Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S/obfäa’e/e^r,,
*2A/r>r>esAyo/er
JZ/pA/oc/e /ecfn/yji
Jnjprc/ansfoht>mdelser
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 3
langte avhengighet mellem signalene, som nærmere
beskrives nedenfor.
Foran transformatoren er innskutt en dempningsmot
stand som også ved besatt strekning holder driftsstrøm
men nede. Som returledning benyttes vekselvis den ene
og den annen skinnestreng som det vil fremgå av fig. 3.
Den i fig. 1 viste sporstrømkrets er ikke direkte
anvendelig for elektriske baner som bruker skinnene
som returledning for driftsstrømmen, da strømmen ikke
kan slippe forbi de isolerte skjøter.
Der må gis strømmen en mulighet for å slippe
forbi skjøtene, hvilket opnås på forskjellig måte efter
som det er nødvendig å benytte begge skinnestrenger
eller kun en skinnestreng i hvert spor som returledning.
Det avgjørende her er driftsstrømmens størrelse og det
maksimale tillatte spenningsfall. Ved tunnelbanen er
p. g. a. de forholdsvis store strømstyrker begge skinner
i hvert spor benyttet som returledning på de 6 lengste
blokkstrekninger, mens der på de 4 kortere strekninger
nærmest Majorstuen og Nationalteatret stasjoner kun
er benyttet 1 skinnestreng. Fig. 2 viser en sporstrøm-
På denne måte undgås ved eventuell beskadigelse av
en isolasjonsskjøt at dette innvirker også på den nær
mestliggende sporstrømkrets, og den optredende for
styrrelse gjør sig straks merkbar ved at blokkrelæet
faller ned og legger vedkommende blokksignal på
»stop«. En beskadiget isolasjonsskjøt vil nemlig bevirke
kortslutning av en av de to sammenstøtende sporstrøm
kretser.
Den nødvendige faseforskyvning som må bestå
mellem strømmene i motorrelæets viklinger for at dette
skal virke, opstår p. g. a. tåpene i impedansforbindel
sene, skinnene og ballasten.
For de strekningers vedkommende som er ulen
impedansforbindelser, er faseforskyvningen meget liten,
men økes ved at den nevnte beskyttelsestransformator
for relæviklingen er utformet som drosselspole, idet
den er dimensjonert for en forholdsvis høi tomgangs
strøm.
krets slik som den er utført hvor begge skinner fører
returstrøm. Ved hver ende av blokkstrekningen er inn
bygget impedansforbindelser som kun har liten ohmsk
motstand og derfor byr likestrømmen (returstrømmen)
en uhindret gjennemgang, mens blokkvekselstrømmen
møter en høi induktiv motstand og vanskelig slipper
igjennem. Impedansforbindelsene består av en lamellert
jernkjerne forsynt med en kobberstavvikling av stort
tverrsnitt og få vindinger. Viklingens ender er tilkoblet
skinnene slik at den virker som drosselspole for den
på skinnene hvilende vekselspenning. Miden av spolent
er forbundet med midten av nærmestliggende blokk
streknings impedansspole. Returstrømmen flyter nu fra
begge skinner inn i spolen, over midtforbindelsen til
næste spole og så videre i skinnene. En betingelse
for at disse impedansforbindelser skal virke efter sin
hensikt er at returstrømmene er likelig fordelt på begge
skinner. Er de ikke det, vil ikke de i de to spole
halvdeler forårsakede elektromagnetiske felter opheve
hverandre og drosselvirkningen forstyrres. Impedans
spolene er innbygget i jernkasser som ligger nedsenket
i banelegemet mellem skinnene og dekket av rifleplater.
En sporstrømkrets hvori kun den ene skinne fører re
turstrøm er vist i fig. 3. For å undgå at den del av
returstrømmen, som her vil gå gjennem den annen
skinne over transformator- og relævikling, skal beska
dige relæviklingen, er der mellem denne og sporet inn
koblet en beskyttelsestransformator med spesiell isola
sjon og kraftig dimensjonert vikling på sporsiden.
Fig. 3-
Fig. 2.
Fig. 4 viser de isolerte skinneskjøter og tilkoblingen
til skinnene av relæ- og transformatorledningene.
Fig. 4.
Den anvendte kobling av signaler og sporstrøra
kredser er vist i fig. 5. Blokktransformatoren får sin
strøm gjennem blokk-fødeledningen fra lysnettet.
28
2$/øJtfoc/e , r>o
3/o/rfrans/omjcr/or 2/o/rre/tp (J) \ .... .
li ;; JxrmpnmpmohfonJ 7ra^sf.
\ i ] k HesÅryHr/seinfot-dand’
__ /If/olrsYrSm (
ixr’’.:: V .. • xg^-r
Blank hatter- |
/ hote!
t zszx
JS/ok/ode /edning
<vvww 3/okfransforjvo/or S/oUre/ce ® - y **
J wvi Spordlt/ing
J>etmpn/npsmo/s/and
%/oksJröm _
i "80/lastens ’’
Y"fnolstorfd L ?
JnjpedansfoH»ndelser
s irirtne fk/ote/fdnmg)
L/kereHer - f j
J/Qsjor?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
