Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
H. Grosch.
Installasjonsvesen.
Er kjøkkener tørre eller fuktige rum?
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 6
I det foranstående er kun i store trekk omtalt de
viktigste forandringer, som de nye forskrifter vil
medføre, og som fabrikanter og forhandlere alle
rede nu bør ta hensyn til. Forøvrig henvises til de
spesielle forskrifter som for sikringers, stikkontak
ters og hrytcres vedkommende har vært offentlig
gjort i ETT nr. 14, 15 og 16 for 1929. Disse vil ora
noen tid også utkomme i særtrykk. Forskrifter for
lampeholdere og sikringsautomater föreligger ennu
ikke, da en rekke undersøkelser og prøver først skal
foretas.
en prøvestrømstyrkc av 350 A, hvilket efter det som
hittil föreligger synes å være alt for lite. I IFK for
skriftene var foreslått en prøvestrøra av 1500 A,
hvilket imidlertid muligens igjen er for meget, i et
hvert fall vil ingen av de nu eksisterende automater
greie en sådan prøve. Inntil de forskjellige spørs
mål er klarlagt og spesielt automatenes selektivitet
forbedret, vil vi kun tillate sokkelaatomaten for 6 A
og kun under fomtsetning av at disse kan opsettes
efter en 15 A sikring. Det forlanges selvfølgelig og
så at de er mekanisk solid utført, hvorfor papp
kapsler ikke vil bli tillatt.
Bestemmelsen om at kjøkkener skal henregnes til
»fuktige* rum er et eksempel på det nettop anførte.
Dengang da hele kjøkkenets elektriske utstyr innskren
ket sig til en lampe i taket med tilhørende bryter
kunde bestemmelsen forsvares, og dengang blev den
også oprettholdt. Jeg erindrer således for en 15 —20
år tilbake at kjøkkener blev installert med vulc. led
ning på sneller og halvvanntett holder. Siden da er
imidlertid utviklingen gått frem med kjempeskritt, og
en kjøkkeninstallasjon i overensstemmelse med de for
fuktige rum gjeldende forskrifter vilde nu være en
uhyrlighet. Av den grunn er det selvsagt heller ingen
som fremkommer med et sådant forlangende.
I et innlegg i ETT nr. 33, 1929 fremholdt jeg
bl. a. at »bestemmelsen om at kjøkkener skal henregnes
til fuktige rum bør forandres, idet der vel neppe i et
eneste kjøkken er trukket den fulle forskriftsmessige kon
sekvens av denne bestemmelse*.
Dette forslag — og særlig den noe kortfattede be
grunnelse — har foranlediget et innlegg i ETT nr. 35,
1929 fra hr. ing. Ingemann Torp, hvori han fremholder
at hvis et sådant resonnement skulde finne medhold,
»vilde alle givne forskrifter meget hurtig bli illusorisk,
og konsekvensene herav bli de merkeligste. På den
måte vilde man kunne tvinge tilside berettigede lov
paragrafer som ikke passet en«. Bestemmelsen står der imidlertid og bør derfor ut
fra det ovenfor anførte resonnement snarest mulig
forandres.
La mig straks villig innrømme at hvis man virkelig
kunde tvinge tilside berettigede lovparagrafer bare ved
ganske enkelt å sabotere disse, da kunde man i sann
het ha rett til å betegne forholdet som meget merkelig.
Men ennu merkeligere vilde jeg, i sådanne tilfelle,
betegne de lovgivende og kontrollerende myndigheters
optreden, Jeg tror dog at hr. ing. Ingemann Torp’s
egen erfaring vil tilsi ham at det ikke er noen fare
for en sådan eventualitet.
Det har aldri — som herr ing. Ingemann Torp
formoder — vært min mening at förändringen skulde
bestå deri at man ganske enkelt herefter henregner
kjøkkener til »tørre* rum, Jeg formoder at det enkleste
vil være å fastslå hvilke ledningssysteraer som er tillatt
og hvilke ikke. Formentlig må der også foretas en
gradering — som forresten antydet av ing. Grosch i et
innlegg fornylig, hvori han skjeiner mellem kjøkkener
med og uten gass.
På den annen side er det klart at alle forskrifter
i tidens løp blir foreldet, og at ens mening om hvor
vidt en lovparagraf er berettiget eller ikke forandres
efler hvert som utviklingen skrider frem. Forskriftene
må derfor — som også skjedd — fra tid til annen
revideres for å komme i overensstemmelse med det
praktiske liv. Det ligger i sakens egen natur at der
derfor i den tid som hengår mellem hver revisjon av
forskriftene må dispenseres fra enkelte bestemmelser,
idet dette er den eneste måte hvorpå nye metoder og
teorier kan bli prøvet. Det er imidlertid i høi grad
påkrevet at nye utførelsesmåter, som har fått praktisk
hevd, snarest mulig får sin offisielle stadfestelse i for
skriftene. Likeledes bør betemmelser som utviklingen
har gjort overflødige, eller erfaringen har vist ikke er
hensiktsmessige eller nødvendige å oprettholde, snarest
mulig utgå eller forandres, idet enhver bestemmelse
som kun eksisterer på papiret gjør installatører og
kontrollører usikre og lett forvakler det hele.
Uten ved denne anledning å gå formeget i detalj
vil jeg bare nevne at røranlegg — og spesielt skjulte
sådanne — absolutt burde forbys på kjøkkener. Damp
fra kokekarrene trekker inn gjennem røråpningene som
gjennem en ventil og forplanter sig fra kjøkkenet til
hele installasjonen. Likeledes bør alle lampearma
turer i nærheten av jordede apparater, vann, vask o. 1.
utføres av isolermateriell.
Hr. Ingemann Torp antyder at Statens og NEVF’s
forskrifter for mange punkters vedkommende avviker
fra hverandre, bl. a. i dette spørsmål hvor man efter
Statens forskrifter står fritt.
Av forordet i NEVF’s forskrifter fremgår at disse
forskrifter utfyller Statens forskrifter, og således vel
nærmest kan karakteriseres som en detaljert utgave av
samme. For prinsipielle punkters vedkommende er de
da selvsagt i overensstemmelse med hverandre, og
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
