Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sum 85 236 189 92 34 16 5 8 3 7 675
Over Bum
5 0/ 1000/ 2000/ 3001/ 4000 . 50)0/ OJCO/ uver
M000 /2000 /3OOO /4C00 5rC0 /OCOO ’70 0 y0co
53 53 25 14 4 8 2 5 190
16 8 1 0 0 0 0 0 68
:
59 17 6 1 1 0 1 1 205
35 6 1 0 0 0 0 1 100
26 8 1 1 0 0 0 0 112
Tabell V.
636 komm. 39 komm.
(Fortsettes)
Gruppe Fy1 k e r
% to
I 7 Østlandsfylker 2 24
II 2 Sørlandsfylker 22 21
III
IV
4 Vestlanclsfylker 26 93
2 ... 21 36
V 3 Nordlandsfylker ... 14 62 26
20’/
’ 500
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 13
utvikling fikk fortsette, vil jeg forsøke å illustrere ved For hver fylkesgruppe er anført det antall kommuner
følgende tabell. Tabellens hode har 10 rubrikker hvor som kommer inn under hvert intervall (efter kommu
den skattbare inntekt er anført i bestemte intervaller. nenes størrelse regnet i skattbar inntekt).
Antall kommuner med skattbar innteki i kronor X 1 ooo.
Av denne tabell vil man se at der finnes 636
landkommuner som i året 1928/29 hadde en skattbar
inntekt av under 3 000 000 kroner og som efter foran
stående betingelser ikke burde kunne optre alene i
kraftforsyningsspørsmålet. Bare 39 av våre 675 land-
kommuner er finansiellt sterke nok hertil. Det synes
således innlysende at man i vårt land snarest burde
komme over i en eller annen form for sammenslutninger
når det gjelder våre landselektrisitetsverker og de kom
muner som ennu ikke har ordnet sin elektrisitesforsyning.
Foredrag holdt i N.E.F. Bergens gruppe av drifisbestyrer Hans Wartoe.
triske myntmålere har funnet sted, så ligger dette dels
i at det ikke har vært så lett å fremstille en pålitelig
og brukbar myntmåler, dels i at målerfabrikkene under
krigen ikke kunde innlate sig på nykonstruksjoner.
Ved enhver levering av elektrisitet efier måler vil
der, hvis verket ikke til stadighet sikrer sig ved de
positum eller god garanti, hengå en tid før betaling
erlegges, hvilket bringer med sig et rentetap og en
viss risiko.
De européiske mälerfabrikker optok arbeidet med
myntmålerne efter krigen, men det forvirrede penge
vesen og mangel på skillemynt hindret i mange land
en berettiget utbredelse.
Måleren blir gjerne lest av én gang i måneden,
derefter skal regningen utskrives og sendes og noen
tid må der efter vanlig skikk i handel og vandel inn
rømmes kunden, førenn verket kan gaa på. Der vil
altså seiv hos en punktlig betaler hengå 2 —2 V2 må
neder fra leveringen begynte og til betaling finner sted.
Således har anvendelsen av myntmålere gått glat
tere i England og Holland enn i Tyskland. Allerede
i 1927 hadde således Amsterdam ca. 150000 mynt
målere i bruk. I Norge befinder saken sig ennu på
eksperimentets stadium.
Ved årsprissystemet, hvor betalingen gjerne opkreves
for et kvartal, V» år eller endog V2 år ad gangen, vil
forholdet være det samme endog for de meget punkt
lige betalere. De ledende européiske mälerfabrikker såsom AEG,
Siemens, Aron og Landis & Gyr fremstiller alle mynt
målere såvel for likestrøm som for én- og trefaset
vekselstrøm. Samtlige opgir å kunne skaffe iallfall
vekselstrømsmålere for inntil 30 Amp. Ved våre almin
delig forekommende forbruksspenninger kan således
myntmålere benyttes ved konsum optil 6—8 kW.
Myntmålerens opgave er nu automatisk å bortskaffe
denne kredittid. Om ikke elektrisitetsverket i alle til
felle får forskudds betaling, så tvinges i hvert fall
kunden til å erlegge betaling før leveringen begynner.
Myntmålerens prinsipp er: Pengene først og heri ligger
først og fremst dens eksistensberettigelse.
Gassverkene har som alle vet i årrekker benyttet
automater. Når ikke en tilsvarende utbredelse av elek-
Prisen på en sådan myntmåler går efter størrelsen
i Amp. fra kr, 50, — til ca. kr. 130,— for tyske må-
Om myntmålere.
160
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
