Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utgiver:
Organ for:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 15 OSLO 25. MAI 1930 43. AARG.
Innhold:
moderne langlinjetelefoni.
Retningslinjer for
Tekn. Medd. fra Telegrafstyret nr. 5.)
Ved chefing. Ubild. (Inntalt efter
Innledning.
New York— Chicago og tilbake til New York (se
Der forlanges:
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkhrs Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.oo halvårlig, iberegnet postporto. Til ullandet under korsbånd kr. 13.oo halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31mm.
høi; Isle side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Retningslinjer for moderne langlinjetelefoni. Ved chefing. Abild. — Elektrisk jernbanedrift i Holland, Tsjekko-Slovakiet og Tysk
land. Av Finn Svenkerud. — Notiser. — N.E.F. — Kobber- og oljenotering.
fig. 1), en avstand av vel 22 000 km. eller vel halv
delen av jordens omkrets ved ekvator.
Når jeg har gitt artiklen tittel av; »Retningslinjer
for moderne langlinjetelefoni« er det for å forsøke å
gi en kort og populær oversikt over de nye prinsipper
hvorefter langlinjetelefonien har utviklet sig. Utviklin
gen har i de siste 5 å 6 år gjort veldige og uanet
hurtige fremskritt og nødvendiggjort overgang fra de
tidligere brukte overjordiske ledninger til kabelledninger.
Telefonien har særlig under og efter verdenskrigen
vært gjenstand for en rask utvikling, hvorved man ved
teoretiske og eksperimentelle undersøkelser og med
vunne praktiske erfaringer er blitt klar over det grunn
lag hvorpå der må arbeides, og hvorledes man kan
rette på de feil som man tidligere har begått. Denne
raske utvikling skyldes i første rekke det internasjonale
samarbeide som er kommet istand.
Jeg skal forsøke å vise hvilke konsekvenser dette
bør få for vort eget telefonnett, hvis dette skal holdes
på høide med tidens krav.
Betydningen og nødvendigheten av telefonen som
kommunikasjonsmiddel behøver jeg ikke å gå nærmere
inn på, Jeg går derfor med engang over til å påpeke
de krav der må og bør stilles til et moderne og effek
tivt telefonnett:
1. Telefonförbindelsen skal være så god at man kan
føre en samtale mellem to steder lett og utvungent
uten for stor anstrengelse av tale- og høreorganene.
2. Telefonförbindelsen skal være sikker og pålitelig og
skal kunne fåes nårsomhelst med ikke for lang
ventetid efterat en samtale er forlangt
3. Man skal kunne tale over hvilkensomhelst avstand,
når man har de nødvendige linjeforbindelser.
Kravene 1 og 2 betraktes nu som en selvfølgelig
het, og der kommer straks klager og avisartikler så
snart kravene ikke opfylles, seiv om det skyldes mid
lertidige og förbigående vanskeligheter, hvorover man
ikke har herredømme — f. eks. ved inntredende feil
på grunn av storm, snefall o. s. v.
I mars 1924 holdt jeg i den Polytekniske Förening
i Oslo et foredrag over »Moderne telefoni og Norges
tilknytning til europeisk telefonnett.«
Foranledningen til dette foredrag var at den franske
regjering hadde innbudt de europeiske stater til en
konferanse i Paris for å behandle forskjellige spørs
mål av teknisk, driftsmessig og administrativ art til
ordning av de telefoniske förbindelser i Europa efter
forbillede av Amerikas forenede stater.
Kravet 3 er, likesåvel som 1 og 2, nærmest av
økonomisk art, idet teknikken for øieblikket fullt ut
kan tilfredsstille dette krav.
Som bevis herfor kan nevnes et forsøk som blev
gjort i Stockholm for et par år siden, idet der i for
bindelse med apningen av telefonen til Amerika blev
talt fra Stockholm—London—New York—Los Angeles
Konferansen blev holdt i Paris mellem 28. april
og 3. mai og er senere efterfulgt av konferanser i
Paris i 1925, 1926 og 1928 og i Como 1927 og skal
nu til sommeren avholdes i Berlin.
Fig. 1. 160 forsterkere. 8 ekosperrere. Amerika: 1,4 neper.
Transatlantiske; 1,2 neper. Stockholm—London: 1,0 neper.
Ved innsetning av snorforsterkere i New York og London blev
restdempningen 1,6 neper eller motsvarende dempningen
Oslo—Trondhjem.
179
Stockholm-New York =22150km
New-York - Stockholm 22370km
uber hambqrg, Rotterdam
Stockholm Norrköping Malmö 5tralsund Berlin Domburg A/deburgh London
O O O 0 1 O O (•)—
wm 2/1*32 W160 W30L U1030 2/152 W160
Sprechsfelle
mStockholm ’
Funkbetriehssfplle *tt* ,
Los Angeles 2/7L ’J 2/700 N^_
New York Chicago
I St -f
I Sprechsfelle
® New-York
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
