Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1930
da enten en ren kWh.-tariff eller en sådan med
grunnavgift.
som fra tid til annen tillaten dem å bruke minst
1000 Watt til kokning og varmtvannstilberedning
og allikevel holde årsregniiigen for elektrisk strøm
til disse formål nede paa 100 å 150 kroner. Der
er nu også i noen landskommuner i et av øst
landsfylkene opsatt sådanne tariffer at der vir
kclig er adgang til å anvende elektrisk strøm til
kokning på økonomisk basis. Verkene må da søke
å bibringe forbrukerne förståelsen av at det er
lønnsomt å bruke elektrisk strøm i husholdningen.
Vippetariffen er meget populær blandt hus
mødre, da man her vet hvor meget man skal betale
i strømavgift og ikke behøver å være bange for
overraskelser, hvilket selvsagt er et gode.
Da der nu også kan skaffes gode begrensnings
apparater (vipper) faller den tekniske kontroll av
disse apparater forholdsvis billig for verkene, like
som vippen er billig i anskaffelse.
Ulempene er imidlertid at med de høie fast
priser som denne tariff-form forutsetter vil den
elektriske energi ikke få noen almindelig utbre
delse for kokeformål i hjemraene på landsbygden.
Denne tariff betinger en høi brukstid eller et stort
kWh.-forbruk, idet det faste abonnement søkes
utnyttet godt, men gir også anledning til å sløse
med strømmen, da konsumenten ingen interesse
har av spare. Verkene har dog en betydelig ulempe
herav, da de må skaffe de kWh. som kreves, uten
derfor å få mere betalt. Den abonnent som sparer vil
få en lav brukstid, d. v. s. lite kWh.-forbruk og som
følge herav en høi pris pr. kWh. Tariffen er altså
ugunstig for den sparsomme og begunstiger den
som bruker elektrisk strøm til unytte.
For å lære abonnenten å forstå kWh.-tariffens
betydning for husholdningsstrømmen blir det nød
vendig for verkene å forklare konsumentene hvilken
rolle brukstiden spiller for årsregningens størrelse.
På grunnlag av utførte målinger vet man hvor
stor brukstid man i gjennemsnitt har for strøm
til belysning og småapparater på vippe, og likedan
hvor stor brukstiden er for kokning og varmt
vannstilberedning.
Det faste abonnement (det maksimale forbruk)
blir i disse tilfelle fastsatt ved strørnbegrenser
(vippe) samtidig som kilowatt-timene måles med
kWh.-måler. Brukstiden er f. eks. for Stavanger
omkring 1500 timer for lys og småapparater og
ca. 2200 timer for kokning etc. • Anvendes ved
siden av kokningen strømmen delvis til opvarm
ning f. eks. övergångstiden vår og høst, vil bruks
tiden bli betraktelig større.
Det vilde føre for langt her å gå nærmere inn
på alle de forskjellige former for kWh.-tariffer,
hvorav det kan tenkes mange. På grunnlag av flere
undersøkelser ler jeg kommet til det resultat at
der er to former som med fordel vil kunne an
vendes også i landskommunene, nemlig en kWh.-
tariff med forskjellige enhetspriser for vinter- og
sonunerenergi og en kWh.-tariff med enhetspris
over hele året med eller uten grunngebyr. Disse
to tariff-former er tenkt anvendt i det vesentligc
til husholdningsbruk og opvarmning, idet den nu
værende faste årspris pr. kWh. bibeholdes for lys
og mindre tekniske apparater som tidligere omtalt.
Av målinger fra nevnte sted fremgår også at
det gjennemsnittlige forbruk for lys etc, er 200
kWh. og til kokning 1500 kWh. for hver konsument.
Det er grunn til å tro, at man ved å gjennemføre
en rekke målinger vilde komme til omtrent samme
tall også på andre steder hvor kWh.-tariff har vært
i anvendelse i noen tid. For ikke å regne for
gunstig vil jeg anta at en middels stor familie
4 å 5 personer) trenger til lys etc. 250 kWh. og
fil kokning 1800 kWh. når behovet til lys er fullt
tilfredsstillet og all kokning utføres med elektrisitet. Kilowatt-timetariffen må hos oss bygges op på
den grunnsetning at elektrisk energi skal kunne
konkurrere med annet brennstoff. For verkene
har tariffen den fordel at de får betaling for det
som blir levert nøiaktig som en annen kjøbmann
for sine varer. Hvilken av de to forannevnte for
mer man skal velge avhenger av de stedlige forhold.
Jeg mener at en ren kWh-tariff uten grunngebyr men
med forskjellige kWh-priser for vinter- og sommertid
passer hest for landsbygden, mens tariffen med
grunngebyr og en felles pris pr. kWh ens for hele
året er den riktigste for byene og bymessig bebyg
gelse. Ved denne tariff-form kan grunnavgiften utreg
nes under hensyntagen såvel til antall værelser i lei
ligheten for lysets vedkommende som til antall per
soner i familien for kokningens vedkommende. Ä
utregne en avgift for lys basert på antall værelser
vilde hos oss for landbefolkningens vedkommende
ikke virke rettferdig, da man her ofte har ufor
holdsmessig meget husrum. Når denne tariff settes
ut i livet bør man forsøke å finne en grunnavgift
som er lett å forstå for konsumenten og enkel å
praktisere for elektrisitetsverket.
Regner man en pris pr, kWh. for lys av 25 øre
hlir lysregningen 0,25 X 250 = kr. 62,50 pr. år
og kokestrømmen vil koste 0,06 X 1800 = kr. 108,00
pr. år, når prisen pr. kWh. settes til 6 øre, hvilken
pris er den som nu synes å skulle få innpass en
kelte steder.
Hele årsregningen blir 62,50 -f- 108,00 = kr.
170,50 som med tillegg av den almindelige leie for
målere kommer op i kr. 182,50. Som man ser vil
man kunne koke sin mat, ha tilstrekkelig varmt
vann i husholdningen og dessuten lys nok i sin
leilighet, alt for 50 øre pr. dag. Den elektriske
strøm burde derfor ha chanser til å trenge inn i
alle husholdninger.
Nu er det imidlertid så at vippen har vunnet
en stor utbredelse som begrensningsapparat, særlig
for strøm til beløsning, hvorfor det ikke vilde være
formålstjenlig nu å ombytte denne med kWh.-måler.
Det riktige blir derfor inntil videre å anvende
vippen til å begrense lyskonsumet for småabon
nenter (100—300 Watt) og søke innarbeidet kWh.-
raåleren for kokning og annet husholdningsbruk og
217
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
