Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sikringsautomater.
’« *
1 Jr—H 1
ifer-Hr
i —i
1 1 1
U a
No. 6, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ved en korrosjonsprøve. Den mekaniske styrke av
de forskjellige deler vil bli prøvet ved hjelp av sær
skilt konstruerte mekaniske prøveapparater, av hvil
ke forskjellige utførelser föreligger, som ennu vil
bli ytterligere uteksperimentert.
tet istedetfor en patron, samt sokkelautomatene, som
er selvstendige små apparater, noe større enn et sik
ringselement, Støpselautomatene har vi gjort meget
dårlige erfaringer med, og det må for tiden ansees
for en uløselig opgave å utføre en støpselautomat,
endog bare tilnærmelsesvis så pålitelig som en smel
tesikring, på grunn av at plassen er så begrenset.
Vi akter derfor foreløbig ikke mere å prøve støpsel
automater. Sokkelautomatene kan derimot utføres
betydelig mere pålitelige, særlig for de mindre
strømstyrker. De fleste sokkelautoraater har imid
lertid fremdeles en meget vesentlig feil, nemlig at
de er for lite selektive. Der må således foran en
automat for 6 A stå en sikring på minst 25 A og
foran en 10 A og 15 A automat må sikringsstørrelsen
være minst 35 A. Er sikringene mindre, vil de ved
kortslutning i de fleste tilfelle smelte av uten at
automaten løser ut. Dette gjør selvfølgelig autoraa
tene helt uanvendelige hos oss, hvpr rekkefølgen av
to sikringer, resp. av automat og sikring, ofte er 6
og 10 A eller 6 resp. 10 og 15 A, og kun meget sjel
den 6 og 25 A eller 10 og 35 A. Vi har derfor stillet
som betingelse at ved kortslutning av en 6 A auto
mat skal en 15 A sikring som er innkoblet foran
automaten ikke smelte av, hvilket også er opnådd
ved enkelte fabrikata. Derimot vil større automater
enn for 6 A foreløbig ikke bli tillatt. På IFK’s møte
blev også behandelt forskrifter for automatbrytere,
og man fant at de nuværende VDE forskrifter, hvor
efter de fleste automatbrytere for tiden er bygget,
på flere punkter ikke var helt tilfredsstillende. Av
stor betydning er det å kjenne de kortslutningsstrøm
styrker, som kan optre i almindelige husinstallasjo
ner, og der var i den anledning av Hollands repre
sentant foretatt endel oscillografiske undersøkelser.
Forsøkene utførtes på en installasjon som befant sig
i nærheten av en normal nettransforraatorstasjon.
Der var her opstillet 2 stkr, 200 kVA transformatorer
med en primærspenning av 5000 V og en sekundær
spenning av 220/127 V (kortslutningsspenning ca.
3%). Installasjonen var forbundet med transforraa
torstasjonen ved hjelp av 20 ra. 3 X 50 ram2 forde
lingskabel og 8,5 m. 3 X 6 ram2 tilførselskabel. Kort
slutningene foretokes ved fordelingstavlen, like efter
raåleren, og de optatte oscillogrammer viser kort
slutningsstrømstyrker raellem 1050 og 1320 A (ef
fektiv). Der var herunder innsatt 60 A sikringer,
men disse sraeltet så hurtig at man øiensynlig ikke
nådde op i den stasjonære kortslutningsstrømstyrke.
Ora enn disse forsøk ikke er så fullstendige at man
med sikkerhet kan bygge på dem, så viser de i et
hvert fall at der seiv på almindelige husinstallasjo
ner kan optre betraktelige kortslutningsstrømstyr
ker, som sikringsautomatene selvfølgelig må kunne
mestre. Disse undersøkelser vil nu bli fortsatt også
i et par andre land for at man kan få et mere rik
holdig materiale å bygge på. Spørsmålet om kort
slutningsstrømraens størrelse er nemlig avgjørende
for fastsettelsen av den strømstyrke automatene skal
prøves med. De tyske VDE forskrifter forlanger bare
Disse er beregnet på å erstatte smeltesikringer i
husinstallasjoner og virker som almindelige maksi
raalbrytere. De har vært frerostillet i flere år og har
allerede funnet stor utbredelse, spesielt i Tyskland.
Her hos oss har vi forholdt oss reserverte overfor
disse sikringsautomater, idet vi fant, at når man
innførte noe nytt, så burde dette være minst like så
godt som det det var bestemt til å avløse, hvilket
iraidlertid hittil ikke har vært tilfelle. Vi har i de
siste 4 år foretatt stadige prøver med de forskjellige
eksisterende fabrikata av sikringsautomater, som i
løpet av denne tid er blitt betraktelig forbedret. Til
å begynne med forekora det ikke sjelden, at auto
matene overbodet ikke løste ut ved overbelastning
eller også løste de først ut ved 8—10 ganger for høi
strømstyrke. En annen ulempe hadde automatene
også derved, at de fait ut ved plutselige strørastøt,
som f. eks. kan opstå når en vippe trer i funksjon.
Denne mangel blev derefter avhjulpet, men så blev
automatene igjen for trege ved kortslutning. Dess
uten forekommer det at enkelte automater larmer
meget sterkt, hvilket også gjør dem helt uanvende
lige. Man har to typer av automater, de såkalte
støpselautomater, som skrues inn i sikringselemen-
Fig. 12. Berøringssikkerhet prøves for alt installasjonsmateriell
ved hjelp av denne »prøvefingert.
75
| \ 5niit a-a. öniJi S-t>
/’røvefitzyer
/’faa-l t ’nyin.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
