Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 2
fordi det syntes klart at Aker like så lite som Oslo
kunde påregne å få konsesjon på overføring av kraften
idet han henviste til uttalelser herom under Kykkels
rudsaken. Efter en del juridiske betraktninger pekte
han på at grunneierne, som først efter derom fallen
overretsdom i 1925 utstedte skjøtet, hadde tatt forbe
hold om å komme tilbake til saken for så vidt det
skulde vise sig at Aker vedvarende undlot å foreta sig
noe med elven. Advokaten nedla påstand om tilbake
skjøtning av rettighetene.
Advokat Georg Lous, som hadde ordnet med alle eien
domsdokumenter vedrørende disse fossesalg og mange
lignende, bl. a. i Hallingdalselven, i Teigdalen og Ek
singedalen hadde aldri før hørt at der var stillet krav
om kraft, når utbygning ikke hadde funnet sted.
Akers ordfører på den tid kjøpet fant sted, herr
disponent Sigurd Iversen, forklarte kommunens syn på
saken og hevdet at behovet for utbygningen ikke var
inntrådt, men at der var utført målinger, undersøkelser
og planlegninger. Ennu var ikke alle rettigheter i formell
orden og utbygning var ikke besluttet. Hans erfaringer
fra Glommen viste at der trengtes mange års hydrolo
giske undersøkelser — kanskje 1 5 år eller mer — for
å få fullt kjennskap til de vannføringsforhold som måtte
legges til grunn for kommunens utbygningsplaner. In
geniør Kinck uttalte, at der trengtes 6 å 8 års vann
føringsmålinger for å kunne planlegge en utbygning når
man hadde nabovassdrag å sammenligne med. Han
redegjorde i korte trekk for de nu utførte utbygnings
planer med priser og omkostninger. Fallene var gun
stige for Akers kommune, og blandt de aller gunstigste
som kunne skaffes så nær Aker i 1917 —18.
Advokat Kjær Mordt, som førte saken for Akers
kommune hevdet at Hemsila og Juva var innkjøpt som
kraftreserver. Spørsmålet var nu om kommunen hadde
plikt til å bygge ut. Han påstod også at kontraktens
ordlyd måtte legges til grunn i saken. Det forholdt
sig ikke så at Aker hadde lagt sin kraftforsyning over
på andre kraftkilder, for allerede i r 918 var Aker med
på utnyttelsen av Rånåsfos, Det var en spekulasjon
fra grunneiernes side når de forlangte kraft som be
taling fot sine rettigheter, og de måtte ha forstått at
herr Høel ikke kunde binde Akers vannfallspolitikk ved
å angi tidsfrist for utbygningen. Det var et feilsyn at
kommunen intet hadde foretatt sig. Det var foretatt
opmålinger, hydrologiske undersøkelser og planlegnin
gen Menn som advokatene Kjær og Per Rygh samt
ekspedisjonschef — nu fylkesmann Øyen — hadde intet
hatt å bemerke til kontraktene, og det var juridisk
uholdbart at kontrakten var misligholdt. Han hevdet
at hele vassdragssaken vilde rakne op hvis der blev
gitt dom for tilbakeskjøtning og ikke bare for Aker og
Oslo, men for alle de andre kommuner som hadde
kjøpt rettigheter med som he jomhandlede förpliktelser.
Han påstod frifinnelse og tilkjennelse av omkostninger.
Ingeniør Rcestad forklarte sig om de betraktninger
som gjorde sig gjeldende angående kraftspørsmålene i
19 r 7 og 18, dengang spørsmålene om en landsplan
kom op, og dengang kommunenes sociale plikt til å
sørge for kraftforsyningen kom sterkt i forgrunnen.
Dengang blev det fremholdt at østlandsområdets kraft
kilder bare knapt kunde tilfredsstille de beregnede
fremlidige kraftbehov. Man fryktet kraftmangel i distrik
tene omkring Oslofjorden og ventet på nye utbygninger
av kraftkildene.
Han fremholdt at det teknisk sett ikke var nød
vendig å bruke 8—10 år til å planlegge en vassdrags
utbygning av disse dimensjoner. En rekke anlegg var
planlagt og endog fullt utbygget på den halve tid.
Ingeniør Kincks opgave nu i 1929 over Juvas midlere
vannføring var nøiaktig den samme som av Ræstad
angitt allerede i januar 1918,
Advokat Mauritz bemerket bl. a. at det vilde være
en lykke for Aker om hans påstand blev tatt tilfølge.
Saken vilde ikke rakne op, man måtte bare ekspro
priere rettighetene når utbygningen blev aktuell og
kommunen vilde jo gjerne få utløst de brysomme kraft
leveringsbetingelser.
Ingeniør Vaumund redegjorde for forholdene i Oslo
kommunes vassdrag i Hallingdal, hvor en rekke rettig
heter var kjøpt pä lignende betingelser som i Hemsila,
men der var ennu ikke reist noe krav om kraftleve
ranser tross de forløpne 11 år. Han var enig med
Kinck deri, at der trengtes en lang årrekke med ob
servasjoner for å kunne planlegge en rasjonell utbyg
ning av vannfallene.
Som foran nevnt blev Akers kommune frifunnet
for tiden.
I premissene blev av retten uttalt at tiden ansås
ikke nu så langt fremskredet at den oversteg hvad der
var nødvendig for så omfangsrike arbeider som de
nødvendige målinger og undersøkelser idet der hen
vistes til uttalelser fra ingeniørene Kinck, Vaumund og
Bassøe. På den annen side var doramerne enige i
advokat Mauritz prinsipielle syn, at kommunen ikke
etter forgodtbefinnende kunde utsette med utbygningen
på det uvisse. Der måtte være en grense. Der hen
vistes herom også til den overretsdom hvori grunn
eierne tilpliktedes å utstede skjøte, hvor førstvoterende
uttalte: »Jeg kan nemlig ikke forstå kontrakten således
at det helt skulde være overlatt til kjøperen å bestemme,
når selgerne skal få det vederlag som er tilsagt dem.
Så lang tid kan der gå uten at vassdraget bygges ut,
at det vilde ligge utenfor den fornuftige mening med
kontrakten, om selgerne skulde måtte finne sig i å
vente lenger på å få sitt vederlag.«
Til slutt redegjorde ingeniør Bj. Bassøe for sine
arbeider gjennem flere år med undersøkelser i vassdraget
og meddelte, at der under konferanser med opsitterne
aldri var omtalt krav om utbygning innen noen bestemt
frist. Også ingeniør Bassøe mente at der trengtes en
lang årrekke til planlegning.
Under prosedyren fremholdt advokat Mauritz, som
var. grunneiernes advokat, at de tekniske uttalelser
var nødvendige som midler til kontraktens fortolkning.
Det kunde ikke være meningen, at den ene part skulde
kunne utstrekke tiden ubegrenset, Alt tydet på at der
ennu vilde gå lang tid før utbygning vilde bli iverksatt,
både fordi Aker hadde rikelig kraft fta Rånåsfos og
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
