Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
650sl
3
1930, No. 19
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
de tekniske fordringer som man nu bør forlange av
et moderne nett, hvis de korresponderendes krav under
alle forhold skal kunne tilfredstilles.
maksimum blir man nødt til å anvende forsterkere,
men her melder sig igjen nye vanskeligheter når man
skal bygge op en kunstig linje som svarer til den
virkelige. Som det sees av fig. 16 og ij vil det ikke
vcere praktisk mulig av enkelte impedanselementer å bygge
en kunstig linje hvis motstand vil balansere linjen for
alle talefis frekvenser. Hvorav igjen følger at forsterk
ningsgraden må nedsettes. Man kan hertil innvende
at man da får arbeide med fiere forsterkere i serie,
men også her er en grense j å 4 forsterkere sa lenge
man ikke vil gå over til firetrådslinjer. Noen for
bedring fåes ved å benytte kabler, hvis karakteristikk
noenlunde er avpasset til de tilknyttede luftledninger,
hvad der vil fremgå ved en sammenligning mellem
figurene 18 og 19, her er de i linjen Oslo—Fr.stad
innskutte kabler blitt tilpasset luftlinjen mens linjen
Oslo—Ørebro viser sterke refleksjoner. Men da luft
linjer stadig er utsatt for forandringer og forstyrrelser
p. g. a. vær, varme ag fuktighetsforhold m. v., er det
vafiskelig å få en drift i stand, som tilfredstiller nutidens
fordringer.
Inntil for ca. vel 10 år siden blev alle langlinjer
bygget som luftlinjer av op til 5 ram. kobbertråd.
Der kunde i det hele tatt ikke anvendes noen annen
bygningsmåte, da kabelteknikken den gang ikke var
kommet så langt at der kunde bli tale om noen al
mindelig anvendelse av kabler.
De rene luftlinjer er under almindelige forhold
og når de forresten er i orden en særdeles god tele
fonledning med gunstige elektriske egenskaper. Se
fig 9 og 12. I mekanisk henseende er de høist ugun
stige, idet de er utsatt for forstyrrelser p. g. a. meka
niske feil og værlaget såsom storm, snefall, rim, is
dannelse tordenvær, knuste isolatorer, trefall, repara
sjoner foretatt med ledninger o. s. v. som alle ned
setter ledningens godhet og gjør ekspedisjonsforholdene
ujevne og upålitelige. I tillegg til disse forstyrrelser
kommer de elektriske fra kraftanlegg, elektriske jern
baner, telegraf m. v. Alt dette forårsaker hvad man
i almindelighet kaller «surr» og kan gjøre taleforhol
dene vanskelige eller helt umulige. En feil på et
enkelt punkt gjør taleforholdene på ledningen mere
eller mindre ubrukelige, og da det nu ikke sjelden
blir tale om förbindelser på hundrevis, ja tusenvis, av
kilometer, vil enhver lett forstå vanskelighetene med
å holde en luftledning stadig i orden. Et godt eksem
pel herpå er våre telefonförbindelser til det nord
lige Norge — til dels går det godt, til dels slett ikke.
Oj/o Lilleffrpm .Fetsund Honqsvmqer Hortstod CreLro
I I ’ I I ! „
lli—!—‘ ! ! i I
J I f U_L_J 4 i i 1
Hobct \Lv/n \*a6c/\ LuftHnjj Hobc/ I LufUinje \fiobd\ LuftUnjc
Jmpectanshurver fon Hnjenn. Osfo - Bnehno»
Den energi som man benytter i en telefon er ca. 1
milliwatt og mindre og er sammenlignet med en kraft
linjes eller en elektrisk jernbanes energi rent forsvin
nende, så den minste innvirkning fra sådanne anlegg
blir generende. Man søker derfor å komme lengst
mulig bort fra disse og bygger telefonledningene så
omhygelig at begge ledningsgrener, hvorav en telefon
ledning er sammensatt, får så nøiaktig som mulig
samme elektriske egenskaper. Derved blir en kraft
lednings påvirkning på en telefonledning minimal un
der normale forhold.
Forrykkes derimot de elektriske forhold mellem
grenene ved at en tregren kommer inn på ledningen,
at en isolator knuses eller at isolasjonen forandres
p. g. a. værforholdene, får man straks «surr». Induk
sjon fra kraftledningene spiller også inn seiv om led
ningen ellers er i orden. En lengere telefonledning
samler på denne måte op en rekke forstyrrelser som
saramenlagt under ugunstige forhold gjør den mindre
god eller helt ubrukbar.
På grunn av terrengforhold, bebyggelse, mekaniske
og elektriske forstyrrelser har man i tidens løp innskuit
kabelstykker i ledningen. Disse kabelstykker ide eldre
ledninger har elektriske egenskaper som ikke passer til
ledningene forøvrig, se fig. 16 og 17, da man først i
den aller siste tid ved kabelteknikkens utvikling er
blitt klar over hvordan disse kabler bør være.
Til denne nærmest teoretiske oversikt skal jeg
knytte nogen bemerkninger orn hvilken utvikling de
eldre langlinjenett må gjennemgå for å til fredstille
Efterhånden er således ledningene gått over fra
rene hiftledninger til samrnensatte ledninger med alle
disses mangler. Kraftledningenes antall vokser, bebyg-
x 100 Hertz
Fig 18.
Oslo Nordby MOSS Sarpsborg Fredrikstad Nå.
238
tU . | | | | I- i- , I I I I J I I-I
12 — t—- —l-j- =\— -4- "l~ f\\ -
to 1 -ju—l r4-?l
ib——- —t 3 —— ——— T- —IB
16 —r^—i ———— —— «
;illlp|ipiiiippiii|P=É:;
+ * ======= •
I E==========-=====^^===7^==:: *
Q 2——— —y—t. 2
8 2 * 6 a 10 12 !U 16 /8 20 2! ZU 8
5 |lr 1 1 1—-4-1 1 1
1— —t h.. .i i... .i. ...i... i—1
€50A
Kabel ’ LuftHnje Kobe/ Lu/flinje ’ Kobe! L ufflinje Kobe/’ Luft/inje
2 1/000 Z» 650 Z >650 1*650
Jm/aec/onshurven for Hnjenn. /02 Os/o - Frecfrihsfoc/
/6 I——— .i i .i –i- -i -i r
,ø ——— — — — ~ ,0
+ #— —=—EEEÉE=EEE5EE==:=— s
6 — ®
5 4 ‘f
<
— ===p H——F—r~ —3 2
———— =======: == ————
g minnzz~~iz~izmizm~iz~~~~izzi #
• 2 4 8 10 ’2 /6 /S 20 22 2* £6
x /00 Hertz
Fig. 19.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
