Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kassert. Philips Pressekontor.
4. Avsluttende betraktninger.
1) Besværligere strømopsamling, og
rosjon.
Kurser om lys. Kampen mot kringkastingsforstyrelser.
Norges Tekniske Høiskole.
De emner som kommer til behandling er følgende: Avgangseksamen 1930.
1. Hvad er lys? Til avgangseksamen i 1930 er iår anmeldt ialt 158
således
3. Lys og øie. Arkitektavdelingen 16
Bergavdelingen 2
Bygningsingeniøravdelingen .... 41
6. Belysningsarmaturer.
Maskinavdelingen 24
8. Felttoget for god belysning i hjemmet. Skibslinjen 7
Red. N.T.P
.K.
No. 15, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
gering har man også noen lokomotiver som har samme
elektriske utrustning som de før omtalte tårnvogner.
Disse lokomotiver kan følgelig kjøre på områder hvor
det ikke er kontaktledning. Noen driftserfaringer före
ligger ennu ikke, da lokomotivene er ganske nye.
Vanskelighet nr. 1 vil man sannsynligvis kunne løse;
verre er det med de vagabonderende strømmer. At
tvinge returstrømmene til å følge skinnene lar sig ikke
gjøre uten uforholdsmessig store omkostninger, og vil
man ikke betale disse omkostninger, får man alltid før
eller senere ubehageligheter. En annen ting er det at
de vagabonderende strømmer ikke behøver å skade
banens eiendommer.
I det föregående er omtalt en del elektriske bane
anlegg, 3 likestrømbaner med 800 og 1500 V spen
ning og 2 vekselstrømbaner med 6300 og 15000 V
spenning og 25 og 16Va p/s. Man kan selvfølgelig
ikke av det som her er anført, trekke noen absolutte
slutninger; men noe kan man dog si.
Hvordan forholdet mellem enfasebaner og likestrøm
baner vil være økonomisk, avhenger i høi grad av
trafikken. Ved de siste baner er det rullende materiell
i almindelighet lettere og billigere enn ved enfasebaner.
For korte, sterkt trafikerte strekninger og særlig for
korte strekninger med stor motorvogntrafikk vil derfor
likestrøm gi en billigere befordring enn vekselstrøm;
for lengre baner og særlig for lengre baner med relativ
tynn trafikk som våre baner, tør det derimot være
temmelig oplagt at enfase-elektrifiseringer vil gi den
beste og billigste løsning.
Driftsteknisk med hensyn til reisehastighet, passa
sjerenes komfort, driftssikkerhet o.s.v. er den elektriske
drift dampdriften overlegen, spesielt når det gjelder
lokaltrafikk. Hvordan den elektriske drift vil stille sig
økonomisk, avhenger selvfølgelig av trafikk, tracéer o. s. v.
For de her betraktede baner kan man gå ut fra at
den elektriske drift er billigere enn en eventuell damp
drift vilde være.
Vi anvender i Skandinavien praktisk talt bare loko
motiver med stangdrift og næsten ingen motorvogner.
Efter de erfaringer som er høstet i Tyskland er det
all grunn til å anta at man også her bør prøve enkel
aksel-drift for lokomotiver, dette så meget mere sorn
de schweiziske erfaringer går i samme retning som de
tyske. De omtalte jernbaneelektrifiseringer viser også
at man hyppig med stor fordel anvender motorvogner,
som ofte, spesiell i lokaltrafikk, vil gi en bedre og
billigere befordring enn de elektriske lokomotiver.
Med hensyn til strømsystemet viser det sig at både
likestrøm- og vekselstrømbaner tilfredsstiller alle rirae
lige tekniske krav. Imidlertid har man ved likestrøm
baner noen vanskeligheter som man ikke har ved en
fasebaner, nemlig:
2) Vagabonderende strømmer med derav følgende kor-
Bunz1au’s elektrisitetsverk har i en rundskrivelse
anmodet alle strømforbrukere om å sørge for at alle
elektriske apparater forsynes med en anordning, som
hindrer forstyrrelser av kringkastingen.
Vi vil gjerne gjøre opmerksom på en del kurser
om lys som igangsettes av Oslo Elektrisitetsverk og
Komitéen for god belysning. Der blir 3 helt like
kurser. Det ene er allerede avholdt når dette leses.
De 2 neste kurser holdes mandag 26. ds. kl. 5 eftm.
og tirsdag 27. ds. kl. 10 fm., begge i Ingeniørenes
Hus, Kronprinsensgt. 17. Hvert kursus varer mellem
5 og 6 timer med en liten pause på V4 å V2 time.
Kursene er beregnet på elektrisitetsverksfolk og instal
latører, og vi henstiller særlig til disse å besøke kur
sene; men der er også adgang for andre interesserte
innen branchen. Kursene er gratis for deltagerne.
Også i Peine har elektrisitetsverket tatt op kampen
mot kringkastingsforstyrrelsene. Alle elektriske maskiner
og apparater må leveres inn til elektrisitetsverket. Her
prøves det omhyggelig om apparatene arbeider uten
å forstyrre. Hvis ikke delte er tilfelle blir apparatet
2. Lysteknikkens grunnbegreper samt måling av lys
og belysning.
kandidater. Disse fordeler sig på følgende avdelinger
4. Grunnbetingelsene for god belysning.
5, Elektriske glødelamper.
Den elektrotekniske avdeling . . 41
Kjemiavdelingen 27
7- Lysets anvendelse pä forskjellige områder, i sær
deleshet i hjemmet.
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
