Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i i. 3 S <b 7 KW
+
F>g- 3-
I 7 2
I 0,0
a
a
b
2,4 !.03
2 0,0
2 I 9 2,4 i,o3
3.6 0,96
247 2,0
I
I 284 °.75
c 3.2 4,0
d 17 6 o,7o
2
2
4,2 2,3
215 5-5
e ojo 5.°
krysningsforskrifter
Våre
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 12
oljer: 2,5 til 4,5 Englergrader ved 50 0 C for lang
somgående, og 3,5 til 8,0 Englergrader ved 50° C for
hurtiggående maskiner. Disse grenser er imidlertid
temmelig vide.
Betales energien med f. eks. 2 øre pr. kWh, fåes et
energitap i kroner = 830. Besparelsen ved kjøp av den
billigere olje utgjør kr. 36,30, idet lagrenes oljeinnhold
er 55 kg. og der f. eks. forutsettes skift av olje 2
ganger pr. år.
I de senere år er der ved Stavanger Radio’s
senderstasjon målt tomgangstap for forskjellige dynamo
oljer ved 2 like omformeraggregater, hvert bestående
av 1 stk. 500 hk. asynkronmotor der driver 2 stk.
150 kW likestrømsdynamoer. Hvert aggregat har 5 stk.
ringsmøringslagere, og akselens omdreiningstall er 480
pr. min. Forsøkene gjør ikke krav på å være helt
korrekte, idet tomgangseffekten kun er målt i en fase,
og måletransformatorene samtidig føder tavleinstrumenter
og relæer. Transformatorenes oversetningsforhold er høit,
så wattmetrets utslag er relativt lite. Oljetemperaturen
er bare målt i ett av de 5 lagre. Alle målinger er
utført under mest mulig like forhold forøvrig. Resul
tatene er optegnet i kurvene for maskin 1 og 2. De
helt optrukne kurver gjelder for helt ny olje, mens de
stiplete kurver gjelder for brukt olje. Det fremgår at
olje »a« viser de minste tomgangsforbruk. Denne olje
har den laveste viscositet, nemlig 2,4 Englergrader
ved 50 0 C. Dette er en vicositet lavere enn undre
grense i »Richtlinien« seiv for langsomgående maskiner.
Disse maskiner skulde derfor kanske kunne bruke olje
med ennu lavere viscositet. Imidlertid er olje »a« også
den dyreste av oljene. Av nedenstående tabell frem
går; antall driftsdøgn for oljene (ca. 22 timer), viscositet
i Englergrader ved 50° C og pris pr. kg. (1925) for
de forskjellige merker.
Ifølge lærebøker utgjør lager- og ventilasjonstap
for maskiner av størrelse 60 til 400 kW og 360 til
1500 orndr. pr. min. 1 til 3%. Ifall man ved valg
av den best egnede smøreolje kunde forbedre maskinens
virkningsgrad med f. eks, V2 til 1 %, vilde det nok
ikke være små energimengder som kunde innspares
ved landets samlede maskineri, og utgiftene til event.
dyrere olje vil være forsvinnende i forhold hertil.
Olje Maskin Drifts- Viscositet Kr./k kW
merket nr. døgn ’
Skulde det ikke være en opgave for N. E. V. F. å
utarbeide en översiktlig tabell over de fordringer som
må stilles til ialfall dynamo-oljer for anvendelse ved
forskjellige maskintyper? Tabellen kunde kanskje ut
arbeides efter statistikk innsamlet fra de bedrifter som
utelukkende bruker oljer som er undersøkt eller har vist
sig å være de best egnede for de forskjellige formål.
I siste kolonne er opstillet differens i midlere
tomgangstap i kW i driftsperioden i forhold til olje Hensikten med denne offentliggjørelse er ikke å
fremlegge et korrekt måleresultat, men henlede opmerk
soraheten på, at med hensyn til smøreoljer er kun det
beste godt nok, og at oljens viscositet muligens bør
være tilpasset de forskjellige maskiner. Det vilde imid
lertid være interessant å høre olje-eksperters og drift
teknikkeres erfaringer på dette område.
merket »a«. Tegnes disse differenser i tap som funksjon
av viscositet og pris, fåes fig. 3, Olje »c« følger ikke
kurven for viscositet. Den viser iflg. fig, i små tap
som ny olje og forholdsvis større tap som brukt olje.
Differens mellem olje »a« og olje »e« er 5 kW, der i
22 X 365 = 8030 timer pr. år gir 40 150 kWh.
Driftserfaringene med kraftledninger bygget efter
de gamle forskrifter for elektriske anlegg viser at i de
deler av landet, hvor ledningene utsettes i synderlig
grad for ekstrabelastning av sne eller is, har man ofte
vært utsatt for ledningsbrudd i lange spenn for de
mindre tverrsnitts vedkommande, 1 korte spenn har
man derimot ikke vært utsatt for ledningsbrudd på
grunn av snelast. For mindre linjer med ståisolatorer
og små tverrsnitt med lange spenn har det også före
kommet at bæremaster har knekket på grunn av det
for kraftledninger.
V/StOS/T£ T
r/f/S
144
E °
cl K%
— — y —loo
s % .
4+/’ - ’ >8o
3 i__Jil oo
i r
2 i4s
J -20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
