Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No 13 1930
de mere almene hensyn. Å stoppe en bedrift der f. eks.
beskjeftiger 10—15 mann, fordi den skylder for elek
trisk strøm, vil som oftest sett fra et kommunalt syns
punkt være forkastelig, fordi kommunens forsorgsutgifter
øker med et større beløp enn verkets tap utgjør.
lere og ved de høiere strømstyrker for de schweiziske
målere op til kr. 180,— pr. stk.
Ved myntilegget benyttes 2 systemer; Man kan
benytte landets almindelige mynt f. eks. her i Norge
50-ørestykker eller 1 -jcronestykker, eller verkene kan
seige fantasi-mynter, svarende til sporveienes trikke
merker.
De kommunale elektrisitetsverkers styrer rekrutteres
omtrent utelukkende fra kommunestyrer og formann
skaper og herav følger at hensyn av ren social art vil
få en bred plass ved siden av de forretningsmessige.
Det gjelder da for disse verker i større utstrekning enn
tidligere å hindre gjeldstiftelse og hertil tør nettop
myntmåleren være et egnet middel. Dessverre egner
den sig ikke hvor konsumet er bortabonnert efter vippe
raedmindre der bakom vippen ligger et jevnt kWh
forbruk.
Benyttes landets mynt, så blir det visstnokk for
skuddsbetaling fra kundens side, men verket opnår kun
efterskuddsbetaling, nemlig hver gang automaten tøm
mes for mynt. Ved det annet system, merker, opnår
verket ren forskudds betaling, forsåvidt salget av mer
ker foregår direkte fra verket. I praksis vil man imid
lertid være nødt til å imøtekomme abonnentene med
salg av merker fra kiosker, melkebutikker o.l., hvorved
innbetalingen til verket blir endel forsinket. Dette
system har imidlertid også den fordel å være uavhengig
av forandringer av skillemynten i vedkommende land,
likesom verket lettere vil kunne foreta prisforandringer.
Av 2 abonnenter som begge har 500 Watt f. eks.
skal vi ha inn samme avgift. Har den ene 1000 timers
brukstid og den annen 2000 timer, så måtte man holde
forskjellige priser på mynten, og det kan ikke gjen
nemføres i praksis.
Alt i alt skulde jeg anta at fantasimynt-systemet i
det lange løp vil være å foretrekke fremfor skillemynt
systemet.
For vippekonsumenter trenger man en myntmåler
som — uavhengig av kWh — bryter strømmen auto
matisk et visst antall ganger i året, f. eks. 12 eller 24
gånger og således at verket seiv kan regulere dette
antall. Får man dertil inkasseringsmekanismen innrettet
som hos målere med grunnavgift for opkrav av fra
1 —15 mynter ad gangen, så vil man ha et system
med den fornødne elastisitet for det praktiske behov.
Blir der spørsmål fra flere elektrisitetsverker efter slike
myntmålere, antar jeg at en av de større målerfabrikker
vilde kunne skaffe dem. Ved småabonnement opstår
dog den vanskelighet at myntmåleren er noe dyr i
anskafifelse.
I Holland benytter Amsterdam og Haag skillemynt,
mens et landelektrisitetsverk — Hillegom, Lisse, Sas
senheim — benytter merker.
Konstruksjonsmessig er myntmåleren i sin oprinde
lige opbygning en almindelig kilozvatt-iime-tnåler, som
er mekanisk forbundet med innkasserings- og bryter
mekanisrnen.
Fra fabrikken bestilles måleren da innrettet f. eks.
for 1 mynt — 20 kWh, 50 kWh, 100 kWh. For ver
ker med ren kWh-tarifif ligger systemet da greit tilrette.
Målerfabrikkene fremstiller også myntmålere for
blandet tariff, hvor grunnavgiften opkreves gjennem
automaten.
Under forutsetning av at myntmåleren fra måler
fabrikkens side kan leveres slik, at den helt dekker
verkets tariff, kan der kort resymeres følgende fordeler:
Virkemåten er: Når budet har tømt kassen for
mynter, gir måleren ingen strøm. Der må da legges
på et omforenet antall mynter til dekkelse av grunn
avgift samt videre én mynt, hvorfor der på vanlig måte
leveres et visst antall kWh. Neste gang kassen tømmes
trenges igjen det samme antall mynter til grunnavgiften.
Konstruksjonen er meget sinnrik og må også være det,
da der må forutsees en rekke ekstraordinære tilfelle
som ikke må gi anledning til klager fra abonnenten og
ennu mindre til misbruk fra hans side.
1. Ingen kreditgivning fra verkets side, altså ingen
risiko ved usolide kunder.
2. Adskillig mindre rentetap, fordi forretningen helt
blir kontantforretning.
3. Sperrebud bortfaller. Færre regningsbud, ingen
inkasso.
4. Med de vanskelige, kranglevorne abonnnenter
bortfaller all diskusjon.
Ved Elverum Elektrisitetsverk kom interessen for
myntmålerne op efterhvert som tidene blev dårlige. Det
er ingen lett opgave å passe på mange dårlige betalere
som bor spredt i et større landdistrikt.
Det er min personlige opfatning, at disse automa
ter må komme til å vinne adskillig innpass hos oss,
ikke minst i landdistriktene. Betingelsen er selvfølgelig,
at der fremstilles typer lil rimelig pris, der passer til
de norske elektrisitetsverkers tariffer.
I en rekke kommuner er forholdene slike, at elek
trisitetsverkets forretningsmessige interesser må vike for
161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
