Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 000
= 900 kW. Av disse tall vil mån formenthg
200
peison beregnede er 930 kW, altså det dobbelte. De
opgaver som står til min disposisjon angår den skatt
bare inntekt, og disse vil bli benyttet i de senere ta
beller og beregninger.
Tabell
Konsums
beregn.
efter ijjo
Watt pr.
innbygg.
Skattbai
innteki
i IOOO
c
<D
CL
D
3
u.
o
Folke
meng
de
é
B
O
W
kW. Kr.
4390,6
3960.5
2424.3
2074.6
2607.4
4544.5
7312.6
4977,4
5756,8
5956,0
6 870 1030
1
1050
7 000
2
587
3 900
3
990
6 600
4
8 400 1260
5
1 2400
16 000
6
3000
7 20 000
1440
8 9610
1310
8 720
9
2020
10 13 420
510 1261,6
3 400
11
II 7300
12 48 700 18746,5
980
2840
1554.2
7545,5
1978.2
1.3 6 200
14 18 900
Ill
1200
15 8 000
772,4
4 200 630
7 000 1050
2 800 420
16
1966,5
1050,9
17
IV
18
19 18 000 2700 3605,3
965,3
V
20 5 000 750
No. 13, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
3000000 kroner. Dette er dog ikke slik å forstå at
det skal være et absolutt mål under alle forhold, men
ment som et almindelig direktiv ved bedømmelsen av
en kommunes økonomiske evne. Den fordring som er
opstillet gjelder selvsagt også for kommunale sammen
slutninger, hvor dog de geografiske forhold (Vestlandet,
Nord-Norge) kan medføre at man må nøie sig med
et mindre beløp. — Hvis en kommune, eller sammen
slutning av sådanne, disponerer et kraftanlegg som
selger kraft til nabokommuner eller direkte til større
konsumenter og på denne måte skaffer sig større inn
tekter av sitt energisalg enn hvad der kan påregnes
som inntekt av strøm til borgelig behov for ved
kommende kommune, vil dette forandre det her nevnte
forhold. Hvad det kommer an på er hvilke beløp
strømsalget innbringer. — Da skattebetalernes evne til
å kjøpe elektrisk energi sikkerlig står i et visst for
hold til deres skattbare inntekt, skulde den av mig
opstillede betingelse ha en betydelig verdi ved be
dømmelse av de finansielle forhold.
Nu er det så at såvel den skattbare som den
antatte intekt er gåt nedover i de senere år. Imidlertid
skulde man tro at denne nedgang herefter vil bli så
liten at man kan bygge på de resultater som nu fore
ligger, særlig da det i dette tilfelle ikke dreier sig om
noen stor nøiaktighet. Jeg bruker i det følgende de
tall som inneholdes i ligningen for 1928/29. — Av
den skattbare inntekt bestemmes de utlignede skatte
beløp ved hjelp av skatteprocenten (skattøren) som for
våre landkommuner varierer temmelig meget, i almin
delighet mellem 10 og 20. Som et middeltall regner
jeg med en skattøre på 15. En skattbar inntekt av
3 000000 kroner vil da gi et skattebeløp på 450000
kroner pr. år.
Ved hjelp av elektrisitetsverkenes årlige strøm
inntekter kan man finne hvor mange pct. disse f. t.
utgjør av det utlignede skattebeløp. Som et brukbart
gjennemsnittstall fra ca. 20 landkommuner har jeg
funnet å kunne angi 40 %. — Efter dette skulde et
landselektrisitetsverk, hvis kommune har en skattbar
inntekt av 3 000 000 kroner få et skattebeløp på
450 000 kroner, og et salg av elektrisk energi av
kroner 4500X40= 180000 kroner pr. år. Regner
man at dette verk har en inntekt av kr. 200 pr.
maks.-kW pr. år, vilde kommunen få et kraftsalg av
Før jeg går nærmere inn herpå skal jeg bemerke
at der for en kommune som vil sette igang et elek
trisitetsforetagende bør gjøre sig samme resonnement
gjeldende som for privatmannen eller et privat selskap
som vil gå igang med et eller annet forretningsfore-
tagende. Man stiller sig først det spørsmål om man
har den fornødne finansielle styrke til å gjennemføre
foretagendet. Finner man at så ikke er tilfellet blir
man nødt til å alliere sig med andre og gjøre sitt
firma sterkere. Likeledes vil man undersøke om ens
foretagende driftsmessig sett er levedyktig. Når disse
spørsmål er besvart tilfredsstillende, da først går man
igang.
også kunne forstå at mindre bør et elektrisitetsverk
neppe være som skal kunne makte en selvstendig
administrasjon, når denne skal være teknisk-økonomisk
försvarlig.
Hvis våre kommuner hadde gått frem på denne
måte vilde sikkert mange økonomiske vanskeligheter
vært undgått. Av foranstående tabeller og utredning vil freragå
at utviklingen av vår elektrisitetsorganisasjon stort sett
er gått i den retning at hver kommune skulde ha sitt
eget elektrisitetsverk med egen administrasjon. Dette
forhold henger ganske naturlig sammen med det hos
oss sterkt utviklede kommunale selvstyre. At det imid
lerlid vilde føre til ganske uholdbare økonmiske til
stande, særlig for våre små landkommuner om denne
Under arbeidet med disse spørsmål har jeg gjen
nemgått våre landkommuners ligningsresultater for året
1928/29 og likeledes elektrisitetsregnskapene. Jeg er
herunder kommet til det resultat, at skal en kommune
(by- eller landkomm.) kunne makte å etablere en för
svarlig selvstendig organisasjon for sin elektrisitets
forsyning så bør de?i skattbare inntekt være minst
159
IV.
Skatlb
innteki
pr. inn-
bygger
Kr.
Konsum-
beregn. eft.
300 Wall
pr. 1000 kr.
s-kb. innt.
kW.
Virkelig
maks. bel.
1926/27
kW
628 1315 615
565 1185 700
620 727 1050
314 622 305
318 782 600
284 1365 2386
366 2190 2470*
517 1495 2360*
600 1730 1610
446 1790 1400
360 378 240
385 5630 6050
250 465 720
398 2260 2970*
248 593 810
193 232 354
280 590 560
375 315 250
200 1080 1835*
193 290 ca.350
V, altså det dobbelte. De
>posisjon angår den skatt-
benvttet i de senere ta-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
