Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blending — Avblending.
Elektrisitetsverkers krav i konkursboer.
Høiesterettsdom.
N. E. F.
No. 2, 1980 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Der har i flere år pågått en rettssak mellem Kris
tiansands elektrisitetsverk og Iveland kommune om
beregningen av de skatter Iveland har rett til å ilegge
elektrisitetsverket for byens kraftanlegg og eiendomraer
i Iveland. Inntekten beregnes nu efter 5 procent av
nettoformuen for anlegg og 2J/2 procent av ledninger.
Herom er begge parter enige, men mens Iveland hevder
at denne beregning også må legges til grunn for å
finne skatteverdien av den strøm som selges utenbys,
mener Kristiansand at det her må beregnes inntektsskatt
av den virkelige nettoinntekt som den forretningsmessig
kan anslås til. Der er nu nylig fait dom ved soren
skriveren i Setesdal i denne sak. Retten har gitt Kris
tiansands elektrisitetsverk medhold i sine påstander.
At ord brukes feilaktig er dagligdags i vårt sprog.
Men enkelte ganger kan misbruken være særlig
graverende. Jeg vil nevne et eksempel herpå i håp om
at det skal bidra til at misbruken utryddes. Der sies:
»han kjørte med blendede lykter«, når der menes av
blendede lykter. Lyset eller lyktene kan ikke blendes.
Det er øiet eller personen som blendes. Man avblender
lyktene eller lyset for ä undgå å blende den møtende.
Så almindelig er den feilaktige bruk av ordet blendigg,
at det har hendt at formannen i en automobilklubb
efter et foredrag som het: »Undgåelse av blending
ved automobilkjøring«, og hvori uttrykkene blending
og avblending blev brukt riktig, uttalte at foredraget
viste hvor viktig det var at blending blev foretatt på
den riktige måte. Da den feilaktige sprogbruk kan
avstedkomme ikke bare forviklinger, men også ulykker,
vil undertegnede henstille til alle som leser Elektro
teknisk Tidsskrift, og som jo burde vite hvad blending
er, at de bistår med utrydningen av den feilaktige
bruk av’ ordet blending når der menes avblending.
Saken Johs. Wahlstrøms konkursbo — Fredrikstad
kommunale Elektrisitetsverk som for Overretten blev
vunnet av sistnevnte, blev av den tapende part appellert
til Høiesterett (se ETT nr, 33 s. 473). Imidlertid har
Wahlstrøms konkursbo nu hevet saken for Høiesterett
som i kjennelse av 19. novbr. iår har beslultet;
I saksomkostninger betaler Johs. Wahlstrøras kon
kursbo innen 2 — to — uker fra kjennelsens forkyn
nelse til Fredrikstad kommunale Elektrisitetsverk og
Frediikstad kommune 250 — to hundre femti — kroner.«
Ingeniør W. R. Blumer nevner i ETT nr. 1 for iår
»ønskekvistens« anvendelse for påvisning av vannårer
og utnyttelsen herav i linjebygningen. Jeg kan i den
anledning oplyse at jeg siden mange år tilbake har
anvendt ønskekvisten med godt resultat for å finne
vannårer ved kraftledningene for nedgravning av jord
plater. Det viser sig ofte at jordplatene er anbragt på
uheldige steder med høi jordmotstand. Vannårene bør
helst søkes i tørt vær, idet man da får påvist de va-
Den 8. oktober 1929 (se Retstidende nr. 50—51,
1929) har Høiesterett stadfestet Bergens Overrets dom
av 25. juli 1927 i sak Den norske Stat og Kvam
kommune mot A/S Bjølvofossen, hvorefter: Panteret
for reguleringsavgifter av vannfall antas bortfalt ifølge
lov 3. juli 1914 § 2 to år efter den dag, da departe
mentets beregning av avgiften förelä, uansett at den
beregnede avgift senere blev nedsatt ved oraregning.
Ved beregning av avgifter efter lov 4. august igir
§12 har departementet adgang til å legge vannkraftens
størrelse, idet den tas i bruk, til grunn — uten hensyn
til senere nedgang; at avgiften fra det tidspunkt er
preskribert, berører ikke denne adgang. avholdt sitt 3. møte i denne sesong den 10. f. m. i
Ingeniørforeningens lokaler. Møtet blev åpnet av for
mannen — direktør Bjerke — som ga ordet til ing.
Ingemann Torp.
Efter å ha omtalt og nærmere beskrevet de for
skjellige ledningssy&temer og ledningstyper, fremviste
herr Torp en utmerket instruktiv film som var optatt
ved A/S Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker,
Oslo. Man fikk følge fabrikasjonen i alle dens faser
gjennem de forskjellige avdelinger, og tilslutt fik man
se nedlegningen av den tidligere i ETT beskrevne
20 kV sjøkabel, Moss—Jeløy. Den overmåte interessante
og lærerike film — som foredragsholderen ledsaget
med orienterende bemerkninger — blev fulgt med stor
opmerksomhet av forsamlingen. (I parentes beraerket
skal forøvrig nevnes at filmen tidligere på kveilen var
I medhold av lov om tilsyn med elektriske anlegg
av 24. mai 1929 nr. 4 og kongelig resolusjon av
4. juli 1929 har Arbeidsdepartementet i skrivelse av
26. november d. å, bestemt:
»I forskrifter for elektriske anlegg« av 17, desember
1919 med tilleggsforskrifter skal § 218, siste ledd,
6. punktum herefter lyde således:
»I krysningsspennet skal anvendes jernraaster med
fundament av beton eller jernbeiongmaster.«
»/ sistnevnte tilfelle må betongen ha en terningfasthet
av minst 180 kg. pr. cm} efter 28 dage.a.
Umiddelbart derefter tilføies:
Forskrifter for elektriske anlegg.
Bergens gruppe
rigste årer. Hj. Mjehtad.
»onskekvisten« og våre kraftledninger
»Saken heves. Lars Berg.
vant skattesaken mot Iveland. Abonnentenes spalte
Kristiansands elektrisitetsverk
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
