Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utgiver:
E.T.T
Organ for:
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkfrs Förening
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
N= 16 OSLO 5. JUNI 1930 43. AARG.
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Innhold:
En del betraktninger omkring våre landselektrisitetsverker, spesielt organisasjonsforholdene. Av dipl.ing. P. Garstad. — Professor
Waldemar Petersen 50 år. — Nyheter og erfaringer. — Larviks nye helautomaliske telefonanlegg. — Direktør Rob. Dahlander
60 år. — Lover og retsavgjørelser. — Kobber- og oljenolering.
En del betraktninger omkring våre landselektrisitetsverker,
spesielt organisasj onsforholdene.
diplomingeniør P. Garstad. (Forts, fra nr. 13.)
Av
sig en stor gjeld på grunn av sine ledningsnett kan
ikke legges organisasjonsformen tillast. Er der i
dette forsyningsområde flere kraftstasjoner, så vil
den disponible energimengde kunne utnyttes bedre
under den ene ledelse, enn ora stasjonene og deres
leveringsområde var underlagt flere av hinannen
uavhengige administrasjonen
I min forrige artikkel nevnte jeg, at landselek
trisitetsverkene burde organiseres i kommunesam
menslutninger av en eller annen form. Man vilde
herved opnå å få en i økonomisk henseende langt
sterkere organisasjon enn ved en enkeltoptreden av
kommunene.
Som tidligere nevnt har vi allerede en del sådan
ne organisasjonsformer i våre fylkesverker og fel
leskommunale kraftselskaper. Det kan derfor være
på sin plass å undersøke hvilke fordeler og mang
ler disse har, før man forsøker å finne nye former
for sammenslutningene. Det bemerkes, at de pri
vate foretagender på elektrisitetsforsyningens om
råde ikke skal bli gjenstand for behandling i disse
betraktninger.
Man vil også ha en fordel i de mere enhetslige
tariffer likesom man i almindelighet vil være istand
til å tilpasse tariffene efter de forskjellige behov. I
langt høiere grad vil man kunne imøtekomme til
feldige krav på elektrisk energi, idet man som regel
disponerer større reserver såvel hvad angår maski
neri som energitilførsel (disponible vannmengder).
En ikke uvesentlig fordel er dessuten den at det
store elektrisitetsverk kan drive en ganske annen
effektiv propagandavirksomhet for salg av elektrisk
sfrøra, hvilket har vært forsømt av våre elektrisi
tetsverker.
Tar vi for oss de fylkesverker, som har en helt
gjenneraført elektrisitetsforsyning, d. v. s. er eiere
av såvel kraftstasjoner og overføringslinjer som høi
spent og lavspent fordeling, så vil fra tidligere ut
redning buskes at disse blev betraktet som felles
kommunale kraftselskaper. Istedenfor det alminde
lige representantskap har man som regel fylkestin
get der velger et styre oftest på 3—5 medlemmer,
som i forbindelse med den tekniske, administrative
chef bar ansvaret for drift, vedlikehold etc.
For å komme ut av den stagnasjon, som nu er
inntrådt i elektrisitetsforbruket, er det ved siden av
hensiktsmessige tariffer nødvendig å drive en ut
strakt akkvisisjonsvirksomhet, men dette er prak
tisk talt umulig for et lite elektrisitetsverk, både av
den grunn at det raangler skolert personale herfor
og heller ikke kan ofre de pengemidler som kreves.
De fordeler som opnåes er, at man får samlet en
bel del kommuner — teoretisk alle kommuner i fyl
ket — inn under en organisasjon som kan utstyres
med ledende personell der holder mål såvel hvad
tekniske kvalifikasjoner som økonomisk innsikt an
går. Det bandier sig her om fellesforetagender av
20—30 kommuner eller ennu flere, og seiv om disse
kan være små såvel med hensyn til økonomisk
styrke (skattbar inntekt) som folkemengde, så vil
allikevel sammenslutningen være sterk nok til å
gjennemføre en försvarlig elektrisitetsforsyning for
de deltagende bygder.
Likeoverfor ren kommunal drift har fylkesver
ket den fordel at styre og direktør ikke er så utsatt
for den stadige innblanding i den daglige drift,
som er en meget stor feil hvor kommunen er drifts
herre og formannskapet skal befatte sig med en
mengde detaljer, som denne forsamling ofte ikke
har forutsetninger for å kunne klare på en tilfreds
stillende måte.
Fylkesorganisasjonen har dog ikke bare forde
ler, og en av ulempene er den at under forhandlin
ger i fylkestinget veier hver ordførers stemme like
meget enten han kommer fra en stor eller liten
kommune. Det kan således forekomme at et flertall
fra de økonomisk svake kommuner kan treffe be
slutninger av stor økonomisk rekkevidde, som de
Et sådant større forsyningsområde opnår å ut
nytte ledningsanleggene langt bedre enn et lite di
strikt, förutsatt at nettene er planlagt efter riktige
grunnsetninger. At våre fylkesverker har pådratt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
