Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
b) —»—r > > » men uten —« —
Tabell III.
Felleskommunale kraftselskaper
Sum a -)- b
b) Uten egen kraft
stasjon
c) Egen kraftstasjon
a) Med egen kraft
stasjon
Gruppe og høisp. lev
B-k. Antall L-k. B-k.
Antall L-k. B-k. Antall L-k.
Antall L-k. B-k.
10 28 7
2 68 0
7 52 4
3 9 0
2 10 1
I 10 87
2
0
4
0
4
5
0
2
5 8
18
6
0 0
Il 0
68 0
2
45
III
IV
7
5
3 22 2
1
3
0 1 4
0
0 45 0
1
1
2
0 0 0
V 10 1
2 31
108 4 9 59 180 10 24 167 12
8
15 9
3 000 000
en skattbar inntekt av 3 000 000 kroner, eller
900 000
1930, No. 13
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
a) Kraftselskaper med direkte levering og eget kraftanlegg.
c) —>— med egen kraftstasjon som kun leverer høispent strøm.
det vil bli påvist senere er en flerhet av disse kom
muner ganske små samfund som på ingen måte burde
optre selvstendig når det gjelder en så stor opgave
som en kommunes forsyning med elektrisk energi.
tabellariske opstilling, som omfatter folkemengde, samlet
skattbar inntekt og skattbar inntekt pr. innbygger.
Videre er angitt en konsumberegning efter 150 Watt
pr. person hvilket f. t. synes å være middeltallet for
bygdene. Til sammenligning er også beregnet konsumet
efter et forhold av 900 kW for en kommune som har
Man kan nu spørre om der er noe holdepunkt for
bedømmelsen av hvor stor en kommune — eller
kommunesammenslutning — bør være for at den skal
kunne forsvare å optre på egen hånd i dette spørs
mål. — Ved en kommunes størrelse i denne forstand
har man i almindelighet regnet dens folketall og utført
beregninger av det sannsynlige kraftforbruk m. v. her
efter. Der er ved disse beregninger ofte lagt et for
bruk av 500—800 Watt pr. person til grunn og man
er derved seiv ved ganske små og fattige bygder
kommet op i et anseelig konsum. — Efter min mening
kan et sådant utgangspunkt lett føre til feilaktige
resultater. Det er nemlig ikke bare folketallet som bør
være avgjørende, men også innbyggernes kjøpekraft;
ti denne har stor innflydelse på elektrisitetsforbruket.
Et mål for kjøpeevnen får man ved å undersøke lig
ningsresultatene fra år til annet, og da spesiellt de to
tall som angir den antatte og den skattbare inntekt.
Den siste er jo avhengig av den benyttedc reduk
sjonstabell og varierer noe for de forskjellige kommuner,
i almindelighet fra 50 —70 % av den antatte. Man
kan som et middeltall herav regne at den skattbare
inntekt er 60 % av den antatte. — Hvilken av de
to storrelser man her skal regne med blir nærmest en
skjønssak og kan for de efterfølgende undersøkelser
komme ut på ett. Det vil dog være hensiktsmessig
å bedømme en kommunes finansielle kraft såvel efter den
skattbare som den antatte inntekt. Herunder må man
være opmerksom på hvorvidt en større del av inntekten
skriver sig fra stor-industri, som seiv forføier over
elektrisk drivkraft. Går man ut fra at det er riktigere
å ta sitt utgangspunkt i en kommunes skattbare inntekt
ved bedømmelsen av planer og beregninger for elek
trisitetsforsyningen enn’ å legge folketallet til grunn,
så kan det være av interesse å se litt på følgende
= 300 Watt for hver 1000 kr. skattbar inntekt. Hvad
disse tall angår henvises til det følgende, hvor för
klaringen er gitt. Man får følgende tab. IV for de 20
kommuner og kommunesammenslutninger (resp. n-j-p)
fra landets forskjellige deler. Man har henført kommunene
til de 5 tidligere nevnte fylkesgrupper, idet der i første
gruppe inngår 11 stykker, i annen 1, i tredje 3, i
fjerde 3 og i femte gruppe 2 kommuner.
Av tabellen ser man at den skattbare inntekt pr.
innbygger varierer fra 200 til omkring 600 kroner.
Man vil således få et helt annet resultat når man be
regner konsumet på grunnlag av den skattbare inn
tekt enn med folketallet som grunnlag. De to bereg
ningsmåter gir da også ifølge tabell IV meget for
skjellige resultater. Til sammenligning er anført den
maksimalbelastning som disse 20 verker hadde vinteren
1926/27 og som sannsynligvis var omtrent den samme
siste vinter.
Som man ser er der for de fleste en ganske god
overensstemmelse mellem den virkelige og den pä
grunnlag av den skattbare inntekt og de derav avlede
de tall funne belastning. Det bemerkes at for de
med stjerne merkede verker, nr. 7,8, 14 og 19 er i
den anførte (virkelige) belastning også innbefattet noen
levering utenfor egen kommune.
Hvis man ser nøiere pä tabellen vil man finne at
for en kommune hvis skattbare inntekt er kr. 500
pr. innbygger gir de to beregningsmäter samme resultat.
Nr. 13 har f. eks. en skattbar inntekt av kr. 250 pr.
innbygger, hvorfor den herav beregnede belastning er
465 kW, mens den efter folketallet og 150 Watt pr.
158
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
