Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Østfold
Akershus
Hedmark
Opland
Buskerud
Vestfold
Telemark
II. gruppe: Sørlandsfylkene
Aust-Agder
Vest Agder
III. gruppe: Vestlandsfylkene
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre
IV. gruppe: Trøndelagsfylkene
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
V gruppe: Nord-Norges fylker
Nordland
Troms
Finnmark
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 13
Det bemerkes at tallene (heller ikke de beregnede)
gjør krav på en absolutt nøiaktighet, da det har vært
umulig å skaffe opgaver som man helt ut kan stole
på. For den almindelige översikts skyld er dog telle
opgavene fullstendig tilstrekkelige. Når man fra det
forannevnte tall 150 trekker sådanne kommuner som
i henhold til sin beliggenhet ikke er mulig å ta med
i den almindelige betraktning med anslagsvis 10 kom
muner, får man enda 140 kommuner som ingen elek
trisitetsforsyning har.
Som foran bemerket er det vesentlig bygdenes led
ningsnett som er skyld i at der er nedlagt så store
kapitaler i elektrisitetsforsyningen på landsbygden.
Denne har sikkerlig ikke alltid vært underkastet en så
omhyggelig planleggelse som den burde. Hvis så hadde
vært gjort hadde man sikkert opnådd å få anleggsom
kostningene betydelig lavere. Mange av de vanskelig
heter som elektrisitetsforsyningen har bevirket vilde
vært undgått om den enkelte kommune ikke hadde
optrått på egen hånd, men søkt samarbeide med sine
naboer og dannet en økonomisk sterkere enhet. Denne
vilde da hatt finansiell kraft nok til å ta med de ut
gifter som försvarlig teknisk-økonomisk utredning og
planleggelse vilde ha medført.
Siden 1922 har vi hatt en av de største økonomiske
kriser som historien kjenner, og våre landselektrisitets
verker har gjennemlevet en meget kritisk tid. Særlig
har de siste år vært av den aller største vanskelighet
for disse verker, henvist som de i stor utstrekning er
til å søke sine inntekter hos det lag av befolkningen
som lever av jordbruk. Dette er ennu midt oppe i en
stor økonomisk krise og har for tiden meget liten kjøpe
kraft, hvilket også setter sitt preg på elektrisitetsverkenes
inntekter. Når så hertil kommer at landselektrisitets
verkene i høi grad er overkapitalisert og som følge
herav holder strømpriser som er urimelig høie, må man
ikke forbauses over at en flerhet av disse verker ar
beider med relativt svære underskudd som må dekkes
gjennem den almindelige beskatning der er trykkende
nok i forveien. Tar man tilskuddet med i beregningen
blir de priser flere landkommuner har arbeidet med
og vel tildels ennu har, 350 å 400 kroner pr. kW år.
Dette er priser som kun rikfolk kan betale og ikke på
noen måte den av gjeld og andre økonomiske byrder
trykkede bondebefolkning.
I den hensikt å skaffe mest mulig ensartede for
hold, så vel hvad de geografiske forhold angår som
de økonomiske kår som folket lever under, er landets
fylker inndelt i fem grupper som følger;
I. gruppe omfatter Østlandsområdet og består av føl
gende fylker;
Spør man om grunnen til at den elektriske strøm
er blitt så dyr for mange landsveiker, så er den først
og fremst å søke i de store kapitalutlegg til bygning
av ledningsnett i den dyrtid vi hadde i årene r 917 —
1922. Rentebyrdene er følgelig blitt uforholdsmessig
store, ja så store at flere kommuner som har trodd å
skulle klare sin elektrisitetsforsyning på egen hånd har
måttet gi op og er kommet under offentlig administrasjon
eller har vært nødt til å søke akkord. At der er be
gått feil ved planleggelse og startning av mange kom
munale elektrisitetsforetagender er utvilsomt. Og en av
de feil som er begått er den at der ikke har vært
benyttet vel utdannede fagfolk ved planleggelsen. Hvis
man satte igang en undersøkelse vilde man sikkert
finne at en flerhet av landkommunene ikke hadde brukt
elektroingeniører til å planlegge og lede utbygnings
arbeidet, hverken for kraftanleggene eller ledningsnet
tenes vedkommende. I beste fall har der vært litt
konsulentvirksomhet. Ofte har vel konsulenten ikke fått
sig förelagt det spørsmål ora der burde igangsettes et
så stort økonomisk foretagende som en elektrisitets
forsyning unektelig er for den enkelte kommune, eller
om der burde søkes samarbeide med nabokommuner
eller på annen måte søke å minske det økonomiske
ansvar som kommunen påtok sig. Elektrisitetsforeta
gender har dessuten vært avgjort efter politiske retnings
linjer og ikke opfattet som det de rettelig burde være,
nemlig et forretningsforetagende.
Følgende tabell gir en oversikt over forholdet mel
lem antall land- og bykommuner og felleskommunale
kraftselskaper.
Med felleskommunale kraftselskaper forstås i denne
utredning sådanne kommunesammenslutninger som
med eller uten eget kraftanlegg fordeler såvel høispent
som lavspent strøm direkte til de enkelte konsumenter-
Herunder inngår også de to fylkesverker Ausl-Agder
og Vest-Agder. Disse er i virkeligheten felleskommunale
kraftselskaper og skiller sig kun fra de andre av samme
kategori derved at fylkeskommunen trer istedenfor en
frivillig sammenslutning av kommuner, som står helt
uavhengig av fylkesorganisasjonen i spørsmålet om
elektrisitetsforsyningen. Innenfor de felleskommunale
156
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
