Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, i juni 1930.
J J Per Kure.
Propaganda
Belysningen i skolene.
H. A. M.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
1980, No. 18
Marconikompani’s første skibsradioapparater, en av
landets første Bell-telefoner, en pen samling telefon
apparater og telefonmateriell, gamle og nyere elektriske
måleinstrumenter fra Oslo og Bergens Elektricitetsverks
første tid, samling gammelt telegrafmateriell fra Norges
Statsbaner, o. s. v.
blander sig med slukkevesken og gjør den elektrisk
ledende, mens apparater av type 1 har vist sig på
litelig i denne henseende. Alle apparater med tetra
kloikullstoff har imidlertid en meget stor ulempe, idet
der er opstått alvorlige tilfelle av forgiftning og til
dels dødsfall forårsaket ved at tetraklorkullstoffet for
damper ved den høie temperatur på ildstedet og frem
kalder sterke tiarkotiserende virkninger. Der er dessuten
bl. a. påvist dannelse av den i krigen anvendte meget
farlige giftgass fosgén (COCI2). Denslags apparater
må derfor ikke anvendes i små og dårlig ventilerte
rum og må i det hele tatt behandles med försiktighet.
Dette er imidlertid ikke nødvendig for apparater med
følgende slukkemidler: Kullsyre tørslukker, kullsyregass
og kullsyresne. Tør siktet sand nevnes også som slukke
middel, men vil i mange tilfelle medføre ulempe på
grunn av den brysomme rensning av apparatene efter
branden og ved roterende maskiner kan sanden gjøre
stor skade på grunn av smergelvirkningen.
I det hele har museet hittil fått samlet et ganske
stort materiale bestående av ca. 1500 små og store
gjenstander, og der er således utført et godt og grunn
leggende arbeide.
Norsk Teknisk Museum er imidlertid en så stor og
betydningsfull sak, at den fortjener hel og full støtte
fra en langt videre krets enn den lille som hittil har
arbeidet med den og ført den frem til den første
milepæl.
Jeg retter derfor herved en apell til alle om å
interessere sig for saken ved å ta vare på ting som
kan passe for innlemmelse i museet. Send opgave til
museet over hvad De måtte ha samlet, så vil museet
seiv avgjøre om det har interesse eller ei.
For de slukkeapparater som brukes i elektriske
anlegg må altså stilles den betingelse at såvel slukke
middel som drivmiddel er elektrisk ikke-ledende.
Da museet også har til opgave å klarlegge og efter
hvert la utgi de enkelte industriers historie, samler det
også på alt materiale av betydning for denne opgave.
Gamle kataloger, reklameskrifter, tegninger, historikk
m. m. er av stor interesse. Jeg kan i denne forbindelse
nevne at museet har fålt originalmanuskriptet til et
foredrag som Gunnar Knudsen holdt i 1869 om det
elektriske lys’ fremtid. Han har seiv oplyst at det er
det eneste foredrag som han har skrevet fullstendig
manuskript til.
Ifølge V.D.E.s bestemmelser er det endog forbudt
å henge op slukkeapparater med ledende slukke- eller
drivmiddel i nærheten av anlegg for produksjon og
fordeling av elektrisk strøm. Da slukkevirkningen av
et enkelt håndslukkeapparat ikke er synderlig stor må
der alltid förefinnes et tilstrekkelig antall apparater
anbragt helst i grupper på lett tilgjengelige steder.
Til beskyttelse av generatorer ved brand har i de
senere år de fast innbyggede kulsyregassanlegg fått
stadig større utbredelse. Sådanne anlegg er tidligere
beskrevet i ETT.
En fordel ved kullsyre-håndslukkeapparatene er at
man uten skade kan gå meget nær ilden og derved
opnå mer effektiv slukning idet den utstrømmende
kolde kullsyre beskytter mot varmen fra ilden.
I de fleste skoler er belysningen redselsfull. At
barn og skolelærere holder ut er en gåde. At mange
barn ikke kan følge med og at hele klasser står tilbake
på grunn av den dårlige belysning må ansees sikkert
Samfundsmessig sett er belysningen i skolene et sør
gelig kapitel. Ser man på saken fra installatørenes og
den elektriske branches standpunkt gir den løfte om
adskillig arbeide og ikke ubetydelige leveranser.
Som bekjent har Norsk Teknisk Museum fått sine
lokaler i Vikingskibshallen på Bygdø. Museet får der
den beste plass som kan tenkes i samme hus som de
berømte Vikingskiber.
Kan man som i dette anliggende løse en samfunds
opgave og samtidig seiv ha fordel av det, hvad skulde
da hindre en fra å legge i vei?
Utnyttelsen av landets vannkraft, spesielt for frem
stilling av elektrisitet og dennes anvendelse på alle
områder, vil naturlig komme til å innta en meget bred
plass i museet.
Et par små artikler i Haugesunds Dagblad vil sik
kert interessere i denne forbindelse. Under overskrift:
»Belysningsforholdene på skolene må bedres«, skriver
Haugesund Dagblad den 18. 2. d. a.:
Det har allerede lykkes å få fatt i modeller av de
gamle kvernkaller og gamle vannhjul, likesom museet
også har fått samlet en del saker fra telegrafens, tele
fonens og den elektriske sterkstrøms første tid i Norge.
Av sådanne gaver kan nevnes:
I skolestyrets møte igår optok ingeniør Lieng for
slag om at man skulde anmode skoleinspektøren om
å foranledige at det på neste års budgett opførtes det
nødvendige beløp til hel eller delvis omlegning og mo
dernisering av belysningen i klasseværelsene på Breida
blikk og Hauge skoler.
En pen samling gamle dynamoer og transformatorer,
(deriblandt den elektriske dynamomaskin for de elek
triske buelaraper for seriebelysning i Hammerfest) be
tydelig samling isolatorer av forskjellige typer, Norsk
Belysningsforholdene ved disse skoler var, fremholdt
herr Lieng, så slette at det var til raegen géne både
Norsk Teknisk Museum.
Abonnentenes spalte
225
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
