Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvem var Chatterton,
opfinneren av Chatterton-Compound? Bøker og- Tidsskrifter.
Ny patentert turbinregulator
for mindre elektriske anlegg.
vist at den var riktig.
No. 7, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Chatterton-Compound er som bekjent en slags iso
lasjonsstoff som benyttes meget på det elektriske om
råde — skjønt i de senere år kanskje i mindre omfang.
Et av de viktigste anvendelsesområder er isolasjon av
sterkstrømledninger.
Porzellanisolatoren und Isolatorenporzellan.
Ingeniörvetenskapsakademiens Handlinger nr. 90. Av
professor Sten Veländer, Stockholm.
Spørsmålet fjernledningsisolatorer har til stadighet
bragt mangen driftsingeniør grå hår og bekymringer.
Tross samvittighetsfulle overveielser ved anskaffelsen og
uten hensyn til anskafifelsesomkostningene har fjern
ledningsisolatorene alltid vært anleggets mest sårbare
punkt. Utallige har de teoretiske avhandlinger og de
praktiske driftsopgaver ned igjennem tidene vært og
og like motstridende i sine slutninger. Fabrikantene,
som burde tatt ledelsen i løsningen av disse problemer,
har mere eller mindre bevisst vesentlig søkt å finne
noe iøinefallende nytt som i reklamens tjeneste kunde
utpeke deres fabrikat som det eneste saliggjørende
likeoverfor den nærmest usakkyndige kjøper. Dette kunde
så meget tryggere gjøres som feilen oftest først lot sig
konstatere efter fem år eller mer, ved hvilken tid al
likevel fabrikken vilde ha funnet op noe ennu nyere
og teoretisk ennu mer ufeilbart.
Mange vil vel allerede engang ha spurt sig seiv:
Hvem var egentlig denne Chatterton, hvis opfinnelse
bærer hans eget navn?
I kabeltelegrafiens første tid arbeidet Chatterton
som kjemiker ved et firma som leverte kablene for
mange telegraflinjer. Denne fabrik fremstillet som
spesialitet kabel egnet for telegrafi over store avstander
og som derfor måtte være særlig godt isolert. Chatter
ton hadde den opgave å utprøve forskjellige isolerende
stoffer for på denne måte å få en særlig art meget
godt isolasjonsmateriale.
Denne substans som er blitt så kjent under navnet
Chatterton-Compound, er et av resultatene. av hans
forsøk. Det blev første gang benyttet i
ved konstruksjonen av den første trans-Atlantik telegraf
kabel. Denne kabel blev lagt i året 1857—58. Siden
den tid er Chaterton-Compound blitt meget anvendt
i praksis. Når derfor nu en såvel teoretisk som praktisk vel
utrustet mann med et viden kjent navn på dette om
råde som prof. Veländer har påtatt sig den fortjenst
fulle opgave at skille klinten fra hveten i den store
masse litteratur som finnes på området, alt belyst av
hans egne målbevisste undersøkelser gjennem mange
år, er det klart at resultatet må imøteses med den
største interesse. Vort broderland er så heldig stillet at
det har sitt Vetenskapsakademi som for den slags
publikasjoner kan yde den nødvendige økonomiske
støtte og videnskapelige garanti, så at avhandlingen
får en langt mer blivende verdi enn som en blott og
bar tidsskriftpublikasjon. At Vetenskapsakademien nu
har tatt sig av denne avhandling gir den derfor øket verdi.
Gårdbruker Johs. Landrø, Lensvik, har uttatt patent
på turbinregulator som på grunn av sin enkle utførelse
og sikre reguleringsevne, og særlig hvad prisen angår,
synes å ha avhjulpet et lenge følt savn blandt eiere
av private elektriske anlegg.
Regulatoren er konstruert og fabrikeres av Ingv.
Fergestad, Orkanger.
Selve centrifugalregulatoren er konstruert på vanlig
måte, mens det er servomotoren (altså det kraftaggregat
som regulerer vanntilførselen til turbinen) som er det
egentlige patent.
Ved gjennemlesningen av arbeidet blir man da
heller ikke skuffet. Forfatteren gjennemgår eller hen
viser til praktisk talt hvert eneste selvstendig arbeide
på isolatorområdet ned igjennem tidene og bringer
enhver teori på sin rette plass og beviser med klarhet
at det elektriske gjennemslag er et blott og bart sekun
dært fenomen som alltid vil ha som årsak en forut
gående mekanisk brist. Ved sin tidligere mangeårige
tjenestetid ved Sydsvenska Kraftaktiebolaget har han
systematisk plukket ut alle isolatorer med sprekkdannelse
før den sekundære elektriske ødeleggelse kom istand
og har herved skaffet sig et bevismateriale som taler
for sig seiv baade ved omfang og art.
Servomotoren består av et turbinhjul med to sett
motsatt stillede skovler. Mot hvert av disse sett skovler
peker en strålespiss som har knivregulering. Denne
knivregulator står i forbindelse med centrifugen som
bevirker vekselvis åpning og stengning for vannstrålene.
Centrifugen vil således bestemme omdreiningsretningen
på servomotoren. Denne står ved kamhjul og skrue i
forbindelse med hovedturbinens ledeskovler eller nåle
ventil.
Man vil forstå at denne regulator, i motsetning til
en med cylinder og stempel, ikke under noen omsten
digheter vil komme til å arbeide brutalt. Der opstår
praktisk talt ikke trykkstøt. Den er meget følsom for
fartforandring. Der er ingen vanskelighet med filtre
ringen av vannet. Sist, men ikke minst: Den er ad
skillig billigere enn andre regulatorer.
Selvfølgelig står forfatteren ikke helt alene om sin
opfatning. Isolatorfabrikkene har allerede forlengst for
latt sitt i elektrisk henseende høiverdige porselen og
er mere gått over til en seigere vare. Dette er riktignok
ikke offisielt skedd målbevisst, nærrnest motstrebende,
fremtvunget gjennem den av praktikens folk opstillede
og stadig skjerpede varmtvannprøve. Men retningen
har allerede lenge vært der og resultatene har tydelig
91
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
