Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Professor Waldemar Petersen 50 år
valgte kapitler av elektroteknikken.
Det emne som fanget hele hans
1980, No. 16
ELEKTR OTEKN ISK TIDSSKRIFT
»Allgemeine Elektrotechnik II « som ut
kom i 1909 og som omhandler veksel
strømteknikkens grundteori. I 1910 kom
så bind III om vekselsirømsmaskiner.
Her bringer Petersen bl. a. sitt eget
»Heylanddiagram«. Dosenten foreleser
nu samtidig ved høiskolen over ut-
Den 10. juni fyller Professor, Dr.
Ing. Waldemar Petersen, den verdens
berømte høispendingsautoritet ved høi
skolen i Darmstadt, grunnleggeren av
den moderne høispenningsisolasjonstek
nikk, 50 år.
Professor Petersen er født i Athen
i 1880 som søn av daværende hofprest
hos kong Georg av Grækenland, senere
biskop av Oberhessen, Geheimrat Dr.
W. Petersen og frue, født Saggau. På
fedrenes side stammer professoren fra
en dansk adelsslegt. På mødrenes side
fra en tysktalende Slesvig-Holsten-familie.
interesse var dog høispenningsteknikken,
som dengang stod i sin barndom. Efter
langvarige laboratorieforsøk og matema
tiske utviklinger, utkom julen 1910 —11
»Hochspannungstechnik«. Her bripges
bl. a. hele grunnlaget for den elektriske
fasthetslære. Hans arbeide innen høi
spenningsteknikken omkring 1910 og
Som x 1 års gutt kom han til Tysk
land, idet hans far fikk et kald i Mainz.
I 1892 flyttet de til Darmstadt. Den
unge Petersen fikk her sin utdannelse på det huma
nistiske gymnasium. På grunn av de utpregede tek
niske interesser, spesielt for elektroteknikk, fortsatte
han sin utdannelse ved høiskolen i Darmstadt. Han
hadde i mellemtiden praktisert 1 år ved et stålverk ved
Rhinen. Darmstadthøiskolen hadde jo også dengang
en fremtredende plass i den elektrotekniske utdannelse,
idet Europas første professor i elektroteknik, Geheimeråd
Erasmus Kittler, trakk store mengder av studerende
til høiskolens elektrotekniske institut.
nærmest følgende år var det reneste pionérarbeide.
I denne tid blev også bygget en elektrostatisk høi
frekvensmaskin for radiotelegrafi, som dog blev skrinlagt
senere da man fant lettere måter å fremstille kontinu
erlige svingninger på.
Petersen bygget videre på Karl Willi Wagners van
drebølgeteori. Han blev nu også rådspurt av de store
tyske strømfordelingsanlegg når de hadde hatt drifts
vanskeligheter som de ikke kunde forklare sig. Disse
mange problemer der blev förelagt ham, gav rikelig
arbeide på laboratoriene så vel for ham seiv som for
hans mange studerende. En rekke av disse opgaver
blev grundig undersøkt ved diplomarbeider og doktor
arbeider. Det var den gang, ca. 1910—1914 også
flere nordmenn som fikk være med å studere disse
interessante ting gjennem sine diplomarbeider. (Se
W. Blumer; »Overspenningsbeskyttelse« ETT nr. 20 og
ar, 1929 der nærmere forteller om denne tid.) Flere
av disse nordmenn fikk også den ære å bli ansatt som
assistenter hos Petersen. I 1911 blev han utnevnt til
»Titularprofessor« og i 1913 til »ausserordentlicher«
Professor. Konsulentvirksomheten blir nu utstrakt uten
for Tyskland, som f. eks. til Sydsvenska Kraftaktiebo
laget. Professoren blev nu også anmodet om å holde
foredrag ved forskjellige tekniske sarnmenslutninger i
Tyskland. Disse foredrag var utfylt med meget rik
holdige og instruktive forsøk like fra isolasjonslæren
til koblingsoverspenninger og samleskinneresonnans. I
denne tid blev også luftmantelgjennemføringen skapt.
Professoren var nu blitt verdensberømt allerede, og hans
gamle lærer Kittler og noen av de øvrige elektrotekniske
professorer blev misundelige og motarbeidet ham så godt
de kunde. Dette egget ham kun til fortsatt arbeide.
Efter å ha tatt diplomeksamen på vanlig tid av
tjente Petersen sin verneplikt som «Einjähriger». Der
efter blev han ansatt som assistent hos Professor
Kittler. Kittler var dengang (omkring 1900) meget
benyttet som konsulent for kraftanlegg. Hans assistent
fikk på denne måte også straks føling med praksis,
men det varte dog ikke lenge før assistenten satte
sitt preg på anleggenes utførelse.
I 1907 tok diplomingeniøren doktorgraden over
en selvopfunnet hurtigregulator. Han benytter sig her
av den labile tilstand hvori en selverreget likestrøms
dynamo befinner sig som arbeider på magnetiserings
kurvens rettlinjede del. Regulatoren er meget hurtig
virkende og kan benyttes for såvel like- som veksel
strøm og har ingen bevegelige kontakter. Se «Eine
neue Spannungsregelung». Union Deutsche Verlags
gesellschaft, Stuttgart 1907.
Samme år blev Petersen privatdosent. I sitt
«Habilitationsschrift» behandler han hér matematisk
de elektrostatiske vekselsirømsmaskiner, og finner at disse
kan konkurrere med de elektrodynamiske ved større
periodetall enn 1 000 og for høiere spenninger, optil
50 000 volt. Vi ser her for første gang Petersens
store interesse for kondensatorens virkning, som senere
har spilt den største rolle ved alle hans store, grunn
leggende arbeider på høispenningsteknikkens område.
Professor Kittler hadde allerede tidligere utgitt «Hand
buch der Elektrotechnik». Denne bok skulde nu ut
gis i omarbeidet utgave. Petersen blev betrodd dette
arbeid og han skapte her det grunnleggende verk
Imidlertid kom nu 1914 og krigen. Petersen var
med som Feldwebel og marsjerte gjennem Luxemburg
til Frankrike. Her blev han imidlertid hjemkalt av
storhertuginnen som »unentbehrlich féir die deutsche
Wissenschaft« og utnevnt til »ordentlicher Honorar
professor«. Under krigen var han også krigskommissær
for aluminiumfrerastilling.
196
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
