Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*) Se E. T. T. 1927 og 1928.
No. 16, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Professor Petersen blev nu også knyttet til AEG,
Berlin, som fast konsulent og fikk mange interessante
og vanskelige problemer å løse. Bl. a. var han med
og bygget kjempecentralen »Golpa« i 1915.
lesninger i «alraindelig elektroteknikk» og «Høispen
ningsteknikk». Hos A. E. G. har han allerede ledet
byggingen av flere kjempeanlegg. Han har også her
bl. a. oprettet et forskningsinstitutt.
For å få bekreftet sine teorier lot han foreta for
søk på de største verker og ledningsnett. Det var
enestående å se med hvilken beredvillighet verkene
stillet sine nett til disposisjon. Disse forsøk kunde jo
lett ved uheld kostet 100 tusener. Men de var av den
aller største betydning for høispenningsteknikkens ut
vikling. Nettop jordslutningssirøttimen viste sig ved de
fleste av disse forsøk å være synderen. Endelig i
1916 fikk professor Petersen da den lykkelige tanke
å kompensere denne capasitive jordslutningsstrøm med
en induktiv. Jordslutningsspolen var opfunnet — denne
enkle ting der har muliggjort samdrift av større led
ningsnett på samme samleskinne. Denne brukes nu
fra 3 kV nett helt op til de nyeste 220 kV’s nett.
Det var vel de store tekniske opgaver ved verdens
firmaet som fristet, da han overtok denne stilling.
Vi får håpe at nettop denne videnskapelige og prak
tisk-tekniske dobbeltstilling vil muliggjøre at Professor
Petersens begavelse best mulig blir utnyttet for høi
spenningsteknikkens utvikling frem gjennem årene.
Av hans senere arbeider kan nevnes lufttransfor
matoren som er opstått av nød idet penger til vanlige
prøvetransformatorer for de høieste spenninger umulig
kunde skafifes. Dessuten « Petersendynamoem> som er
fremkommet efter tilskyndelse fra Norge. Denne dy
namo gir jo konstant spenning seiv om turbinens
omdreiningstall varierer fra normalt til dobbelt, kun
ved ganske enkle tilleggsviklinger.*)
Indirekte opnår man også den fordel av jordslut
ningsspolen, at den virker som stabilisator. Man und
går de vanskeligheter amerikanerne har med sitt direkte
jordede nullpunkt. Parallelarbeidespøkelset er manet
vekk. Jordslutningsspolen kan betegnes som en av de
største tekniske opfinnelser i de siste är. De firmaer som
ikke har hatt licens på bygging av spolen kappes jo
også om å omgå patentet ved efterligninger.
Petersens iste oplag av «Hochspannungstechnik»
blev utsolgt allerede iste år. Han har stadig arbeidet
på ny utgave; men på grunn av de mange gjøremål
er den desverre ennu ikke kommet. Da dette sikkert
også vil bli et grunnleggende verk vil vi få lov også
her å henstille til ham snarest mulig å la den ut
komme, til gavn for den praktiserende ingeniør, for
studenten og ikke minst for de fungerende professorer
i høispenningsteknikk. Som rektor kom professoren i
mere personlig forbindelse med studentene, idet han
nu ofret litt av sin kostbare tid til fordel for disse.
Kontakten mellem professor og student blev bedre
enn noensinde. Studentenes skihytte i Oberstdorf
heter jo også «Waldemar Petersen Haus», til ære for
den avholdte rektor. (Se hosstående billede). Professor
Petersen og frue har nemlig i mange år dyrket skisporten.
Noen tid før angav Professor Petersen også jord
slutningsreléet som gjør det mulig straks å se på hvilken
linje jordfeilen ligger. Også denne opfinnelse er en
av driftslederens beste redskaper til å oprettholde en
sikker drift.
I 1915 gikk gamle professor Kittler av og Petersen
blev utnevnt til »ordentlicher Professor« ; han gjennem
gikk således alle grader.
I årene fra ca. igr2 offentliggjorde prof. Petersen
efterhvert sine resultater av forsøkene i laboratoriet og
ute på anleggene ved artikler i E. T. Z. og i Archiv
flir Elekt. Således f. eks. om vandrebølger som over
spenningsårsak, jordlinens beskyttelsesverdi, måling av
spenningsfordelingen på hengeisolatoikjeder, kipning
og overspenning ved brudd av en fase på overførings
linjer, elektrostatisk opladning av høispenningslinjer,
tilbaketendingsoverspenninger, jordslulningsspolens vir
keset o.s.v. Alle disse arbeider var grunnleggende
for den videre utvikling av høispenningsteknikken.
Fra 1921 —23 var Professor Petersen, Darmstadt
høiskolens rektor. Dette var nettop inflasjonens van
skeligste år i Tyskland. Til tross herfor skaffet han
studentene egen sportsplass samt utvidet høiskolens
område. Petersens store nye høispenningslaboratorium
blev bygget for papirmilliarder, forært av Tysklands
store elektrisitetsfirmaer. I dette laboratorium som blev
ferdig 1925 kan man nu få utføre som vanlig prak
tikumsopgave de ting som vi, der studerte før krigen,
var med blandt de første til å undersøke.
Ved siden av sin store dyktighet som forsker er
professoren en fremragende læremester. Han forstår
med de enkleste midler at løse opgavene, hvorved de
også blir lettere förståelige for studentenen Hans fore
drag blir alltid holdt uten konsept og helt flytende og
tilhørerne blir den hele tid fastholdt ved den interesse
for temaet som han så godt forstår å bibringe hver
enkelt tilhører. Også her i Norge har vi jo etpar
Professoren blev efterhvert stadig mere benyttet av
A. E. G. som konsulent. Fra 1925 blev han fast
knyttet til dette firma som teknisk överdirektör. Hel
digvis for høiskolen blev dette ordnet således at han
hver 14. dag reiser til Darmstadt og holder sine fore-
197
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
