Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 9, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRI FCT
vesenets utvikling og hvad han nu hadde satt inn på
å få våre kabelplaner fremraet. Planen er nu godtatt
av departementet og vil bli fremsatt i proposisjon for
Stortinget iår.
strømledningene blitt belastet jernbanen eller telegraf
vesenet?
Efigset fremholdt i spørsmålet sterkstrøm kontra
svakstrøm sine private synsmåler på forholdet som han
imidlertid ikke ønsket referert. Hans standpunkt var
dog langt mere fordelaktig for sterkstrømanleggenes
økonomiske ansvar i denne sak enn man almindeligvis
har sett det praktisert fra Telegrafstyrets side.
Hvordan skal vi så evne å skaffe disse 45 milli
oner? Jo, dette folk er ikke så fattig som man gjerne
vil ha det til. La landet kun styres klokt og vi evner
store løft. Dessuten betaler telegrafvesenet allerede nu
renter av sin store kapital. Tross alle vanskeligheter
har vi et overskudd på 11V2 millioner kroner. Vårt
mål må være at enhver når han ønsker det kan få en
telefonförbindelse uten at vente, og når han får den
skal den være god.
Foredragsholderen: Spørsmålet har egentlig en juri
disk og en moralsk side. Ang. den første får dom
stolene si det avgjørende ord, og således har for elek
trifiseringen av jernbanen Stockholm—Göteborg Högsta
Domstolen ennu ikke avsagt sin dom. Moralsk sett kan
man si at utgiftene ved forstyrrelsenes fjernelse ikke
ensidig kan belästes den ene part men må fordeles.
Således blev på strekningen Stockholm—Norrköping
jernbanen belastet med en stor del av kabelomkost
ningene. Der finnes dog forstyrrelser som ikke lar sig
motarbeide ved kabelnedlegning, som innflydelsen av
de overharmoniske. Her må sterkstrømanlegget treffe
de nødvendige forebyggende foranstaltninger.
Formannen: Det var som en fanfare å høre tele
grafdirektøren og gledelig å se at også vi følger med
i utviklingen. Vi er vel farne med de dyktige menn
som står i spissen for vårt telegrafvesen.
Foredragsholderen: Det er ikke gitt i hvilken orden
kabelanleggene i Sverige vil komme til utførelse. Offi
sielt har man ikke noen plan for mere enn ett år
fremover og forelegger denne for hver gang med andra
gende om bevilgning for Riksdagen. Vi regner med 6 mill.
kr. pr. år for å kunne følge utviklingen. Det motsvarer
180 km. kabel med omlegning, stasjonsutstyr etc.
Norrland har vi dog ennu ikke våget å ta med i
planen. Her må vi ennu en tid fremover regne med
luftnett og høifrekvens.
Abild: Jernbanen i Norge har visst foreløbig ingen
grunn til å beklage sig, idet telegrafvesenet her har
betalt den vesentligste del seiv. Fremtidens løsen vil
dog bli at ikke bare svakstrømmen men også sterk
strømraen går ned i jorden med sine ledninger.
Formannen refererte til foredragsholderens ytring
om kabelnedlegningsutgifter i Sverige, hvor man kun
regnet med sprengningsutgifter (fjell) på 15 % av
strekningene. Hvorledes ligger erfaringene på dette
punkt hos oss?
Professor Jacobsen vilde som sterkstrømmann få
takke såvel foredragsholderen som Engset og Abild,
Utenom U. S. A. var Norge det første land som gikk
til anlegg av langdistanselinjer. Overing. Bergan: Vi er nok ikke så heldige som
i Sverige på det punkt. På strekningen Oslo—-Ski
hadde vi over 20 % og på linjen Drammen—Kongs-
berg ennu mere. Her hadde vi en strekning på 8 km.
sammenhengende fjell. Dette gir selvsagt vesentlig
høiere anleggsutgifter.
Taleren vil komme inn på det ømtålige spørsmål
sterkstrøm kontra svakstrøm. Forstyrrelsene blev bestan
dig lagt sterkstrømmen til last, og det var da nu særlig
gledelig å se at svakstrømingeniørene er kommet til
det resultat å legge linjene helt ned i jorden.
Det vilde imidlertid være interessant å få høre
hvorledes forholdet mellem sterkstrøm og svakstrøm er
ordnet i vårt naboland. Særlig er jo elektrifiseringen
av jernbanene kritisk for de nærliggende telefon- og
telegrafledninger. Hvorledes har man økonomisk ordnet
sig her i Sverige? Er utgiftene til omlegning av svak-
Formannen takket derefter i varme ordelag fore
dragsholderen fordi han så beredvillig hadde fulgt
opfordringen om å komme og holde dette ytterst in
teressante foredrag i vår förening. Han takket også de
herrer som hadde deltatt i diskusjonen for deres’inn
legg og bidrag til den vellykkede aften.
bygdeelektrisitetsverker
Små
I den senere tid er der her i landet bygget en del
små elektrisitetsverker som andelsforetagender.
at hver partseier har skutt inn kr. 100 for hver part
én gang for alle, idet en 1 part regnes for 1 kW.
Resten av kapitalen er lån.
Et av disse anlegg er Geiranger Elektrisitetsverk.
Dette anlegg får sin kraft fra Storfossen i Geiranger,
som har et fall på 54 meter. Verket har en generator
og direkt-koblet turbin på 300 hk, med automatisk
regulering, således at det kan gå med minst mulig tilsyn.
Innskyterne måtte før utbygningen tegne sig med
bindende virkning for den kraft som de mente at de
i almindelighet vilde trenge, og skulde så betale denne
kraft efter den pris verket fastsatte når det kom i drift.
For øvrig har partseierne rett og plikt til å leie den
kraft de ellers trenger til rimelig pris, hvis verket har
noe til overs.
Det interessante ved dette anlegg er imidlertid den
måte hvorpå dette partsforetagende er ordnet. Den
kapital som trengtes til bygning av verket er reist ved
113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
