- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
20

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tysk Elektroteknikk i Japan.
(Efter E. T. Z.)
1930, No. 2
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
lysstrålene på en eksakt måte mot veilegemet. Rett
under lampen får veilegemet lys direkte fra gløde
lampen, skarpt begrenset av kuppelranden, og utenfor
dette område et ved glasskuplens absorbsjon sterkt
forminsket lys, nettop i den sone hvor forsterkningen
er nødvendig. Disse armaturer er imidlertid billige og
har også fått en utstrakt anvendelse.
Siemens Schuckertwerke besluttet i 1922 å bygge
en elektroteknisk fabrikk i Japan sammen med det
japanske selskap Furukawa Denki Kogyo K. K,
Der erhvervedes det fornødne landområde ved sjøen
et stykke fra Yokohama og de forberedende arbeider
igangsattes. Disse bestod i bygning av en kanal inn
fra havet og drenering av det for bebyggelsen bestemte
landområde. Jernkonstruksjoner og maskiner samt alle
driftsinnretninger blev bestilt i Tyskland for at fabrik
ken, som stod under tysk ledelse, skulde være et
mønster på tysk teknikk og arbeide.
Speillysreflekiorene har tross sine lysteknisk gode egen
skaper ikke fått den utbredelse man skulde ha ventet,
vesentlig på grunn av de mangler som beheftet speil
materialet, dels også på grunn av mangler ved den
praktiske utformning av armaturen. Som speilmateriale
anvendes glass forspeilet på baksiden, dels også en sort
porselenscement med speilbelegg (Wiskott-speil). På
grunn av de store temperatur-svingninger og den store
fuktighet de er utsatt for blir holdbarheten liten.
Glassmaterialets skjørhet for lagring og transport
hemmer også anvendelsen.
Da Japan i 1923 blev hjemsøkt av det store jord
skjelv, var allerede mange maskiner og andre anord
ninger ankommet og gikk for en stor del tapt i de
japanske havnelagre. Bygningen seiv var nettop påbe
gynt, således var fundamentene for jernkonstruksjonenes
søiler nettop ferdigstøpte. Ved iakttagelse av de skader
jordskjelvet forårsaket på andre bygninger av såvel
jernkonstruksjoner som jernbeton, fant man ut at
det først og fremst gjaldt å gjøre den nye bygning
motstandsdyktig mot jordskjelv. Det viste sig nemlig
at seiv kraftige jern- og jernbetonbygninger, når de
vesentlig var konstruert med henblikk på loddrett vir
kende belastninger, ikke var motstandsdyktige mot de
ved jordskjelv optredende sidevirkende krefter. På
grunnlag av de innvunne erfaringer blev den nye
fabrikkbygnings fundamenter forbundet med hverandre
således at bygningen kom til å stå på en sammen
hengende fundamentblokk. Jernkonstruksjonene blev
betydelig forsterket og utmuret med jernbeton istedenfor
almindelig teglmur.
For å utjevne de sterke lyspartier på gatelegemet
måtte dypstrålerne forsynes med kupler, hvad igjen
nedsatte belysningen mange procent, samtidig som
vedlikehold og renhold fordyres.
Mirolux-gatebelysningen er konstruktivt lik speillys
reflektoren og minner i utseende meget om efiekt
belysningen.
De er forsynt med en lav glassring som danner
en forlengelse av speilreflektoren. Glassringens lys
spredende ytterflate forhindrer blending, mens inner
flaten uten blending reflekter lysstrålene i stor ut
strålingsvinkel og utjevner den skarpe randbelysning
man ellers vilde fått av det direkte lys fra glødelampen.
Speil reflektoren er her utført av rustfritt Kruppstål
med høiglans-polering og har en sådan form at lam
pens nærmeste partier ikke får en for kraftig bestrå
ling, samtidig som man undgår billedet av lampetråden
på gatelegemet.
Efter jordskjelvsforstyrrelsene skred arbeidet raskt
frem og nye maskiner bestiltes til erstatning for de
tapte og levertes på forholdsvis kort tid, og allerede
i 1924 var arbeidet i gang i de første verksteder. To
år efter var fabrikkomplekset fullt ferdig efter det fast
satte program.
Det omtrent fullstendig polerte speil er næsten
ufølsomt for tilsmusning.
Om enn utviklingen av armaturer for gatebelysning
absolutt ikke er avsluttet, så har man allerede nu
midler nok til å oplyse vore samferdselveier efter de
krav som lokale forhold og trafikkmessige hensyn
stiller.
Anskaffelsesprisen for en god ar
matur utgjør som regel kun en brøk
del av de årlige strøm- og betjenings
utgifter.
Fremfor alt må man være enig
om ikke å anvende gatearmaturer
med synlig glødelampe, som ved sin
blending er en direkte fare for
trafikken.
Tar man tilstrekkelig hensyn til
å opheve blendingen så kan rolig
lysstyrken nedsettes, da det ublen
dede øie også ved liten belysning
beholder sin iakttagelsesevne i langt
høiere grad enn det blendede.
I fig. i sees det samlede fabrikkompleks, hvor der
finnes administrasjonsbygning, støperi, modellsnekkeri,
smie. Til høire sees hovedfabrikkbygningene som be
står av 22 haller av forskjellig høide.
Fig. i.
20

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free