Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 17
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
begrenser sig da til det vann som befinner sig i
selve røret. Ved utløpet er vist en liten vannlås
som hindrer utløp av vann efter tapningen, seiv av
det som er i røret.
Tappestedene 1 og 2 er f. eks. opvaskkuramer
og 3 utslagsvask. De venstre kraner over 1 og 2
og den høire over 3 er for koldt vann direkte fra
vannledningen. Betjenes de øvrige kraner fås varmt
vann fra beholderen som efterfylles fra flottørkassen
eftersom der tappes. Når vannstanden i flottør
kassen er sunket til et bestemt nivå aktueres inn
løpsventilen ved1 flottøren og kassen fylles med vann
fra koldtvannsledningen inntil flottøren igjen lukker
ventilen.
Kranen på varmtvannsledningen på høire side av
flottørkassen er åpen undtagen når vannløpet skal
hindres bl. a. ved reparasjoner.
Fra beholderens topp løper et åpent rør (lufterør)
op til og ovep kassen for å hindre at vannet i behol
deren ved dampdannelse trykkes op i den gjennem
røret som munner ut i kassens bund. Lufterøret må
føres godt over kassen for å hindre mulig cirkula
sjon av beholderens vann gjennem kassen når vannet
ekspanderer under opvarmningen og stiger op gjen
nem lufterøret. En sådan cirkulasjon vilde resultere
i avkjøling av vannet. Røret til venstre som løper
til vasken 3 (eller til annet sted med alltid åpent
sluk) er overløpsrør’ for å hindre at vannet i flottør
kassen skal flyte direkte ut av denne når ventil
mekanismen svikter.
Røret med kran mellem beholderen og overløps
røret fra kassen tjener til eventuell tømning av
systemet, idet da kranen åpnes. (Denne kran bør
ha avtagbart håndtak for å hindre dens åpning uten
det er påkrevet.)
Elementet sees nederst i beholderen. Det er
innsatt i en metallhylse som enten er festet til den
indre beholder eller uttagbart for å kunne renses
for kalkavsetning eller andre forurensninger. Enkelte
steder inneholder vannet så meget kalk at det er
heldig å kunne rense hylsen for det varmeisolerende
belegg som bevirker at elementet kan løpe så varmt
at det ødelegges.
Når beholder og flottørkasse monteres i samme
etasje kan der selvsagt ikke leveres varmt vann i
overliggende etasjer. Derfor stilles kassen som regel
på loftet, hvor vannet i den er utsatt for frysning
om der ikke tas spesielle forholdsregler som opvarm
ning med et lite värmeelement. Beholderen mon
teres gjerne i kjelleren med koldtvannsinntak nederst
på siden og varmtvannsutløp ved toppen.
For spyling av slam og ved reparasjonen bør
beholderen kunne tømmes ved en bunn-plugg eller
kran i koldtvannsrøret over tappekranen. Heldigst
er det å ha en plugg så det kolde vann under spylin
ken kan tappes inn i beholderen og renne ut gjennem
plugg-åpningen. Tøraraearrangementet er ikke vist
i illustrasjonen.
Der er på markedet selvfyllende beholdere med
innebygget flottør og andre med overløp for tapning
til flere steder. Disse kan ikke levere vann til
overliggende etasjer og har ikke vunnet noen større
utbredelse.
Automatisk, termostatisk strømbryter benyttes
meget i utlandet og begynner å vinne innpass også
her i landet. Den plaseres inne i vannet omtrent
som elementet eller mot innerbeholderens ytterflate
og bryter strømmen når vannet har nådd en bestemt
høieste temperatur, f. eks. 90°. Efter en synkning
i temperaturen av noen grader slås strømmen auto
matisk på igjen. Dette sikrer mot kokning og for
dampning gjennem utløpsrøret, eventuelt tørrkokning
med følgende ødeleggelse og strømforbruket redu
seres til det nødvendige. Ved termostat kan der
med trygghet benyttes elementer med større energi
forbruk. Av størst interesse er termostatisk kon
troll hvor strømprisene er relativt høie, men den
kompliserer, innfører en ekstra usikkerhet og for
dyrer noe. Velges beholdere og Watt-forbruk av
passende størrelse for behovene og passes regu
leringen er termostat mindre påkrevet.
Fig. 2 viser en almindelig selvfyllende beholder
med åpent utløp. Innløpsrøret ved bunnen er som
nevnt gjerne innsnevret for å redusere det trykk
som opstår ved motstanden i utløpsrøret under tap
ningen. Åpnes kranen nærmest beholderen strøm
mer det kolde vann inn ved bunnen og hindres i å
blande sig med og avkjøle det overliggende var
mere vann og forringe tappetemperaturen. Dette
kan opnås på forskjellige måter, f. eks. ved en
hette over innløpsåpningen som vist. Det er også
almindelig å benytte et oventil lukket rør med huller
på sidene eller et bøiet som leder vannet nedover
mot bunnen (se fig. 11).
Utløpsrøret for det varme vann ender i en liten
«lomme» ved toppen for å hindre at for meget vann
skal rinne ut efter hver tapning. «Drypningen»
Fig. 2.
206
| I
tf Ii
i
l—r
S/
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
