Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 12, 1930
fare for skade på Hv og eiendom bør rimeligvis krys
ningsspennet utføres så solid at brudd ikke kan inntre
seiv ved den største ekstralast av is og sne som kan
tenkes å forekomme. Hvis man går ut fra at en 35 mm2
kobberkabel i et 25 meter langt krysningsspenn gir
tilstrekkelig sikkerhet mot brudd, så vil i henhold til
det foran anførte og ifølge de nye normer alle større
tverrsnitt gi en unødig stor sikkerhet, d. v. s. det er
försvarlig å anvende en større spennvidde i krysningen
jo større ledningens bruddstyrke er. Statens tilsyn for
elektrisitetsvesenet har også vært inne på denne vei i
sitt forslag til nye krysningsforskrifter av 1925, idet
maksimalspennvidden for en ledning med en brudd
styrke av 1400 kg. er øket fra 25 til 35 meter og
for en ledning med 3800 kg. bruddstyrke er maksimal
spennvidden øket til 125 meter. Beregning av raaksi
malspennvidden burde dog skje i overensstemmelse med
den senere tids utvikling på området, efter de prin
sipper som er anvendt i de nye normer for luftled
ninger og man vil da antagelig kunne gå til en ytter
ligere økning av spennvidden. Når normekomitéen for
luftledninger ikke behandlet krysningsbestemmelsene i
sitt forslag, skyldes dette visstnok at Statens tilsyns
vesen arbeidet med denne sak.
store ensidige ledningsstrekk som opstår ved ujevn
fordeling av snelasten på de to nabospenn. Ved vrid
nings- og strekkpåkjenning på mastene på grunn av
ujevn snelast er også bæremaster blitt deformert så
meget, at jordbøiler er kommet i berøring med led
ningen, og på grunn av lysbue ved løs kontakt av
bøilen mot ledningen er denne brent av. Jordbøilen
forårsaker også på andre måter forstyrrelser ved at
kvister blæser op i dem eller de løsner i storm og
kommer i berøring med ledningen, fugler danner jord
slutning o. s. v. Man har derfor i stor utstrekning gått
over fra jordbøiler til forsterket ophengning av lednin
gen. En annen årsak til generende driftsforstyrrelser
er sammenslag og derved tildels avbrenning av led
ningene ved ujevn snelast på grunn av for liten av
stand mellem ledningene eller en uheldig anordning
av dem, f. eks. ved anbringelse i samme vertikalplan
eller med en meget liten horisontalavstand. For å gjøre
linjene tilstrekkelig driftssikre har man derfor delvis
måttet foreta ombygning og bruke mindre spennvidde
for de små tverrsnitt samt øke den horisontale led
ningsavstand.
Efter de gamle forskrifter skal som bekjent lednin
gene opstrekkes slik at de ved ~ 25 0 C. og en ekstra
last av 200 -J- 50 d.gram pr. m. ikke påkjennes med
mere enn 2/s og for krysningsspenn ikke over Vs
av bruddbelastningen. Den i ugunstigste tilfelle optre
dende ekstralast er imidlertid som nevnt ofte så meget
større at ledningsbrudd har forekommet i lange spenn
med små tverrsnitt. At ledningen tåler større bruddlast
i korte spenn skyldes at dens forlengelse ved en be
stemt økning av ekstralasten pr. løpende meter forår
saker en procentvis større økning av pilhøiden — og
dermed også av bæreevnen eller bruddbelegget — i et
kort enn i et lengere spenn. For å opnå en mere ens
artet sikkerhet mot ledningsbrudd forlanger de nye
normer for luftledninger at ledningen skal tåle en viss
ekstralast før den brister.
For linjebygningen volder den nuværende bestem
melse om en maks. spennvidde av 25 meter for alle
ledningstverrsnitt unødige vanskeligheter og er ofte til
hinder for en god og hensiktsmessig utførelse av krys
ningen på grunn av det begrensede område man får
for plasering av krysningsmastene, og ved den uhel
dige innflydelse dette for øvrig har på linjens tracering.
Efter det nylig fremkomne svenske forslag til nye krys
ningsbestemmelser blir også lange krysningsspenn til
latt, idet det forlanges at ledningen skal tåle en viss
ekstralast når den nærmer sig brudd.
Med hensyn til valg av ledningenes innbyrdes av
stand og anordning har der hittil hersket megen vil
kärlighet. I krysningsspennet bør imidlertid anvendes
ekstra store ledningsavstander så sammenslag og av
brenning av ledningene ikke kan forekomme, seiv ved
den ugunstigste inntredende kombinasjon av snelast og
vind. I det svenske forslag finnes forresten beregninger
over nødvendig ledningsavstaud ved forskjellige led
ningsanordninger. I forslaget forutsettes for ståisolator
linjer at der på krysningsmastene anvendes dobbelt
ophengning av ledninger, mens ved anvendelse av
hengeisolatorer enkelt kjede ansees tilstrekkelig. Dette
synes dog å være vel radikalt, idet en feil i en kjedes
mange seriekoblede deler kan bevirke at ledningen
faller ned. I alle fall bør alle sådanne kjeder med
tilbehør prøves med ledningens bruddstrekk for å ut
skille deler med materialfeil.
For de mindre tverrsnitt vil de nye normer i over
ensstemmelse med driftserfaringene føre til en tildels
betydelig reduksjon av den maksimale spennvidde,
således blir f. eks. ved 16 mm2 Cu spennvidden så
kort at det neppe vil svare sig å bruke jernmaster for
dette tverrsnitt. Mens de gamle forskrifter i alminde
lighet kan sies å gi for liten sikkerhet for de små tverr
snitt men å være for strenge for de store tverrsnitt,
gjelder dette ikke for krystiingsbesiemmelseiie som ge
nerelt sett må sies å være unødig strenge. Når det
bortsees fra utførelsen med »kort krysningsspenn« og
de foreldede krysningsanordnjnger for høispennings
ledninger med omgivende jordet beskyttelsesnett eller
jernbro mellem krysningsmastene, anvendes nu i al
mindelighet bruddsikker utførelse med forsterket op
hengning av krysningsspennet, såfremt ikke den gjen
stand som krysses beskyttes med en separat overbyg
ning. For en bruddsikker krysning forlanges efter de
gamle forskrifter at krysningsspennet ikke skal være
lenger enn 25 meter og at bruddstyrken for hver av
de spenningsførende ledninger skal være minst 1400 kg.,
raotsvarende 35 mm2 Cu. Av hensyn til den større
For selve isolatorenes vedkommende er jo i de
senere år utførelsen blitt mere driftssikker, særlig på
grunn av overgang til den seigere porselensmasse som
tåler meget større mekaniske og tekniske påkjenninger
og tillåter utførelse i ett stykke, også av store ståiso
latorer med stor godstykkelse. Herved er opnådd en
høiere grad av sikkerhet mot gjennemslag enn ved de
eldre flerdelte sammenkittede isolatorer av sprøtt por-
145
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
