Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 16
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ningen har en tilstrekkelig økonomisk styrke vil
den ha fordelen av å kunne ansette dyktige fagfolk
og vil kunne oprette en tidsmessig reklame- og pro
pagandaavdeling. Ledelsen kan gis meget frie hen
der til å handle selvstendig, — en betydelig fordel
fremfor både fylkesverker og kommunale anlegg.
imidlertid ikke seiv behøver å ta hele ansvaret for.
Det overlates til de sterkere å bære de økonomiske
byrder som blir en følge av beslutningen. Fylkes
verket kan herved f. eks. bli pålagt å bygge ulønn
somme ledningen til fjerntliggende fjellbygder o. 1.
og således i betraktelig grad forverre sin økonomi,
hvor billigere forholdsregler kunne være truffet for
elektrisitetsforsyningen i avsidesliggende bygder.
Dette misforhold kunde avhjelpes ved at ordførerne
(som medlemmer av fylkestinget) representerte et
stemmetall som stod i et bestemt forhold i folke
mengde eller økonomisk styrke i de kommuner som
de representerte. Man må dog være opmerksom på
at en sådan bestemmelse vilde bli meget vanskelig
å få gjennemført, idet dette vilde bli en særbestem
melse anderledes enn avstemningsreglene for de
øvrige saker i fylkestinget. Reformen vikle sikkert
bli betegnet som udemokratisk og som sådan ikke
passende for vårt land,
Hvad man bør være opmerksom på er, at en
sammenslutning må ha så stor økonomisk styrke,
at den virkelig kan makte å gjennemføre opgaven.
Ut fra denne forutsetning bestemmes antallet av
kommuner i kraftlaget. Som regel vil man finne at
det minste antall kommuner i Østlandsområdet (se
forr. artikkel) vil være 2 å 3 og på Vestlandet,
Trøndelag og Nord-Norge henimot det dobbelte. Av
den oversikt som vil bli gitt senere vil s.ees, at man
i de sistnevnte områder vil finne foreslått kommu
nesararaenslutninger på optil 15 å 20 kommuner.
Jeg anser således en frivillig organisasjon for å
være bedre enn de eksisterende fylkesorganisasjo
nen, da den står meget friere og langt lettene kan
tilpasses sin spesielle opgave.
Skal imidlertid et fylkeselektrisitetsverk under
alle forhold kunne drives forretningsmessig, er en
slik bestemmelse nødvendig. Hvad organisasjonsformen for de felleskorarau
nale kraftselskaper angår, er den nu som regel ord
net på den måte at der er oprettet et representant
skap (15 å 30 medlemmer) og et styre som bør be
stå av 5—7 personer. Begge disse forsamlinger
velges av kommunestyrene i de deltagen de kommu
ner, som også står økonomisk ansvarlig for selska
pets finansielle förpliktelser. Den nødvendige ka
pital er i almindelighet skaffet ved lån såvel for de
almindelige frivillige sammenslutninger som for fyl
kesverkene. Der kan være delte meninger om hvor
vidt den nu benyttede finansieringsmåte og orga
nisasjonsform er den mest hensiktsmessige. Jeg vil
de anse det bedre om selskapene var organisert
mere i likhet med et offentlig aktieselskap eller et
andelsforetagende og i ethvertfall endel av den nød
vendige kapital skaffet gjennem aktietegning blandt
selskapets konsumenter. En form for finansierin
gen hvori Staten, fylkeskommunen, de direkte del
tagende kommuner samt privatkapital var repre
sentert vilde ha meget for sig. Man vilde herved
opnå den fordel å få iethvertfall endel personer
med teknisk og økonomisk innsikt innvalgt i styre
og representantskap. En årlig generalforsamling
vilde sikkert også være av det gode. — Her vilde
enhver med interesse for elektrisitetsforsyningen
kunne sørge for å komme med og i tilfelle øve sin
kritikk. Hvor gavnlig for ledelsen vilde, det ikke
være å vite at den bvert år vikle risikere et opgjør
på generalförsamlingen, hvis den ikke hadde vært
sin opgave voksen. En dyktig ledelse vikle ha den
tilfredsstillelse å kunne få høre saklig kritisert sine
disposisjoner og ikke bli så utsatt for smålig pirk
som det nu visselig ofte skjer rundt i våre små og
middelstore kommuner.
En annen ulempe er den at der ved valg på styre
som regel vil bli tatt politiske hensyn og ikke tek
niske eller kommersielle.
Dessuten bor styremedlemmene som regel langt
fra hverandre og lar sig således vanskelig sammen
kalle til så hyppige møter som en effektiv ledelse
tilsier.
Hvis derfor den teknisk-administrative chef ikke
er utstyrt med meget vidtgående myndighet til å
handle på egen hånd, vil der lett opstå vanskelig
heter såvel driftsteknisk som administrativt. Men
stor selvbestemmelsesrett vil man neppe utstyre sin
direktør med, da dette vilde bety et brudd på fyl
kesadministrasjonens prinsipp i sin almindelighet.
Man vil således innse at en fylkesorganisasjon
for elektrisitetsforsyningen som den er hos oss ikke
er noen god organisasjonsform. — Bedre er efter
min mening en frivillig sammenslutning av kom
muner i felleskommunale kraftlag uten medvirkning
av fylkeskommunen. Her er man ikke bundet av
bestemmelser sora er utfoi’met for å tjene andre for
mål enn forretningsmessige og kan vedta sine egne
lover som kan gis en hensiktsmessig form og et for
målstjenlig innhold. Sammenslutningen kan om
fatte flere eller ferre kommuner og avpasses slik
som de naturlige geografiske forhold tilsier. Der er
intet iveien for at et felleskommunalt kraftselskap
kan bestå av kommuner som hører hjemme i to for
skjellige fylker. Hensiktsmessig ledningsføring kan
gjennemføres og strømmen kan på kortest mulig vei
bli tilført de største forbrukscentra.
I kystdistrikter særlig på Vestlandet kan bruken
av sjøkabler innskrenkes så langt som dette over
bodet er mulig, hvorved anleggsomkostningene syn
ker og driftsforholdene blir billigere og bedre. Ved fellskomraunale kraftselskaper vil som tid
ligere nevnt i det følgende forståes kommunesam
menslutninger, som i det vesentlige kjøper sin kraft
fra storleverandører, der selger høispent strøm
Av fordeler sora bør fremheves er der endel som
blev nevnt under fylkesverkene og som er felles for
store sammenslutniriger. Förutsatt at sammenslut-
192
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
