Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 1
ved fjernledningen. For å opnå en sikker drift er dyre
og innviklede foranstaltninger nødvendig. På den annen
side er kabelens induktivitet uten betydning seiv ved
de høieste spenninger. Ladeydelsen for en 100 kV
trefasekabel beløper sig pr. kM. til 610 blind kW
d. v. s. for en forholdsvis ringe lengde på 200 kM.
allerede 120000 blind kW. Der blir derfor også ved
1/1-last et betraktelig overskudd over den egentlige
nyttebelastning. Ved hjelp av billige drosselspoler lar
dette sig anvende til en effektiv spenningsregulering
ikke blott av nettet men også av kraftstasjonsgenera
orene. Sistnevnte kan utføres med en vesentlig mindre
magnetisering enn det nu er almindelig.
Begge disse strekkninger har nu altså vært i drift
i ca. 1V2 år og det meddeles at de har funksjonert
meget tilfredsstillende. Man hadde til en begyndelse
noen vanskelighet med oljelekasje fra muffene, men
dette blev dog hurtig rådet bod på.
Erfaringen har vist at i de fleste tilfelle skyldes
kabeldefekter at der har dannet sig gassblærer i isola
sjonen. Disse gassblærer danner sig dels under fabri
kasjonen og dels under driften. En av de viktigste
problemer bestod derfor i at eliminere gassblærene
under fabrikasjonsprosessen og å forhindre dannelse av
gassblærer under driften. Under fabrikasjon er det
vakuum som erholdes i impregneringstanken aldri
fullkomment og impregneringsmassen indeholder gass
arter i opløsning. Videre er kabelen ennu varm når
blybelegget anbringes og den følgende sammentrek
ning har ofte til følge at der danner sig små hulrum
i isolasjonen. Med hensyn til undgåelsen av gassblærer
ved kabelens fremstilling, er det av fundamental betyd
ning at det er mulig ved hulrumskabelen å impregnere
kabelen efter at blybelegget er lagt på. Man kan ved
denne fremgangsmåte anvende laboratoriepumper med
et meget høit vakuum og på denne måte få en langt
mere effektiv impregnering.
Efter at foredragsholderen således hadde klarlagt
at konkurransedyktigheten av kabler versus fjernled
ninger er avhengig av høiden av den spenning inntil
hvilken kabelen driftsikkert kan fremstilles, blev proble
mene ved kabelteknikken drøftet og de forholdsregler
angitt som var nødvendig for å nå målet, nemlig:
Jevn fordeling av det elektriske felt i isolasjonen,
fjernelse av alle luftblærer i kabelen, undgåelse av
beskadigelse ved kortslutninger. En spesiell vanske
lighet danner fremstillingen av passende kabelförbin
delser, Herfor anbefalte taleren vidtgående anvendelse
av maskinarbeide. Han påpekte viktigheten av å for
bedre metoden ved kabelnedleggningen ved hjelp av
spesialmaskineri. Jo større vekten og lengden av kabe
len var som man var istand til å håndtere ved kabel
nedleggningen, desto mindre blev antallet av forbin
delsessteder og desto mindre blev i sin almindelighet
omkostningene ved nedlegningen.
Som nevnt holdes kabelen efter nedlegningen under
oljetrykk, idet dens huie indre kommuniserer med en
rekke oljefyldte beholdere der er anbragt langs kabelen.
Kabelen må altså deles op i en rekke seksjoner der
forbindes med oljetette muffer.
Lengden av kabelseksjonene er avhengig av to
faktorer- for det første av høidevariasjonene i traceen,
idet det naturligvis undgåes at der blir for høit trykk
på enkelte punkter. På den annen side måtte man
på det omhyggeligste studere de love efter hvilke det
flytende kompound beveget sig i den huie kjerne under
ekspansjonen og kontraksjonen. Disse undersøkelser
involverte kompliserte matematiske beregninger. For
hvert kabelavsnitt förefinnes 2 oljetette forbindelses
muffer samt en føde- eller ekspansjonstank, i visse
tilfelle en trykktank. Ved hvert forbindelsespunkt finnes
2 underjordiske kammere.
Som taleren omtalte i slutten av foredraget er man
nu istand til å fabrikere driftssikre trefase kabler for
100 kV. Jording av nulpunktet er overflødig da kabe
len tåler spenningsstigning til linjespenningen på den
ene fase ved jordslutning. Disse kabler kan derfor
uten videre tilknyttes til forhåndenværende 100 kV
fjernledningsnett.
I mange tilfelle turde kablene allerede nu være
konkurransedyktige overfor fjernledninger med samme
spenning, når det dreier sig om godt utnyttede led
ninger, således som det ofte er tilfelle ved den slags
stamledninger. Kabelen seiv består av 2 lag 2.6 mm. kobber
ledere der er viklet på et hårdt spiralkobberbånd som
danner den huie kjerne. Diameteren av denne kabel
er ig mm. Diameteren over kobberet er 31 mm.
Isolasjonen er 18.3 mm. Denne består av 3 sorter
av cellulosepapir. Impregneringsoljen er mineralolje
en smule raere flytende enn den almindeligvis benyttes
for transformatorer. Efter impregnasjonen i fabrikken
og efter prøven, blev oljen fjernet fra hulrummet før
avsendelsen for å undgå deformasjon av blybelegget
der kunne fremkaldes ved temperaturforandringer under
transporten. Kabelen blev derpå sluttelig impregneret
efter nedleggningen. Blybelegget blev beskyttet ved
en hård kobberarmering. På hver side av denne var
der et lag av impregneret papir. Utenpå dette blev
der igjen plasert nok et blybelegg.
I tilknytning til ovenstående generelle bemerkninger
om kabler for høie spenninger, skal hitsettes nogen
oplysninger om den 132 kV enfasekabel der er instal
lert i New York og om hvilken ETT tidligere har
bragt notiser. M. Emanueli, direktør for de bekjendte
italienske Pirelli-kabelverker, har nylig for den franske
institut av elektrotekniske ingeniører holdt et foredrag
om denne kabel. Efter Electrical Times hitsettes endel
data.
Den mest bemerkelsesverdige nyhet ved Pirelli
kabelen består i at den er utstyrt med et hulrum, (hui
kjerne), der under driften holdes oljefyldt ved hjelp av
beholdere plasert med mellemrum langs kabeltraceen.
2 kabler av denne type er for øieblikket i drift i
Amerika, nemlig en i New York der blev tatt i bruk
9. august 1927 og en i Chicago der blev satt i drift Efter fremstillingen av kabelen, blev der foretatt
følgende prøver:
en måned tidligere.
8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
