Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 6. 25. februar 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sign. K. Mørch.
Sarpsborg 9. februar 1930.
W. R. Blumer.
*
Oslo, 13. februar 1930.
No. 6, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Noe presisjonsinstrument vil den i hvert fall aldri
bli, og f, eks. å anvende den for påpekning av strøm
lekasje i kabler må sies å være en mindre begrunnet
metode, videnskabelig sett. A.
Når en person går med ønskekvisten danner krop
pen, armene og kvisten en ringledning, og det fore
kommer mig da også å være sannsynlighet for at denne
ringledning påvirkes når man kommer over et strøm
førende felt. Hvorledes elektrisk påvirkning ytrer sig
i organisk materiale er jo allerede påvist av Volta.
I anledning direktør Borthens innlegg i ETT nr. 3
s. 35 må jeg erkjenne at jeg kun en gang har syslet
med ønskekvisten, men jeg fik den ikke til å virke.
Mitt forsøk blev riktignok utført under de elektriske
ledninger i en leilighet (lampepunktet). Jeg skulde dog
ha lyst til ved leilighet å lære denne sortekunst av
direktør Borthen. Jeg har alltid trodd at der måtte
finnes en elektrisk forklaring på fenomenet, men be
viset har vi jo ikke før ønskekvistmannen kan erstattes
av et instrument.
Når ønskekvisten holdes riktig er den et overordent
lig fintfølende apparat der registrerer store utslag for
den ubetydeligste muskeltrekning.
Ingeniør Borthens bemerkninger viser at han intét
forstår av det hele, ti kunsten er nettop at man ikke
skal påvirke kvisten. At denne kan manipuleres med,
og lett kan manipuleres med, ligger i hele naturen av
et så fintfølende apparat. (Det er således visst meget
lett å »manipulere« med jordskjelvs-registreringsappa
rater, men jeg har aldri hørt det påståt, at de av denne
grunn skulde være humbug.)
Kan jeg skaffe noen oplysninger om resultatene av det
arbeide som i Tyskland er nedlagt for å utforske ønske
kvisten, skal jeg senere få lov å komme tilbake til saken. Kan jeg være Dem til tjeneste med ytterligere
oplysninger, skal det være mig en glede.«
Jeg oversendte nylig til disponent Mørch, Torp
Brug, Fredrikstad, de tre innlegg i ETT nr. x, 2 og 3,
da, efter hvad jeg hadde hørt omtale, ing, Mørch kunde
bruke ønskevisten. Jeg mottok i den anledning fra
ham et brev datert 5. 2. 30 som jeg med hans tillå
telse gjengir nedenfor.
»Det er riktig, hvad der er blitt Dem meddelt, at
jeg har syslet endel med ønskekvisten, og jeg er meget
interessert i alt hvad denne angår. Jeg vil langt fra
utgi mig for noen ekspert på området, men jeg kan
dog påta mig å påvise enhver noenlunde rikelig vann
åre der ikke ligger altfor dypt.
I tilslutning til ingeniør Blumer’s artikler om ønske
kvisten kan det kanskje være av interesse å oplyse at
det ved fire anledninger er lykkes mig å påvise vann
årer ved hjelp av ønskekvisten.
Det første tilfelle var i Vestre Aker hvor jeg om
sommeren 1918 ved hjelp av en bjerkekvist fanten
vannåre i et lerelag som lå under et 2V2 meter tykt
lag av sand. Terrengforholdene var her sådan at lokal
kjente folk fremholdt at det var ikke tale om å finne
vann på dette sted. Senere har jeg et annet sted i
Aker påvist varig vannåre, likeså på to steder i Øst
fold. På disse tre siste steder lå dog vannåren bety
delig nærmere dagen. I to tilfelle brukte jeg bjerke
kvist, og de to andre ganger hadde jeg seljekvister.
Det bemerkes at der ikke fantes elektriske anlegg av
noen art nærmere enn ca, Vs km.
Kvisten gjør — ialfall for mig — kraftig utslag
dersom jeg går under ledninger der fører høispent
elektrisk strøm. Dette skulde synes å være bevis for
at de krefter der gir sig utslag er av elektrisk natur.
Ser man det ut fra dette synspunkt, forekommer prin
sippet for fenomenet mig å være relativt lett förklarlig.
Jorden er jo en magnetisk kule der er påvirket av
solens kraftfelt, og dens overflate består av stoffer med
høist forskjellig elektrisk ledningsevne. Det forekommer
mjg da som høist sannsynlig, at der i jordskorpen op
står elektriske strømmer der hovedsakelig følger de veier
der har størst ledningsevne, f. eks. malmforekomster,
vannårer etc.
Verdenskraftkonferansens seksjonsmøte i Tokio 29. oktober—7. november 1929.
gassturbiner anvendt i større enheter, likesom utnyttelsen
av exhaustgasser blev behandlet.
Møtet blev åpnet i den japanske stortingsbygning
under forsæte av prins Yasuhito av Chichibu.
Avd. Rasjonalisering og økonomisk administrasjon av
elektriske kraftverker. Der blev hevdet ønskeligheten
av at elektrisitets statistikken blev organisert internasjo
nalt, på samme måte som den av W. P. C. foranstaltede
statistikk over kraftkilder, likeså blev der fra et enkelt
hold hevdet ønskeligheten av internasjonal rasjonali
sering av kraftoverføringsanlegg. Dette arbeide forbe
redes imidlertid allerede av den internasjonale elektro
tekniske kommisjon i samarbeide med W. P. C.
Resultatet av forhandlingene i de forskjellige grupper
er i korhet følgende:
Avd. Samarbeidet mellem elektrisk kraft produsert
ved varme og ved vannkraft. Hovedinteressen samlet
sig om spørsmålet toppbelastninger, hvor der særlig
fra japansk hold blev hevdet at varmekraftcentraler
var det beste middel til å møte toppbelastningene med.
Avd. Dieselmotorer. Diskussionen dreiet sig om to
takts kontra fire-takts motorer. Økning av maskin
hastigheten blev ansett som ønskverdig. Innen samme
gruppe blev også omtalt nødvendigheten av å søke
Avd. Bedre effektivitet i kraftproduksjofien. De frem
lagte rapporter omhandlet vidt forskjellige emner, sa
Hj. Smith-Isaksen.
79
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0109.html
