Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på den motsatte maskinside. Han
benytter altså bare her det arreterte
vekter følger som før. Er utlignings-
planet — det vil si det plan på
hvilket motvektene (balansevektene)
blir innsatt — forholdsmessig langt
tjernet fra det svingende lager, må
arbeideren i regien gå tilbake til
den første pendlings innstilling, det
vil si gjøre det første forsøk nok en
gang. Han skal nu bestemme be-
liggenheten av den tredje motvekt,
men han vet på grunn av teorien
Under visse omstendigheter må han
No. 8, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
lager som svingelager og omvendt,
Målinger og anbringelsen av mot-
at den tredje motvekt ligger nøiaktig
180 0 overfor den annen motvekt.
da nok en gang gå tilbake til den
annen pendelinnstilling og må for
større den annen motvekt med noen
prøvelegeme konstant i resonans, blir målingene fore
tatt idet maskinen løper ut. Efterat prøvestykket ved
arreterte lagere er kommet til resonans blir først ar
reteringen av det ene lager frigitt, så at prøvestykket
idet det løper ut må gjennemløpe resonansen som
optrer ved en hastighet på ca. 400—500 omdreininger.
Ved resonans vil prøvelegemet under innflytelse av den
ene kraft av det ovenfor nevnte kreftepar komme
i heftige svingninger, hvis måling efter stilling og
størrelse viser den oprinnelige kraft, Krefteparets
annen kraft er på en måte utsjaltet, da det annet
lager er arretert. Anordningen av måleinstrumentene
er fremstillet i fig. 5. På overflaten av aksetappen blir
av den selvirkende markerings indikator optegnet et
diagram, hvilket efter et venstre og et høire løp av
legemet angir med største nøiaktighet ulbalanseringens
plan og tilsvarende anbringelse av motvekter. Indika
tor-diagrammet er gjengitt i fig. 6, og ulbalanseringens
plan er betegnet med o—o. Størrelsen av misbalansen
er angitt ved utslaget av en svingningsmåler, som i
fig. 5 er å skjelne tilhøire på lagerbokken.
gram. Denne skrittvise utbalanseringsprosess, ved hvil
ken teoretisk efter hver underprosess en liten mis
balanse blir tilbake, hvis verdi imidlertid ovefordentlig
hurtig nærmer sig verdien o, er tilstrekkelig beskrevet
i faglitteraturen så det er overflødig her å gå nærmere
inn på det. For praksisen er det bare viktig at ut
balanseringsprosessen på den beskrevne måte kan bli
drevet mest mulig økonomisk og rent verkstedsmessig.
Efter opnådd utbalansering kan man ved å åpne begge
lagrene la prøvelegemet gjennemløpe resonans-perioden
og derved overbevise sig om at pendelutslaget under
resonans blir innenfor et foreskrevet minimum.
Arbeideren setter nu først rent følelsesmessig en
motvekt til på det av indikatoren funne punkt og lar
igjen prøvelegemet løpe ut gjennem resonans-perioden,
hvorved målingene med indikator og svingningsmåler
blir gjentatt. Ligger det nye indikator-diagram på
samme side av aksen som det første, da forstår arbei
deren, at den innsatte motvekt ennu var for liten.
I tilfelle diagrammet derimot ligger på den rett over
for liggende akseside, så var den tilsatte motvekt alle
rede for stor. Denne enkle sammenlignende måling blir
dertil også understøttet av svingningsmåleren som jo
registrerer efter størrelse maskinens pendelutslag.
Ved å innføre utbalanseringsmaskinen, systemet
Lawaczeck—Heymann efter dobbeltpendel-prinsipp, er
utbalanseringsproblemet teoretisk kommet til en viss
avslutning. Praktisk dreier det sig nu bare om å frem
bringe passende spesialutbalanseringsmaskiner for de
forskjelligste øiemed og opgaven i maskinbygningen er
løst. For bare å ta et eksempel: i fig. 7 er vist en
spesialmaskin, som er bestemt for små elektriske mo
torer. En sådan spesialmaskin besidder i sammenligning
med en universalmaskin, som er fremstillet i fig. 4,
et ringere måleområde, men derfor også en meget
høiere økonomi. Dessuten er ved en sådan spesialmaskin
1 hvert fall kan denne enkle fremgangsmåte bli
gjennemført på en systematisk og meget videnskapelig
måte.
Har arbeideren bestemt beliggenheten og størrel
sen av motvekten på den ene maskinside, så gjentar
han utbalanseringsforsøket på fullstendig analog måte
F>g- 5-
Fig. 6.
99
V w? ~
/Ml
j^^i.C^Aftl» SC^erv)CK 6.m.b»H. Nr1023
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
