Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 17, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Flere forhold må tas i betraktning, nemlig
avstanden mellem tappestedene, antall tapninger
pr. dag ved hvert, tiden for tapningene, vannmengde
påkrevet ved hvert tappested, anleggets kostende
inkl. rørlegningen og strømprisen.
Ved beregning av driftsutgiftene og varmtvanns
leveringens hensigtsmessighet må de nevnte forhold
nøie overveies. Orakostningene for rørlegningen
kan løpe op i betydelige sumraer om ikke anlegget
planlegges omhyggelig av folk som har satt sig
grundig inn i saken. Det lønner sig ikke å la
amatører avgjøre hvorledes det skal være, — her
er konsultasjon med eksperte rådgivere på sin plass.
Anbudene må baseres på nøiaktige spesifikasjoner
og tegninger i forbindelse med det elektriske anlegg
forøvrig.
Det må undgås at der tappes så meget ved
ett eller flere tappesteder at der ved de øvrige
ikke kan fås varmt vann når det kreves. Dette
kan lett forekomme f. eks. når en beholder be
tjener kjøkken og bad, som begge trenger større
mengder vann. Er man i tvil er det sikrest å benytte
to beholdere, eventuelt med avgreninger til bitappe
steder som utslagsvask og toalettservanter. Tas der
daglig bad konflikterer varmtvannsleveringene fra
én beholder til de to steder lett med hinannen og
om der sjelden tas bad konsumeres for meget energi
i beholderen som er for stor for kjøkkenbruk alene.
Og man kan også bli snytt for badet.
I illustrasjonene, som er spesielt utarbeidet for
denne artikkel, er kranene enten vist som kryss
eller T, tappebatterier som Y når utløpsrøret på
stedet alltid skal være åpent (to kraner) og som
Y med strek over benet når utløpet på stedet skal
kunne lukkes for å føre vann til ett eller flere
andre tappesteder. I tappebatteriene er kranen til
venstre for tapning av varmt vann, idet koldt vann
ved dens åpning tilføres vannbeholderen. Behol
derens øverste varme vann trykkes derved gjennem
ledningen og tappebatteriets utløp som er åpent for
utstrømning av det varme vann. Kranen til høire
i batteriene er for koldt vann direkte fra vann
ledningen. Hvor rørene er forbundet betegnes dette
Ved at de løper vinkelrett sammen og hvor de
krysser hinannen uten å være forbundet er dette
betegnet med en halvcirkel over det ene rør. Pilene
viser vannstrømmens retning under givne forhold.
Utløpsrør fra tappestedene til kloakken er i de
fleste diagrammer utelatt for enkelhets skyld.
Tappestedene er i de flesete tilfelle betegnet ved
nummerering.
Tapet kan imidlertid reduseres ved å benytte en
«sparebeholder» med et ekstra, mindre element nær
toppen som benyttes alene på de dager bare det
tappested som trenger minst vann skal betjenes.
Sparebeholderen er heller ikke tilfredsstillende
uten å være montert nærmest det oftest benyttede
tappested. Den er anvendt i Schweiz med godt
resultat. For nærmere oplysninger se artikkel i
«Elektrizitåts-Verwertung» nr. 1 — 1929. Adr. Zii
rich 2.
Er der tre tappesteder, opvaskkum, utslagsvask
og styrt kan det være fordelaktig å benytte en enkelt
beholder for disse ora der tas en eller to styrter
om kvelden förutsatt at vannet kan opvarmes igjen
efter opvasken. Skal også styrten benyttes om
morgenen og særlig til ubestemte tider bør den ha
sin egen beholder, eventuelt med tapning til toalett
vask.
Varmt vann for klæsvask, som eksempelvis fore
går en gang om uken, kan tas fra kjøkkenbeholderen
eller badebeholderen, eventuelt ledet ned til bryg
gerhus i kjelleren. Den dag må man klare sig med
å varme vann for kjøkkenet på annen måte (på
komfyren eller i en annen beholder) eller man
renonserer på bad.
Når flere tappesteder betjenes fra samme behol
der må det overveies om denne skal være større
enn for hovedtappestedet alene, hvilket ikke alltid
er nødvendig. Kjøkkenbeholderen leverer som
oftest vann også for husrengjøring og skal selv
følgelig ikke være større om den har en avgrening
til utslagsvasken. Og badebeholderen behøver i
almindelighet ikke være større om den også skal
betjene et par toalettservanter som ikke krever
meget vann i forhold til beholderens volum.
Om en og samme beholder imidlertid skal pro
dusere varmt vann til kjøkken, bad og toalettser
vanter må den være større enn for kjøkkenet eller
badet alene, ja den bør være betydelig større enn
to separate av hensyn til rimelig sikkerhet for varmt
vann til tappestedene når det behøves. Som regel
er to beholdere mest fordelaktig i sådanne tilfelle.
Fig. 1 viser hvor komplisert rørlegningen blir
når der anvendes flottørkasse for å kunne lede varmt
vann til flere tappesteder.
205
( .
t 1
I1 i i
"NtlZrV L/fer .
I *-£<’*’’
—X—’>— - -I
1
u
i1n 2 i
1 7 f
J J Fig. i.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
