Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
x rn 3 gass = 2.7 kWh 8,1 10,8 13,5 16,2 18,9 21,6 24,3 27,0
1 1. petroleum .. = 3,4 » 10,2 13,6 17,0 20,4 23,8 27,2 30,6 34,0
1 favn skogsved =420 » 1260 1680 2100 2520 2940 3360 3780 4200
Man har funnet at;
—»—
1 favn skogsved » 220 —»—
resp. 420 -—»—
3
1980, No. 18
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
for ekvivalente priser for elektrisitet og brensel til
kokning.
livet, förutsatt at man vil trygge sin økonomi. Alt
forbruk utover det nødvendige er til skade for elek
trisitetsverket, likesom sparsomhet i bruken av elek
trisk strøm er en økonomisk fordel for leverandøren,
hvilken fordel atter før eller senere kommer for
brukeren til gode i form av billigere priser. Elek
trisitetsverkene skal nemlig kun ha dekket sine
utgifter til avskrivning, forrentning, vedlikehold
og øvrige driftsutgifter. De bør hverken drive
filantropisk virkjsomhet eller tjene storkapitalens
interesser.
Man ser av tabellen at for å kunne konkurrere
med elektrisk energi til 6‘ øre pr. kWh., kan 1 m.s
gass ikke koste mere enn 1G,2 øre, 1 liter petroleum
ikke mere enn 20,4 øre og 1 favn skogsved ikke
mere enn kr. 25,20, for alles vedkommende til
bragt og for veden dessuten ophugget og innbragt
på lager. Til disse priser vil man idag neppe
kunne få noen av de tre brennstoffer. For ikke
å bli misforstått skal ber uttrykkelig betones at
disse likeverdige varmemengder gjelder kokning av
mat etc. og ikke opvarmning av værelser og boliger
om vinteren. Til disse formål kan elektrisiteten
f. t. kun få sekundær betydning.
Det er nødvendig å fremholde dette, da man
erfaringsmessig vet at der i temmelig stor utstrek
ning sløses med elektrisk strøm såvel hvad lys
forbruket angår som i husholdningsvirtysomheten
og ved opvarmningen. Der vil bli innvendt at for landsbygden koster
veden mindre, idet man ikke behøver å regne noe
for bugning, da dette gjøres på sådanne tider, da
annet arbeide ikke utføres.
Skylden herfor bør ikke alene legges på for
brukeren men i like stor utstrekning på verkene
seiv som i almindelighet ikke har budt sine for
brukere tariffer som opmuntrer til sparsomhet.
Yippetariffen har tross sine fordeler vært en ve
sentlig årsak til at man bruker strømmen til unytte.
Resonnementet er dog neppe holdbart, ti med
de bøiere arbeidslønninger, man bar fått i de
senere år, er det blitt knapt med folkehjelp utover
bygdene. Dessuten vil en foretagsom mann kunne
ta fatt på nyttigere og mere innbringende arbeide
på sin gård enn å hugge ved til kokning, når han
i sommertiden kan få kjøpt elektrisk strøm f. eks.
3 øre pr. kWh.
En virksom propaganda må enn videre ta hen
syn til såvel de økonomiske forhold i de enkelte
distrikter som spesielle forhold for øvrig. Således
må man ta i betraktning at prisen på de med den
elektriske strøm med hensyn til varmeverdi kon
kurrerende stoffer som ved og koks er forskjellig
eftersom man har med skogsbygder og innlands
distrikter eller kyststrøk å gjøre. Det er prisen
på forbruksstedet som er det avgjørende og ikke
den almindelige salgspris i de større forbruks
centra.
Denne utredning skal i det vesentlige kun be
handle busholdningstariffer for landsbygden samt
strøm til lys og annet småforbruk. Til belysning
og mindre teknisk forbruk har flere av våre lands
kommuner en fast årspris pr. kW varierende fra
ca. 250,00 til 350,00 kroner. På denne tariff kan
tilkobles foruten lys en del tekniske apparater som
strykejern, varmtvannsbeboldere og andre mindre
apparater for husholdningsbruk, bvorunder mindre
kokeplater. I almindelighet tillåter ikke lys
installasjonene at der benyttes større apparater
enn 800 å 1000 Watt. På grunn av den relativt
høie årspris vil der dog neppe bli tale om å an
vende et større abonnement enn 500 å 000 Watt.
I så henseende kan man dele bygdene i to kate
gorier, nemlig sådanne med rikelig tilgang på billig
ved, men dyrere koks, d. v. s. skog- og jordbruks
kommune!’ og dem som har lite skog, altså med
bøiere vedpriser og lavere kull — og kokspriser —
kystdistriktene.
I den første gruppe har den elektriske strøm
å konkurrere med ved til husholdningsbruk og
opvarmning, hvorimot man i den annen har som
konkurrent, fornten ved, også kull, koks og gass.
Fastpristariffen som oprinnelig var tenkt som en
salgsform for strøm til belysning har efterhånden
utviklet sig til også å bli husholdningstariff. Den
tilfredsstillet til en viss grad behovet, så lenge
det dreiet sig om salg av strøm til velstillede familier;
men den er ikke tjenlig når det gjelder å avsette
kokestrøm til abonnenter som har mindre god råd.
På grunnlag av utførte forsøk har man fått
kjennskap til hvor mange kWh. motsvarer 1 m.a
kullgass, 1 liter petroleum og 1 favn skogsved. Her
under må man ta hensyn til kokeapparatenes virk
ningsgrad.
Skal der kunne drives effektiv kokning med
almindelige åpne kokeplater må det faste abonne
ment være minst 800 å 1000 Watt, hvorved års
regningen blir 250 å 300 kr., og dette er utvilsomt
en for stor utgift for elektrisk energi for mindre
bemidlede. For disse må der skaffes kWh.-tariffer
1 m.3 gass motsvarer 2,7 kWh. i brennverdi.
1 liter petroleum » 3,4
I henhold hertil kan man opsette følgende tabell
216
KWh.priser i øre 4 5 6 7 8 9 10
10,8 13,5 16,2 18,9 21,6 24,3 27,0
13,6 17,0 20,4 23,8 27,2 30,6 34,0
>80 2100 2520 2940 3360 3780 4200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
