Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 11. 15. april 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
xirr^
*
No. 11, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
I et land som vårt, hvor store kraftoverføringer må
sies å være en naturlig gjenstand i landskapet, og hvor
samtidig et velutviklet telefonnett er på sin plass, kan
det nok bli litt trangt alburum av og til, og et dårlig
naboforhold mellem de to parter vil ha lett for å inntre.
Oscillatorens frekvens varieres jevnt inntil en inter
ferens-tone høres i høittaleren T. Vekselstrømmen fra
nettet utkobles og oscillatorens frekvens måles.
På sine steder har man dog vent sig til denne
nye tilstand i den grad at man finner den helt naturlig.
Det har således hendt at abonnenter klager over sin
telefon og tror den er i ulage når den kjente kraft
ledningsdur en dag uteblir fordi kraftledningen av en
eller annen grunn er gjort uvirksom for en kortere
tid! Karakteristisk er det også at Kringkastingselskapet
klarte å dupere adskillige lyttere den gang »Skråsund*
kringkaster blev åpnet, nemlig ved en særdeles god
imitasjon av den linjestøi som så ofte ledsager relæ
sending her i landet, ialfall i Oslo.
Man får på denne måte rede på oversvingningernes
frekvens, derimot ikke deres amplitude eller innbyrdes
faseforskyvning.
Ofte er imidlertid en frekvens-analyse alene til
strekkelig.
For Oslo Elektrisitetsverks kurve er på denne måte
konstatert tilstedeværelse av frekvenser fra 7. til 19.
overtone.
Det er imidlertid ikke alltid at svakstrømforstyrrel
sene er så godlynte at de kan tåles som en gratis
ekstramusikk til en ellers uklanderlig telefonsamtale;
når den kjære telefon forvandles til et brølende uhyre,
eller den uskyldige telefonlinje til en høispent kraft
ledning er det nok på tide å komme i kontakt med
kraftledningens eier.
Ved direkte feil i 3-fasenettet hvorved store usym
metrier etableres, gjør også grundfrekvensen sig gjel
dende og da i form av kraftige smell i den telefo
nerendes øre, idet telefonlinjens overspenningsbeskyttelse
trer i funksjon. I sværere tilfelle kan de energimengder
som overføres på telefonlinjene bli så store at byg
ninger antendes eller spenningene så høie at kabler
slår igjennem eller at mennesker kommer fysisk til
skade.
Hvordan opstår nu disse forstyrrelser? Teoretisk
forstyrrer en 3-faseledning aldrig, da summen av
strømmer og spenninger i de 3 faser alltid er lik null
i hvert øieblikk, og derfor virkningen utad av de
elektrostatiske og de elektromagnetiske felter ikke
merkbar, når man betrakter punkter i rummet så langt
fra 3-faseledningen at punkternes avstand til de 3 faser
er praktisk talt ens. Imidlertid vil der alltid være en
viss skjevhet tilstede i fasernes potential som følge av
ulik kapasitet og isolasjonsmotstand, hvorav følger en
mere eller mindre merkbar virkning av ledningens
elektrostatiske felt, idet svakstrømsledninger i nærheten
utsettes for en opladning. Likeså vil som oftest linjens
belastning være ujevnt fordelt på de 3 faser hvorved
en elektromagnetisk induksjon blir uundgåelig.
Det såkalte »akustiske sjokk« (tyskernes »Knall
geräusch*) er det plutselige smell i telefoner som op
trer när telefonledningens overspenningsbeskyttelse trer
i funksjon; et slikt smell virker kanskje mest psykisk
og er med rette fryktet som kilde til alvorlige nerve
lidelser; det er konstatert at en indusert eller influert
energi på bare 0,02 Wattsek. er nok til å forårsake
slike sjokk.
Hvilke forstyrrelser man i et gitt tilfelle, f. eks. ved
nyanlegg, kan befrykte ved feil på 3-faseanlegget, f. eks.
ved en dobbeltsidig kortslutning er det selvsagt meget
vanskelig å forutsi; riktignok har man forsøkt å op
stille generelle formler for en forhånds-beregning av
så vel influert energi ved potential-skjevheter i det
høispente nett, som for den induserte energi ved dob
beltsidig kortslutning. Det er iraidlertid et spørsmål
om disse formler vil kunne anvendes med brukbar
sikkerhet i de fleste tilfelle, da en mengde lokale for
hold spiller inn som man ikke på forhånd kan vurdere
betydningen av, såsom skjermvirkninger av trær og
bygninger og vannløps og mineralårers innflydelse på
jordstrømmene.
Disse fenomener blir desto mere utpreget jo flere
oversvingninger spennings- resp. strømkurven er befengt
med. For det første fordi den induserte spenning i
telefonlinjen er proporsjonal med den induserende
strøms styrke X dens periodetall, hvorav følger at en
relativ svak overtone i strømkurven kan komme til å
spille en betydningsfull rolle for den induserte spenning.
Dernest fordi vårt øre er mere følsomt for toner av
en midlere frekvens enn for lave eller høie toner,
noe vi senere skal komme tilbake til.
Den »50 perioders* dur vi vanligvis hører på våre
telefonlinjer er derfor sterkt preget av de høiere över
toner; grundfrekvensen har vei de færreste hatt anledning
til å høre. Seiv en så »ren« kurve som Oslo Elek
trisitetsverk inneholder adskillige overtoner, som vel
neppe vil vise sig på et oscillogram, men er lette å
skille ut ved hjelp av en kjent variabel sammenlignings
frekvens der bringes til å interferere med de forskjellige
komponenter i nettkurven.
I de fleste tilfelle vil man vel derfor kunne danne
sig et billede av forstyrrelsesforholdene først når sterk
strøms- og svakstrømsnettene er ferdige, så forsøk kan
gjøres. Erfaringer fra bestående anlegg kan man selv
sagt også bygge på og det blir sagtens også anledning
til å høste viden av dyrekjøpte oplevelser med det
nye anlegg.
Noe mere håndgripelig stiller forstyrrelsene fra
elektriske baner sig, da man her har å gjøre med
elektriske kraftoverføringer av tilstrekkelig konstant
Man vil av fig. i lett kunne se hvordan en slik
frekvens analyse foregår:
Fig. i. Frekvensanalyse.
135
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0183.html
