Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nyheter og* erfaringer.
Omkring drosselspolen.
hurtigere.
3) At den avsliper bølgefronten i sådan grad at det
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1930
fullstendig uten betydning. Ikke nok hermed er det
sogar en utbredt mening at disse drosselspoler ofte kan
bli årsaken til høi-frekvenssvingninger som kan innebære
fare for generatorer og transformatorer.
Der blev i en artikkel i ETT (nr. 28, 1928) om
forkoblingsmotstander i brytere meddelt, at verdien av
sådanne forkoblingsmotstander som beskyttelsesmiddel
måtte ansees for ringe, samtidig som det blev anført
at forkoblingsmotstander aldrig var blitt anvendt i
Amerika, og at man der ikke syntes å ha savnet dem.
Faktisk er disse forkoblingsmotstander kastet ut av flere
av de store tyske kraftverks anlegg, f. eks. Ewags i
Mellem-Tyskland.
Forfatteren anfører videre at drosselspoleprobleraet
nu kan analyseres matematisk og eksperimentelt ved
hjelp av Heavisides kalkulasjonsmetode. (Heaviside,
den berømte engelske elektrotekniker og matematiker
f 1925, se biografisk notis i ETT nr. 10, 1925.)
Artikkelen behandler dernæst inngående matematisk en
rekke eksempler som imidlertid ikke skal gjengis her.
Ifølge meddelelse i ETT nr. 32 ifjor har også
den svenske Vattenfallstyrelse tatt det skritt å sløife
alle forkoblingsmotstander. Dette beskyttelsesmiddel må
derfor formodentlig ansees som tilhørende forgangen
heten.
Det skal dog anføres at størrelsen av induktansen
i de eksempler der er behandlet, dreier sig om små
verdier, nemlig fra L = 3Ö,5 mikro Henry til L —
8000 mikro Henry, verdier der er langt mindre enn de
der benyttes i standardtyper efter europeisk praksis.
Det er et spørsmål om det ikke vil gå samme vei
med de hittil ganske yndede drosselspoler. I Amerika
synes man i hvert fall at være av den opfatning at
verdien av disse i de fleste tilfelle er temmelig illuso
risk. Emnet behandles i en artikkel i Electrical World
under överskriften »Virkningen av drosselspoler«,
hvorav følgende hitsettes;
Til sammenligning meddeles at der i de »Retnings
linjer for valg av beskyttelsesanordninger« der er op
stillet i Tyskland (gjengitt i N.E.V.F.’s meddelelser nr.
8 for 1925) er opgitt at drosselspolens induktivitet
i milli Henry minst bør ha følgpnde verdier;
I årrekker har det vært mere eller mindre standard
praksis hos kraftoverføringsselskaper å plasere drossel
spoler i overførings- og fordelingsledninger, hvor det
var ønskelig å utelukke eller forringe effekten av over
spenningsbølger som følge av atmosfæriske utladninger
eller andre årsaker. Drosselspolene er hyppigst blitt
benyttet i forbindelse med hornlynavledere som et
middel til å beskytte understasjonsutstyr. I forbindelse
med hornlynavledere er drosselspoler blitt anvendt på
overføringslinjer og da plasert mellem avlederen og
det apparat der skulde beskyttes.
Den almindelig gjeldende teori for drosselspolens
virkning var: Av de anførte matematiske eksempler trekkes føl
gende konklusjon:
1) At den forsinker og holder tilbake innkommende Ifølge de foretatte beregninger synes det som drossel
spoler av den gjengse type er av liten praktisk verdi
som beskyttelse mot overspenningsbølger. Det er tvert
om sannsynlig at de kan gjøre skade ved å frera
kalle svingninger som blir årsak til farlige spennings
stigninger. Denne fares betydning blir ofte undervur
dert. Hvis drosselspoler skulde ha noen effektiv virk
ning overfor spenningsbølger, vil det være nødvendig
at de blir utstyrt med en induktans der er 50 til
100 ganger større enn de nuværende typers.
spenningsbølger inntil lynavlederne har hatt tilstrek-
kelig tid til å bortføre overspenningen til jord.
2) Opstuningen av spenningen foran drosselspolen bi-
drar til at utladningen gjennem lynavlederne skjer
forhindrer alvorlig spenningsstigning på det apparat
Der eksisterer også en almindelig utbredt opfatning
av at drosselspolen betydelig rainsker verdien av den
oprinnelige høide på den overspenning der når det
apparat der skal beskyttes.
Det er imidlertid å ta i betraktning at induktanser
av denne størrelse sannsynligvis vil gjøre mere ondt
enn godt ved å frembringe farlige svingninger i trans
formatorer. Til en begynnelse vil størstedelen av den
innkommende overspenning stue sig op foran drossel
spolen, mens sluttelig hele spenningen vil nå transfor
matoren. Denne spennings-adjustering vil bli ledsaget
av høifrekvente svingninger som vil utsette transfor
matoren for høiere spenninger enn den oprinnelige.
I de senere år har der vært ført en utstrakt dis
kusjon om den virkelige beskyttelsesverdi av drossel
spolen, og den overbevisning gjør sig mer og mer gjel
dende blandt driftsingeniører som har hatt anledning
til å iaktta drosselspolene under drift, at virkningen av
de normale standard drosselspoler på‘vandrebølger er
der skal beskyttes.
223
Kilo-Volt
Ampere
3—15 35 60 100
2 15 mH. 20 mH.
4 10 » 15 »
6 10 » 15 »
10 10 » 15 » 20 mH. 30 mH.
25 5 » 5 » 10 » 15 »
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
