Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 10, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
er større enn Volt-metermotstanden, E = r, får man
i dette tilfelle allikevel ikke bedre Volt-meterutslag
enn tilsvarende en spenning av
hvorav
R=2a, r~ 1
2 — a2 (io)
—~= 0,14 E
4 V 3
som innsatt i 8 og 9 gir
e2 = —-3— e’2S = 30t2 e;p .. (n)
2 — «, 2 — a„ 1
På samme måte bestemmes spenningen E3 mellem fase
3 og jord. Likeledes måles kleramespenningene mellem
fasene. Herved er jordpotentialet uten videre fastlagt,
og det er unødvendig å måle den minste fasespenning
Ex mot jord.
For å bedømme hvor gode Volt-meterutslag denne
fremgangsmåte vil gi i sammenligning med den før
beskrevne metode, kan man ta det for den forrige
metode ugunstigste tilfelle, at jordpotentialet ligger i
punkt P midt imellem nullpunktet og en fase som vist
i fig. 8. Under forutsetning av at spenningstrianglet
er likesidet og at R = r gir lign. (8) og (9);
Da Volt metrets måleområde må være for den
fulle klemmespenning E, vil en spenning på ca. 14%
av denne neppe kunne avleses på et almindelig veksel
strømvoltmeter med vanlig samraentrengt inndeling for
den nedre del av skalaen. Man kan si at utslagets
relative godhet kun er 14%.
e;. - –- Ebp
=;| j;! ba 0,5 (I)
Da nu Volt-meterets måleområde er avpasset efter spen
ningen , vil utslagets »relative godhet« være
50% imot 14% ved den forrige metode.
I sådanne tilfelle kan man som regel opnå bedre
resultater ved følgende fremgangsraåte. Der kreves da
et Volt-meter med et naturlig måleområde avpasset
omtrent efter den halve nettspenning, samt en separat
hjelpemotstand hvis størrelse mest praktisk kan være
lik Volt-meterets indre motstand således at nett
spenningen lett kan måles med dette utstyr.”
For den sist beskrevne frerngangemåte vil den
ugunstigste beliggenhet av jordpotentialet imidlertid
være midt på en av spenningslrianglets sider, f. eks.
punkt Px i fig. 8. For dette punkt gir lign. (8) og
(9) under samme forutsetninger som ovenfor
Fremgangsmåten er den, at man for de to faser
som viser de høieste spenninger mot jord måler disse
spenninger først med en seriekobling, derpå med en
parallelkobling av Volt-meteret og hjelpemotstanden.
Eksempelvis måles mellem fase B og jord de følgende
spenninger som legger sig over selve Volt-meteret (ikke
iberegnet spenningstapet over seriemotstanden).
EJs = B-lp = — Ebp, = —
Utslagets »relative godheU er altså 33 %. Er Volt
meterets måleområde eksempelvis 2X130 = 260 Volt,
og klemmespenningen £=220 Volt, fåes
a) ved seriekobling
I 2 20
E2s = E2 p = 36,6 Volt ,
3 2
hvilket er — 28 % av måleområdet, altså et ut
130
slag som meget vel kan avleses.
* + T Av disse betraktninger fremgår fordelen ved å
anvende et Volt-meter hvis måleområde er så lite som
mulig høiere enn nettspenningen, eller eventuelt halv
delen herav, dersom måleområdet kan fordobles ved
en separat serieraotstand.
Fig. 8.
2 R r E2 s _
R-\-2t ~£j/ ~ Ciz
Herav fåes ved divisjon
125
E’ - 7 E
E+2V
b) ved parallelkobling
r
2 r
• • (9)
fca II
~ E* — 0 r? 1 E* •
r 2 R -f- r
A
/& 0
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
