- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
81

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

John W. Lieb,
visepresident i New York Edi-
son Company, er nylig avgått
ved døden. Lieb var født 1860
og blev allerede i 1883 sendt
til Milano — for — som Edisons
representant, å forestå utbyg-
ningen av dette første kraft-
anlegg i Europa. Efter utbyg-
ningen fortsatte Lieb som chef
for elektrisitetsverket til han i
1894 blev kalt tilbake til
Guido Semenza
døde den 7. november 1929
Han var født i London 1868
av italienske foreldre. Efter å
være utdannet i Milano og
Liege blev han, 27 år gammel,
ansatt ved elektrisitetsverket i
Milano, hvor han i 1898 bygget
den første trefase-kraftover-
føring for 17 kV fra vann-
kraftanlegget i Paderno. Se-
menza var antagelig den første
J. G. Bellaar Spruyt
avgikk ved døden den 13. de-
sember 1929. Med ham har
den hollandske elektrisitets-
verksdrift tapt en av sine største
menn og skapere, idet det var
Bellaar Spruyt som, i 1909,
tok initiativet til å utnytte ener-
gien fra grubene ved Limburg.
De metoder han da angav var
for en stor del nye og krevet
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
1930, No. 6
London Electric Supply Co. blev dannet i 1887 med
en kapital av ca. 18 mill. kroner, Dengang var gene
ratorer på 500 hk. og spenninger på 1000 V. ansett
som meget høie, men den 24 år gamle dristige ingeniør
fikk gjennemført aggregater på 1500 hk. og en spenning
på 10000 V. for systemet (1891), idet hans konstruk
sjoner blev knesatt til tross for sterk motstand. Flere
av kablene er ennu i drift. Denne triumf fastslo
Ferranti’s navn som et av de betydeligste i branchen.
Hans fabrikker blev i 1895 henlagt til Hollinwood
nær Manchester og de beskjeftiger nu ca. 7000 mann.
Mens Ferranti først og fremst var den store kon
struktør og til det siste personlig beregnet sine maskiner,
f. eks. transformatorer og måleinstrumenter, viste han
sig også å være en administrator og finansier av rang.
Fabrikkene er mønstre på rasjonalisering og gode
arbeidsforhold for arbeidere og funksjonærer, som alle
så op til chefen med aktelse og hengivenhet, Hans
arbeidsdag var til det siste fra kl. 8 til 17.
New York, hvor han snart avanserte til visepresident.
Under sitt utenlandsophold hadde han forstått å til
egne sig egenskaper som gjorde ham spesielt skikket
som delegert ved det internasjonale samarbeide på det
elektrotekniske arbeidsfelt.
Lieb karakteriseres som en genial, etusiastisk og
grundig mann med et klart og sundt syn på de saker
han behandlet.
Da Ferranti blev valgt til president for I. E. E. i
1911 sa han i sitt tiltredelses-foredrag bl. a.:
»Det er av fundamental betydning at kullenergien
må bli omdannet til elektrisk energi i så få stasjoner
som mulig og i en form som er mest mulig brukbar
til alle formål, for alle våre energibehov, — i en form
som minst mulig kan misbrukes og forårsake tap. Vi
må derfor trekke den slutning at den komplette og
endelige løsning av spørsmålet ligger i utnyttelse av
all kull som vi benytter til varme og kraft på denne
måte i et fåtall stasjoner. Hele vårt behov for lys,
kraft, varme m. m. må kunne tilfredsstilles ved et
elektrisk system for hele landet. Alt hvad brensel gjør
kan elektrisiteten som mellemledd gjøre bedre.« som anviste muligheten av å bruke de såkaldte bære
master, og han har også på andre måter gjort verdi
fulle innsatser i kraftledningsbygningens utvikling, og
har planlagt en vesentlig del av Nord-Italia’s elek
trifisering.
Som stifter og mangeårig ordfører i Associazione
Elettrotecnica Italiana og i flere år ordfører i Inter
national Electrotecnical Commission (I. E. C.) er Semenza
kanskje bedst kjent i de internasjonale elektrotekniske
kretser.
en veldig energi og en stor
organisatorisk evne til gjennemførelsen, men Bellaar
Spruyt klarte opgaven, og fikk også mange andre
viktige landsopgaver å utføre. Bellaar Spruyt er
kanskje mest kjendt i utlandet som ordfører for den
hollandske Elektrisitetsverksforening og som medlem av
verdenskraftkonferansens hollandske komité, og var
meget interessert i det internasjonale samarbeide for
kontroll og prøvning av elektrisk materiell. Der for
beredes i Holland utgivelse av et minneskrift for å
hedre avdøde.
Rio de Janeiro og Barcelona og innehadde stillinger
som avdelingsingeniør, konsulent og chefingeniør for
81
Direktør Olaf Eckbo fylte 50 år den 15. ds.
Efter artium fikk ing. Eckbo
sin tekniske utdannelse ved
Kristiania Tekniske Skole og høi-
i •j «seb|h
k skolen i Charlottenburg. Efter et
B år hos Westinghouse i Manchester
B reiste han til Amerika hvor han
B i 1904 fikk stilling hos den
b kjente konsulent og finansmann
’ for kraftanlegg Dr. F
. S. Pearson.
Ingeniør Eckbo var forbundet
med Dr. Pearson’s interesser inn-
til 1917 i New Y
ork, Wmnipeg,
Jmk
& ’*#
38w
jpS&a» V51

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free