Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. De flexible legemer.
i. Stive legemer.
1930, No, 8
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
hastighet. Legemet erholder ved denne engangs-utbalan
sering den egenskap, at det løper rolig ved alle hastig
heter.
utbalanseringen fullstendig ferdig, fordi der ved denne
maskin er mulig, ifølge den særlig konstruerte maskin,
å legge pendelplanet nøiaktig i utligningsplanet. Det
skal bare nevnes som et eksempel, at på den i fig. 7
fremstillede spesialmaskin kan med letthet 20—30
små elektroankere bli fiks ferdig utbalansert i timen. Herunder forstår vi sådanne legemer som forandrer
sin form ved høie hastigheter. Typisk representant for
denne gruppe er eksempelvis turbo-dynamoankeret.
Ved å kjøre op den slags legemer til en høi hastig
het må vi regne med den mulighet at det kan opstå
en ny misbalanse ved at viklingene forskyver sig, så
virkningen gjør tilskamme den föregående utbalansering
ved lavere hastighet. Da slike viklingsforskyvninger vil
ha forskjellig størrelse ved forskjellig hastighet, er det
klart at teoretisk vil slike legemer overbodet ikke kunne
utbalanseres upåklagelig. Imidlertid kom lykken oss
her tilhjelp, for den slags maskiner løper for det meste
med konstant hastighet. Det vil altså være tilstrekkelig
å fjerne den unormale misbalanse som opstår ved
viklingsforskyvning ved utbalansering for full drifts
hastighet, og derved opnå et upåklagelig løp.
Behandling av disse legemer er en av de vanske
ligste opgaver i utbalanseringsteknikken. Utbalanserer
vi nemlig en 6 eller 8 cylindret veivakse, ved lav
hastighet, med den største nøiaktighet, så har vi der
for ikke noen garanti for at aksen efterpå vil løpe
virkelig svingningsfritt. Ti allerede følelsen vil si oss
at aksen må forandre form, hvis vi går med en
hastighet av 2000—3000 og enda høiere, som det
idag er regel ved veivaksen.
For å bringe disse legemer til å løpe svingnings
fritt er det nødvendig for utbalanseringen å bringe
den dynamiske del i orden, men det vil føre for vidt
her å komme inn herpå.
Flere spesialmaskiner for særlige øiemed er allerede
blitt utført efter dette systera. Å gå nærmere inn på
disse er jeg desverre her avskåret fra. Efterat vi har
lært å kjenne utbalanseringsprosessen bør noen spesi
elle tilfelle ikke bli oversett, ved hvilke særlige ut
balanserings-synspunkter må bli betraktet.
Det forstår sig, at den opgave — selvstendig å
utbalansere et legeme — har grepet opfinnerne sterkt.
Derfor finnes også en hel rekke patenterte løsninger.
De har imidlertid alle vist sig ikke å være levedyktige,
da de fleste forutsetter at prøvelegeraet under auto
matisk utbalansering vil holde en konstant resonans
hastighet. Dette lar sig verkstedsmessig sågodtsom ikke
opnå, da resonans er en labil tilstand. Foruten det
er de fleste automatiske fremgangsmåter til utbalanse
ring forbunnet med kompliserte omregninger, som for
hindrer en verkstedsmessig utførelse av utbalanseringen.
Av disse og andre grunner, som vi ikke kan gå nær
mere inn på, burde automatisk utbalansering i det
minste ikke på det første komme på tale.
For å erholde et omfattende overblikk over de
dynamiske utbalanseringer foretar vi hensiktsmessig en
inndeling av alle legemer som skal utbalanseres i føl
gende grupper:
Ved disse er en utbalansering pä den beskrevne
måte nok — det vil si en utbalansering med lav
Halvstive legemer.
Fig. 7
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
