Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
* L-k. = Landkommnner. E-k. == Bykommuner.
Utgiver:
Organ for
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
N£: 13 OSLO 5. MAI 1930. 43. AARG.
Innhold:
diplomingeniør P. Garstad.
Av
Tabell I.
i . Fylkesverker.
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10. oo halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.oo halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr.enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. O.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
En del betraktningar omkring våre landselektrisitetsverker, spesielt organisasjonsforholdene. Av dipl.ing. P
. Garstad. — Om mynt
målere. Av driftsbestyrer Hans Warloe. — Nyheter og erfaringer. — Propaganda. — Abonnentenes spalte. — Verdenskraftkon
feransen Berlin 1930. — Notiser. — Rettelse. — Kobber- og oljenotering.
En del betraktningar omkring våre landselektrisitetsverker,
spesielt organisasjonsforholdene.
Omtrent daglig har der i de siste par år forekommet
meddelelser i pressen om landkommuner, som er kom
met i økonomiske vanskeligheter på grunn av sine
elektrisitetsanlegg. Økonomien er også sikkert meget
trykkende for flere av dem som ennu holder sig oven
vanne, hvorfor det er grunn til å tro at der stadig vil
opstå nye finansielle sorger om kortere eller lengere
tid. Det vil derfor sikkert være meget gavnlig om disse
spørsmål blir undergitt en saklig drøftelse innen fag
fölkenes krets. Av denne grunn vil jeg forsøke å gi
en orientering for å se hvad der kan ha vært årsaken
til vanskelighetene og om disse i fremtiden vil kunne
undgås. Men først må imidlertid landselektrisitetsver
kenes organisatoriske forhold undersøkes.
Til fylkesverkene regner man i almindelighet følgende:
Den civile administrasjon deler landet i 18 lands
fylker og 2 byfylkeadministrasjoner — Oslo og Bergen.
De 18 fylker er atter inndelt i tilsammen 675
landkommuner som har selvstyre hvad de administra
tive forhold angår. Forskjellige beslutninger av økono
misk art må forelegges landets centraladministrasjon til
godkjennelse for å få rettsgyldighet. Hvad organisa
sjonen av elektrisitetsforsyningen angår så har lands
kommunene innrettet sig på forskjellig vis. Enkelte
fylker har seiv overtatt kraftforsyningen og gjennem
den allerede eksisterende organisasjon stillet sig øko
nomisk ansvarlig.
Gjennemfører man foranstående beregning også for
de øvrige fylker vil man finne at der eksisterer 372
selvstendige elektrisitetsadministrasjoner i landet. Trek
ker man herfrå de byers administrasjoner som står uten
for de felles kommunale kraftselskaper og hvis antall
er 53, får man de administrasjoner som faller på fylkes
verkene, de felles kommunale kraftselskaper og de en
kelte kommuner med 319, Fylkesverkene og de felles
kommunale kraftlag har tilsamraen 33 administrasjoner,
hvorfor der blir tilbake for de landkommuner som står
utenfor de felles kommunale kraftselskaper =
286 administrasjoner. Da de kommuner som står uten
for sammenslutningene utgjør et antall av 508 blir det
508 — 286 = 222 kommuner som mangler elektrisitets
administrasjon, d. v. s. som ennu ikke skulde være for
synt med elektrisk strøm. Dette er dog sikkert ikke
riktig, da der i disse finnes en del sogne- og andre
bygdeverker som forsyner enkelte deler av kommunen
med elektrisk kraft. Anslår man antallet av de kom
muner som ingen strømforsyning har til 2/s av 222
eller ca. 150 så er dette tall antagelig ikke for høit.
Fylkesverkene som helt eller delvis forsyner de
enkelte kommuner med elektrisk energi har sin egen
administrasjon for elektrisitetsforsyningen, I andre fylker
er der dannet sammenslutninger mellem flere eller færre
kommuner som har organisert sin kraftforsyning gjennem
felles kommunale kraftselskaper. Endelig besørger noen
landkommuner sin elektrisitetsforsyning ved egen hjelp
og har oprettet selvstendig administrasjon herfor. Man
får således i det vesentlige 3 forskjellige kategorier av
elektrisitetsorganisasjon:
2. Felles kommunale kraftselskaper.
3. Den enkelte kommunes forsorg.
4- Private foretagender som dog ikke skal behandles her.
Sum 215 29 244 107 29 136
155
Fylker
Antall kommuner Selvst. administr.
L-k.* B-k.* Tils. L-k. B-k. Tils.
X. Akershus 28 4 32 29 4 33
2. Buskerud 24 3 27 19 3 22
3- Vestfold 19 7 26 21 7 28
4- Aust-Agder 31 5 36 2 5 7
5- Vest-Agder 37 4 41 4 4 8
6. Nord-Trøndelag . 45 3 48 29 3 32
7* Troms 31 3 34 3 3 6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
