Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i) Rx / = o da er bare statisk misbalanse (enkeltkraft
Q) for hånden.
i. De maskiner i hvilke svingningsmidtpunktet av
Akimoffraaskinen.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 7
såkalte tyngdepunktvekt, som også idag delvis blir
benyttet, og på hvilken den statiske misbalanse med
største ømfintlighet kan bli opdaget og utlignet.
Da vil tyngdepunktet for hver enkelt skive ifølge
material- og bearbeidelsesfeil som før förutsatt ikke
ligge på aksen, men eksentrisk lagret i en vilkårlig
retning. Ved rotasjon av legemet vil der altså angripe
vilkårlig rettede og vilkårlig store krefter Ci og Ca,
Efter mekanikkens lover, som jeg her ikke vil gå nær
mere inn på kan vi addere alle disse krefter geometrisk.
I tidens løp kom man imidlertid til den kunnskap
at en rotor på ingen måte kunde betrakles som full
kommen efter statisk utbalansering, ti nok en blivende
feil gjorde sig merkbar på en ubehagelig måte under
drift. Meget snart kom der fra praktisk hold den for
dring, og det med eftertrykk, å tilstrebe den fullkomne
masseutlingning ved en såkalt dynamisk efterbalansering.
Opgaven skulde derefter bli å bygge en dynamisk
utbalanseringsmaskin (det i fig. 2 bekjente kreftepar
F hvor den dynamiske misbalanse skulde utlignes
så nøiaktig som mulig ved et tilsvarende motkrefte
par (ved dannelse av motvekt).
Alle slike maskiner hviler på den basis at der blir
dannet et svingningssystem, hvis hoveddel dannes
av rotoren med tilhørende lager og hvis fjæring blir
opnådd ved elastisk avstøtning av lagerne.
En stor ømfintlighet opstår da hvis de målinger
som tjener til å efterspore det dynamiske moment blir
fastsatt ved en hastighet som er lik med de egensving
ninger som danner svingningssystemet i maskinen. Der
opstår da den såkalte resonanstilstand, da som allerede
bekjent meget små krefter er tilstrekkelige til å frem
bringe store utslag og derfor avsløringen av forelig
gende feil optrer med vidtgående ømfintlighet. Jeg
er allerede nu med vilje gått meget utførlig frem for
å forklare konstruksjonen av et sådant svingnings
system, da det samme prinsip også kommer til anven
delse ved de mest moderne og ømfintlige utbalanse
ringsmaskiner.
Herved opstår som enhver lett kan overbevise sig om,
fig. 2, et kreftepar av størrelse og en enkelt
kraft Q. Man pleier i almindelighet å kalle enkelt
kraften Q, statisk misbalanse og krefteparret Fy<l dy
namisk misbalanse. Vi må dog være klar over at denne
forskjell ikke er annet enn teoretisk abstraksjon; for
som vi ser av det foreliggende tilfelle, er det det al
mindelige at statisk og dynamisk misbalanse er samtidig
for hånden, og lar sig praktisk ikke sä lett skille fra
hverandre som vi kan gjøre det på papiret. Visstnok
kan to særtilfelle forekomme og det er:
Av de forskjellige maksiner for dynamisk utbalan
sering er der hovedsakelig to store grupper som bør
nevnes:
2) <2 = o da er bare dynamisk misbalanse (krefteparret
for hånden.
Imidlertid er dette to meget sjeldne tilfelle, og i
almindelighet vil vi finne begge sorter av misbalanse på
en gang.
prøvestykket og det ved dens fjæring dannede
svingningssystem ligger fast. Disse maskiner finnes
hovedsakelig i Amerika og er representert ved
Det er imidlertid først den nye tid blitt kjent med.
1 begynnelsen av utbalanseringsteknikken kjente man
ikke den dynamiske misbalanse hvad der også er lett
förklarlig, da den overbodet ikke gjør sig merkbar ved
legemer i ro og først opstår ved legemer under rotasjon.
Den statiske misbalanse derimot har allerede lenge vært
kjent; ti den eldste kunnskap er at ved utbalanserte
legemer må det samlede tyngdepunkt ligge i omdrei
ningsaksen. Feilen av en tyngdepunkteksentrisitet gjør
sig jo også merkbar ved legemer i ro. Hvis man nemlig
lagrer legemet meget lett som f. eks på egger så dreier,
dette sig så lenge til tyngdepunktet ligger loddrett
under omdreiningsaksen.
2. De maskiner i hvilke svingningsmidtpunktet ikke
ligger fast, men kan innstilles fritt efter omdrei
ningsaksen. Dette prinsip, som jeg her ikke vil
gå nærmere inn på, var hovedsakelig brukt i
Tyskland for ikke lenge siden og er kjent under
I det hele tatt lar det sig si om de dynamiske
efterbalanseringer, at der med den første gruppe (fast
svingningsmidtpunkt) i det minste kan opnås noenlunde
brukbare resultater, mens der med den annen gruppe
med fritt innstillet svingningsmidtpunkt opnåes rent
empiriske resultater.
Det er av den grunn förklarlig at disse feil allerede
tidlig blev kjent og at de riktige midler til deres fjer
nelse kunde bli valgt i form av diverse statiske ut
balanseringsmetoder. Alle disse statiske balansemetoder
går ut på å fjerne de på legeraet synlige dreiemomenter
ved å anbringe tilsvarende motvekter. Beliggenheten
av den statiske misbalanse kunde lett bli fastsatt ved
avrulning pä linjaler, og da kom man senere til den
Men det blev straks klart at man i praksis fordret
en maskin, som gjorde det mulig ved en almindelig
arbeidsmetode å fjerne den statiske og dynamiske
misbalanse. Det første utkast til en sådan maskin
skyldes den ovenfor nevnte amerikaner Akimoff, som
avledet sin maskin fra en såkalt »forbunnsmaskin«.
Denne tillåter, om ikke aldeles nøiaktig, så dog efter-
navnet »AEG-prinsippeU.
Fig. 2.
88
5 s
\ ’p
’if* \ _
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
