Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 10. 5. april 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. Thevenin — Pleijel’s teorem*)
*
*) Se ASEA’s Tidning for januar 1927, side 6.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1980, No. 10
et milliampéremeter med særlig høi indre mostand.
Nettspenningen må allikevel måles dersom man ønsker
at isolasjonsmålingen skal gi et noenlunde pålitelig
resultat, og når således alle målinger utføres med et
og samme Volt-meter, er det nødvendige instrument
utstyr innskrenket til det absolutte minimum.
ikke gjøre å undgå gjentagelser fra professor Faanes’
avhandling. Dog skal her ikke gjøres anvendelse av
satsen om de såkalte grunnpotentialer ; men istedenfor
denne er utviklingen basert på et av Thevenin og
Pleijel angitt teorem, en enkel setning som egentlig
ikke er noe annet enn en omskrivning av det vel
kjente superposisjonsprinsipp fra de »lineære« strøm
kretsers teori, 1 sin anvendelse på det foreliggende
problem er dog avvikelsen mellem de to fremstillings
måter kun av formell art.
Vekselstrømvoltmetre bygges i almindelighet med
en total indre motstand av størrelsesorden mellem 10
og 100 Ohm pr. Volt av måleområdet, hvilket tilsvarer
en maksimalstrøm ved fullt utslag på mellem 100 og
10 mA henholdsvis. Ifølge det föregående skulde så
ledes disse instrumenter i almindelighet være vel egnet
til isolasjonsmåling. Når man i et ledningsneit bestående av konstafite
impedanser förbinder hvilkesomhelst to punkter giennem
en ny vilkårlig impedans, så er de optredende forandringer
i nettets strømmer og spenninger identiske med virkningen
av en i forbindelsesledningen innsatt tenkt e.m.k. som er
lik og ensrettet med den oprinnelige spenning mellem de
io punkter.
Det skal nu i det følgende vises hvorledes den av
Faanes angitte metode for isolasjonsmåling blir å til
lempe for direkte anvendelse av et Volt-meter, idet
jordpotentialets beliggenhet bestemmes ut fra spennings
raålinger mellem de enkelte faser og jord.
Ved isolasjonsmåling på et vekselstrømnett under drift
vil nettets kapasitet mot jord bety en systematisk feil
kilde, hvad enten man foretar målingene ved hjelp av
Arapéreraeter eller Volt-meter. Riktignok kan man i
de fleste tilfelle se bort fra denne feilkilde, idet kapa
siteten ved lavspente nett i almindelighet spiller liten
rolle. Ved store kabelnett kunde kapasiteten dog tenkes
å gjøre sig merkbart gjeldende. I så fall vil det være
gunstigere å foreta målingene ved hjelp av et Volt
meter enn med et Ampére-meter, idet Volt meterets indre
motstand vil virke til å redusere eventuelle målefeil
som måtte skyldes kapasitive jordslutningsstrømmer.
Dette innsees helt enkelt derved, at den antagelse at
målekretsen er en rent ohmsk strømkrets i desto høiere
grad er overensstemmende med virkeligheten, jo mere
ohmsk motstand der bringes inn i kretsen. Av denne
grunn vil altså et Volt-meter med høi motstand være
å foretrekke.
Denne sats blev først angitt for stasjonære like
strømmer av franskmannen Thevenin allerede i 1883.
Den er senere av den svenske professor Pleijel blitt
gjenopfrisket og generalisert til også å gjelde ren veksel
strøm og endog ikke stasjonære strømtilstander.
Satsens riktighet innsees enkelt ved hjelp av super
posisjonsprinsippet for lineære strømkretser.
Nettets oprinnelige tilstand før innkoblingen av den
nye impedans Z mellem de to betraktede punkter
A og Bt se fig. i a, kan nemlig opfattes som en
superposisjon av strøm — resp. spenningsfordelingen
i nettet ved innkoblet impedans Z i følgende to tilfelle:
1. Nettets virkelige e.m.k.’er er virksomme, fig. i b.
2. Alle de virkelige e.m.k.’er.er fjernet. Til gjengjeld
virker der i serie med Z en tenkt e.m.k. — EAB
der er lik, men motsatt rettet den spenning -j- EAB
som hersket mellem A og B før Z blev innkoblet,
fig. i c.
Professor Faanes har i sin avhandling angitt en
grafisk konstruksjon til bestemmelse av jordpotentialet
under den spesielle forutsetning, at nettets spennings
diagram er et likesidet triangel.
I tilknytning til det ovennevnte skal der i det
følgende utvikles en løsning av det tilsvarende generelle
problem, nemlig bestemmelsen av jordpotentialets be
liggenhet ved hjelp av de målte fasespenninger (resp.
strømmer) mot jord idet man går ut fra at nettets spen
ningstriangel kan ha en helt vilkårlig usymmetrisk form.
Bortsett fra den teoretiske interesse ved denne opgave
kan dens løsning også ha praktisk betydning, f. eks.
for det tilfelle at nettets spenningsdiagram er sterkt
deformert som følge av usymmetrisk belastning i for
bindelse med store spenningstap frera til målepunktet.
Dessuten tillåter den generaliserte problemstilling en
enkel modifikasjon av den praktiske fremgangsmåte,
idet systemets nullpunkt tas til hjelp, hvilket betyr en
utvidelse av isolasjonsmåleområdet ved et gitt for
håndenværende Volt-meter.
Superponeres strøm- resp. spenningsfordelingen i
de to tilfelle, vil den e.m.k. — EAB holde likevekt
med spenningen -f- EAB\ strømmen i impedansen Z
blir lik null, og man har den oprinnelige tilstand i
nettet.
Den ved innkobling av impedansen Z mellem
punktene A og k B forårsakede forandring i nettets
tilstand kan altså netop opheves av en e.m.k. — EAB
i forbindelsesledningen mellem punktene. Förändringen
Av hensyn til sammenhengen skal der først gis en
fullstendig fremstilling av isolasjonsmålingens teori ut
fra de enklest mulige forutsetninger. Det lar sig da
Fig. i
120
a b c
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0160.html
