Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tagelig ca. 200 taleforbindelser. (Forts.)
No. 19, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
geisen Hitar og som folge derav kablenes antall, hvorved
prinsippet om ledningens homogenitet forrykkes, og seiv
om man skyler inn kabler som elektrisk passer til luft
ledningene, så beholder man tilbake lange hiftlednings
strekninger, som har de foran skildrede mangler. Et
eksempel på hvordan elektriske anlegg umuliggjør luft
ledninger har man i jernbanens elektrifisering mellem
Oslo og Kongsberg og Oslo—Lillestrøm, hvorved
man blev tvunget over i kabel.
Alt dette sammenlagl går i den retning at man må
komme bort fra luftledninger og over i kabler over hele
strekningen.
Det beste bevis herfor er at land hvis økonomi
har lidt mest under krigen og hvor de klimatiske for
hold og terrengforholdene er ganske anderledes gun
stige for luftledninger enn her i landet i de siste 5
å 6 år har bygget store sammenhengende kabelnett.
Det er denne utvikling som gjør at vi nu har telefon
förbindelser med en hel del land i Europa.
Det tiltagende antal av overjordiske ledninger for
kraft, lys, telefon m. v. gjør allerede nu fremkomsten
med nye ledninger eller utvidelse av de gamle mer
og mer vanskelig.
Behovet for telefonförbindelser er her blitt så stort
at det også økonomisk svarer sig og gå over fra luft
til kabelledninger, samtidig som det neppe vil være
mulig å komme frem på en rimelig måte med den
mengde ledninger der trenges.
Også her er strekningen Oslo—Drammen for vårt
lands vedkommendé et godt eksempel, idet en med
virkende årsak til at kablene her blev lagt var for
uten jernbanens elektrifisering også vanskeligheter med
å komme frem med den store ledningskurs som kre
vedes på denne streknings lange veier og villastrøk.
En sådan større kurs vilde skjemme strøket, hindre
trafikken og videre bebyggelse m. v.
De gamle store ledningsruter i Europa inneholder
også tildels så raeget kobber at salgsverdien herav
helt eller delvis dekker kablenes anlegg.
Lederne i de moderne kabler er i almindelighet
av 0,9 og 1,3 eller 1,4 millimeter og deres antall
store. I Tyskland er normalkablene på 98 og 166
dobbeltledninger med 147 og 249 taleforbindelser. I
England gjennemsnittlig 137 dobbeltledninger med an-
Dette forhold vil også for fremtiden i sterkere og
sterkere grad gjøre sig gjeldende for de fleste av våre
hovedruter.
øket raskt til 75 % i 1925. Nu har hver industri
arbeider gjennemsnittlig 4V2 hk. til sin rådighet.
Arbeidernes produksjonsevne er derved mangedoblet,
og de amerikanske arbeidere sies nu å være de mest
produktive i verden.
Trekk av elektroteknikkens utvikling i U, S. A.
i de senere år.
Ekstrakt av foredrag av Edwin Wilbur Rice Jr., Sc. D., æres
formann i General Electric Co’s styre. Foredraget blev holdt
under verdens-kraftkonferansen i Tokio 1929.
Resultatet er ikke alene en kvantitativ men også
en kvalitativ økning av produksjonen. Dertil kommer
lavere priser for produktene og høiere lønninger.
Mens mange faktorer har vært medvirkeude i den
økonomiske utvikling i U. S. A. tror man at den vik
tigste av disse ligger i de raske fremskritt på kraft
produksjonens område. I de siste tyve är er kraft
forbruket øket tolv gånger hurtigere enn innbygger
antallet.
Våre store central-stasjoner viser en stadig mere
effektiv utnyttelse av kullene. The U. S. Geological
Survey meddeler at elektrisitetsverkene i 1927 produ
serte 2,5 milliarder kWh mere enn i 1926 med
150000 tonn mindre kull! Omtrent 60% av all
elektrisk energi produseres ved brensel, 40% ved
vannkraft, et forhold som har vært praktisk talt kon
stant i de siste fem år. Store fluktuasjoner i nedbør
og dermed av vannføring gjør det nesten alltid nød
vendig å benytte brenselaggregater til støtte for de
hydrauliske. Vannkraften sparer dog landet for 30
mill. tonn kull pr. år.
Vår tid karakteriseres mest av alt ved automobilens
seiersgang og den almindelige utnyttelse av den elek
triske energi i industriens og hjemmenes tjeneste. De
store kraftstasjoner er et så viktig trekk i utviklingen
at de skal bli viet spesiell opmerksomhet i dette
foredrag.
For tyve år siden var våre kraftstasjoners ydeevne
5 mill. hk. I 1927 var kapasiteten 36 mill. hk.,
hvorav 19 mill. blev benyttet i industrien, mens de
øvrige 17 mill. vesentlig blev brukt til lys, kraft og
varme i våre 20 mill. hjem.
Ingeniøren og videnskapsmannen er aldri før
kommet til sin rett som nu. De har vist sådanne
resultater ved sine videnskapelige synsmåter og metoder
at de i stor utstrekning kopieres på andre felter. Forsk
ning er mottoet i industri, landbruk, finansvirksom
het og nasjonaløkonomi. Det er derfor av interesse
å fastslå hvad ingeniøren og videnskapsmannen har
utrettet i de senere år for å løse energi-spørsmålet.
Central-stasjonene solgte 200 000 hk. til industrien
i 1899, 16 mill. hk. i 1925. Mens kraftforbruket
viser en rask stigning ligger dog den mest iøinefallende
utvikling i energiens bruksmåter.
I 1909 dekket industrien 5 % av sitt energiforbruk
ved elektrisitet fra centralstasjoner og prosentsatsen
Nyheter og erfaringer.
239
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
