Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
P
. K.
Installasjonsvesen.
Blykabel — Rørtrådinstallasjoner.
§ 46.
Det tilføies: »forøvrig henvises til § 5i«.
§ S 1 -
Disse foreslåes forandret som følger:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 9
sin eiendomsrett. Hvis noen har 3 måneders gammel
gjeld for kraftleie blir strømmen avbrutt.
Enhver partseier skal utføre pliktarbeide i forhold
til den kraftmengde han har tegnet sig for. Når en
efter tilsigelse ikke møter til sådant arbeide med fullgod
mann til fastsatt tid, kan styret leie mann på den til
sagtes bekostning. Forsømt arbeide kan ikke senere
oparbeides.
Verkets strømpris er kr, 50 pr. kW-år. Ønsker
man strøm utover det tegnede betales herfor 3 øre pr.
kWh efter overbruksmåler. Efter hvad verkets bestyrer,
Kr. Frøysa, meddeler, balanserer verket med disse priser
og alle er fornøiet med det gode og billige anlegg.
Bl. a. kan nevnes at elektrisk kokning og opvarmning
er innført i de stedlige hoteller og i de fleste huser i
bygden, hvilket passer godt i den vedfattige bygd.
De optatte lån blir å tilbakebetale i 40 like store
halvårlige terminer. Det pliktige innskudd i penger og
arbeide blir ikke godtgjort, men over alt pliktarbeide
føres der liste som viser hvor meget arbeide der er
utført av hver part. En sådan liste vedlegges regn
skapene for utbygningen, og arbeidet verdsettes efter
kr. 6 for 10 timers dag.
Hellesylt Kraftanlegg skal være bygget på noenlunde
samme måte. Strømprisen er der kr. 80 pr. kVV-år.
Anlegget er også der på 300 hk. Anleggskapitalen er
kr. 100000, hvorav kr. 50000 er lån og resten er
innbetalt av eierne. Driftsbudgettet har vist sig tilstrek
kelig også til renter for det beløp eierne har innskutt.
Partsbrev utstedes av styret i forhold til de tegnede
parter, og overdragelse av part må godkjennes av styret.
De partseiere som ikke er istand til å bruke den kraft
de har tegnet sig for, kan fritas av generalförsamlingen. Flere andre anlegg på Vestlandet er bygget efter
samme prinsipp og dette synes å være sundt og riktig
for de distrikter som ligger således til som disse.
Hvis en partseier ikke opfyller sine plikter til byg
ning av verket og ikke er betalingsdyktig, mister han
til rørtråd, der representerer et »äpent« system, som
ikke egner sig i kjøkkener og lignende rum. Denne
vesensforskjel i de to systemer bør efter vår mening
gjenspeile sig i forskriftene når disse nu skal forandres.
I ETT nr. 3 for iår, er inntatt forslag til tilleggs
bestemmelser i installasjonsforskriftene angående mon
tasje og forlegning av ovennevnte ledninger.
I hvert fall finnes der efter de prøver som er
foretatt, intet som betinger at rørtråden kan stilles
gunstigere i anvendelse — og dermed i forskriftene —
enn blykablene. Vi kan heller ikke se hvad der teknisk
sett opnåes ved å tillate rørtråden ført helt ned til gulv,
mens blykablen skal stoppes 1 meter over gulvet.
I den diskusjon som er gått forut for dette forslag
er de to ledningstypers mekaniske egenskaper sammen
lignet.
Fra Oslo Materialprøveanstalt föreligger således
rapport som viser at blank blykabel er like motstands
dyktig som blank rørtråd (Kuhloledning), og at den om
flettede blykabel er rørtråden overlegen i mekanisk hen
seende. Fra installatør- og kontrollørhold er der frem
kommet uttalelser som bekrefter riktigheten herav.
Et spørsmål som der ikke synes å være tatt hensyn
til i det fremsatte forslag er jordingsspørsmålet. Ved
anvendelse av gummiblykabel med jordleder har man
den store fordel at der sikres en virkelig jordforbindelse,
mens man ved å jordforbinde metallkappen på rør
tråd vil få en meget mangelfull jordforbindelse, som
heller øker faremomentet både hvad brand- og berørings
fare angår.
Det nu fremsatte forslag til endring av forskriftene
har dog ikke tatt hensyn til dette faktum. Det støtter
tvertimot den gamle antagelse, at rørtråden er blykabler
overlegen mekanisk sett.
Den gamle bestemmelse om at rørtråd kan anvendes
helt ned til gulvet, og såvidt vi kan forstå også
gjennem gulv og vegger, uten ekstra beskyttelse, blir
således opretholdt, mens det påbys at uarmert blykabel
— altså såvel blank som omflettet — skal beskyttes
med rør til 1 meters høide op fra gulvet. Den tid
ligere bestemmelse var som bekjent 2 meter. Denne
forandring innebærer såvidt vi kan se ingen forbedring
m. h. t. anvendelsen av gummiblykabel, idet man blir
avskåret fra å legge den langs gulvlistene. Dette er
dog allerede almindelig praksis, og godkjennes av en
rekke verker. Videre tillätes det for rørtråd anvendt
åpne bokser, mens der for blykabelinstallasjoner i tørre
rum forlanges bokser som er tette mot inntrengen av
fuktighet.
I henhold til ovenstående tillåter vi oss rtedenfor
å fremkomme med forslag til forandring av avsnitt
om ledningsforlegning i forskriftene, som følger:
Siste setning som lyder: »dette gjelder også bly
kabel« sløifes, eller også bibeholdes den, og gjøres da
gjeldende også for rørtråd.
3. Dette punkt utgår, således at punktene 1, 2, 4
og 5 inneholder alle bestemmelser om ledninger uten
metallkappe, og de resterende punkter bestemmelser
om ledninger med metallkappe.
Vi er helt enig i at dette teknisk sett er riktig,
idet man da får et helt »hikket« systera, i motsetning
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
