Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
erfaringer.
100 000 Volts-kabler.
I
No. 1, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
anvende de vanlige, svakt pupiniserte kabelpar, som
vel er helt fyldeslgjørende når det gjelder å overføre
det for talen nødvendige frekvensbånd av 300 til 2400
perioder pr. sekund, men som ikke er istand til å
medta hele det frekvensområde som en naturlig musik
gjengivelse kræver, nemlig 50 til 7 000 perioder pr.
sekund; så musikken har nok sagtens lydt en smule
»tynnn«, spesielt på grunn av manglende styrke i de
dype toner.
triske konsert også ført over kabellinjer til de tyske,
østerrikske og schweiziske kringkastere, og millioner
av radiolyttere i mellemeuropa kunde således sitte
hjemme i sine stuer og følge »Nasjonenes Förbunds
konsert«. Så vidt man vet, blev konserten gunstig
mottat i det store og hele- den blev utført uten noen
somhelst tekniske forstyrrelser, takket være det utmer
kete fjernkabelnett, som jo er langt mindre følsomt
for ytre elektrisk påvirkning enn luftlinjer. Et luftlinje
nett av det omfang som her var nødvendig, vilde
neppe kunne holdes fritt for forstyrrelser så lenge en
slik overføring skulde være — konferer relæsending
her hjemme.
Næste gang noen våger et nytt eksperiment av
samme slags, vil situasjonen i teknisk henseende være
gunstigere. I Tyskland har man allerede nu ca. 1700
km. kabelpar som er spesielt pupinisert og utstyrt med
særskilt egnede forsterkere for musikkoverføring og
om et halvt års tid vil man ha ytterligere 3 000 km.
til, om alt går efter programmet.
På den annen side var selvsagt en konsert som
denne vel så meget av teknisk som av musikalsk
interesse. For det blev nødvendig i stor utstrekning å
Ved V. D. E.s og »Föreningen av tyske elektrici
tetsverkers« sammenkomst i Wien ifjor blev der av
professor Petersen holdt et foredrag om den tekniske
og økonomiske utvikling av høispenningskabelteknikken
som E. T. Z. gjengir et kort utdrag av.
En kraftoverføring over vannet må sies å høre til
sjeldenhetene, men et sådant anlegg er ikke desto mindre
utført som det fremgår av nedenstående illustrasjon.
Det dreier sig naturligvis om et anlegg i Amerika.
Selve kraftledningen er montert på bensintanker, idet
hver kraftledningsstolpe, om man kan benytte denne
betegnelse, hviler på 2 tanker. De flytende tanker
er innbyrdes forbundet og for hver 35 m. forankret på
begge sider til betongblokker. Denne kraftledning le
verer kraft til 6 stk. 100 hk pumper med en spenning
av 2300 Volt.
Professor Petersen bemerket innledningsvis at når
det viser sig å være stigende behov for kabler for
meget høie spenninger, så lar dette sig forklare av
følgende: Den stadige utvidelse av storbyene og indu
stridistriktene og den tiltagende strømtetthet i sådanne
distrikter vanskeliggjør anvendelsen av fjernledninger.
Driftspenninger på 30—35 kV som tidligere blev
anvendt i storbyene er ikke tilslrekkelige for stamled
ninger for forbindelse av storkraftverkene med under
stasjonene. Jo større den energimengde er som över
föres på en ledning jo viktigere blir driftsikkerheten.
Kabler er praktisk talt uberørte av atmosfærisk påvirk
ning, hvilket naturligvis, trods alle fremskridt ikke
nogensinde kan opnåes ved fjernledninger. Hemmende
på anvendelse av kabler virker i første rekke de høie
anleggsomkostninger i sammenligning med fjernled
ninger og nødvendigheten av å anvende en relativt
lav driftspenning. Erfaringer og undersøkelser viser at
prisforskjellen mellem kabler og fjernledninger avtar
med avtagende spenning. Mens man hittil, bortsett
fra enkelte undtagelser, var nødt til å la de 100 kV
fjernledninger stoppe ved utkanten av storbyene og
bygge store overgangsstasjoner for å lede energien
gjennem kabler av lavere spenning til det indre av
byene, kan man med anvendelse av 100 kV kabler
gå med stamledninger umiddelbart til hovedforbruks
punkterne og forenkle driften tilsvarende. Kabler til
låter m.h.t. spenningsfald ved samme ledningstverrsnitt,
en høiere belastning og derfor en bedre utnyttelse, enn
fjernledningene.
Kraftledningen er ca. 1,5 km. lang og som det frem
går av illustrasjonen, plasert i et lukket sund eller kanal.
Metoden vil formodentlig være mindre anvendbar på
steder med høi sjøgang. El.Wld.
Fjernledningens store induktivitet som tiltar med
spenningen, vanskeliggjør regulering. Jo sterkere nettene
er forgrenet desto mere forstyrrende blir den egenskap
Kraftledning over vannet.
Nyheter og*
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
