- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
241

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ialt 6 aggregater av nevnte størrelse. E.u.M.
No. 19, 1980 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
handelsfartøier kan nevnes California, Virginia og Pen
sylvania tilhørende International Mercantile Marine Co.
Kraftbehovet i Berlin vokser imidlertid overordent
lig sterkt og kurvetoppen for strømbehovet tiltar pr.
år med omkring 20% I året 1923 var toppbelast
ningen 145000 kW og ifjor var den 438000 kW.
I samme tidsrum er Berlinverkenes årsproduksjon steget
fra 503 millioner kW.timer i året 1923, til ca. 1,3
milliarder kW.timer ifjor. Som følge herav har man
innsett at Klingenbergverket ikke lenge vilde være istand
til å dekke Berlins kraftbehov, og man er allerede gått
igang med bygningen av nok et stort kraftverk, kalt
Kraftwerk West. Dette kraftverk ligger som navnet sier
i Berlin West, og i nærheten av den bekjente industri
stad Siemensstadt, ved en havn i elven Spree.
Foredragsholderen forutså i 1900 oljestrømbryterens
betydning og foretok diverse forbedringer. I korthet
bestod disse forbedringer i en betydelig reduksjon av
oljemengden og i å benytte separate oljebeholdere for
polene, plasert i ildfaste celler. Enn videre blev bry
terne kontrollert elektrisk fra et fjerntliggende sted.
Disse metoder blev antatt og har senere ikke undergått
vesentlige forandringer om enn viktige forbedringer har
funnet sted.
Hvert nytt prinsipp som kunde tenkes å få betyd
ning for brytning av elektrisk strøm, har vært under
kastet granskning og utprøvning. Metall-pansrede bry
tere for montering i fri luft gir løfte om bedre økonomi
både med hensyn til anleggsomkostninger og drifts
sikkerhet.
Hastighet av strømbrytningen, som er av så stor
betydning, er blitt øket idet tiden er redusert fra til-
svarende 20—30 perioder helt ned til V2 periode. I
en lovende ny konstruksjon foregår brytningen i oljen
under påviikning av et magnetisk felt. Luft strømbrytere
med magnetisk slukning er utviklet for inntil 20 000 V,
og disse vil i mange tilfelle nok kunne erstatte olje
strømbrytere, men hvor lovende disse konstruksjoner
enn er synes det at man ennu en tid fremover må anse
oljestrømbryterne som de mest formålstjenlige for store
energimengder.
Et originalt prinsipp er anvendt i vakuum-bryteren
som har vist sig å kunne bryte 159000 kVA ved
48 000 V. Brytningen finner sted innen V2 periode.
Om denne konstruksjon viser sig å være helt pålidelig
i praksis håper man at den vil kunne eliminere faren
ved de store oljemengder.
Det nye kraftverks yttre vil sees av illustrasjonen.
Det er, arkitektonisk sett, en overordentlig vellykket
bygning med skarpskårne funksjonalistiske konturer og
vel avbalanserte proporsjoner.
For dette anlegg er der gjennem årrekker utført
de omhyggeligste förstudier, og spesielt for den varme
tekniske dels vedkoramende er de forskjellige alter
nativer nøiaktig overveiet og gjennemregnet. Man er
blitt stående ved dampturbiner med et forholdsvis be
skjedent trykk, nemlig 28 ato., og en temperatur av
415° C. Turbinenes størrelse er på 34000 kW ved
3000 omdr. Tilhørende generator er på 37 800 kVA
og 10500 Volt. Dette anlegg er planlagt som et topp
belastningsanlegg, mens Klingenberg-verket skal gjøre
tjeneste som grunnbelastningsverk. Det nye anlegg er
som allerede nevnt under utførelse og bygningsarbei
dene er på det nærmeste ferdige. Det er beregnet at
verket allerede til høsten skal kunne levere ca.
100000 kW fra 3 aggregater. Den fulle utbygning
beregnes å være ferdig til 1932. Den vil bestå av
I den siste dekade har de automatiske elektriske
stasjoner vunnet stor fremgang. Først blev systemet
anvendt for små understasjoner med roterende omfor
mere, senere for større anlegg. I de senere år er der
bygget flere automatiske vannkraft-stasjoner, den siste
med 8—12 500 kVA agregater, tilsammen 100000 kW.
Alle de automatiske stasjoner har vist sig å være helt
pålidelige og meget besparende.
Efter at Mr. Rice i sitt videre foredrag behandlet
transformatorer, elektrisk sveisning, landsbygdens elek
trisering, elektrisk kjøling, glødelampen og vakuum-rør
stillet han følgende spørsmål:
»Nærmer vi oss metningspunktet for den elektriske
energis utnyttelse? Dømmer man ut fra elektrisitetens
fortid, dens økende betydning, dens nuværende sunde
stilling i samfundet og dens potensielle muligheter for
videre utvikling, må man føle sig sikker på en gunstig,
ja glimrende fremtid for den elektriske energis økono
miske utnyttelse.
En notis i ETT fortalte om et slagskib som funk
sjonerte som reserve-kraftstasjon for den amerikanske
kystby Takoma. I tilknytning hertil kan meddeles at
man i England har innrettet en transformator-under
stasjon i en forhåndenværende krigstank, som det frem-
Det er ikke lenge siden Berlin fikk sitt nye store
kraftverk, Klingenberg-kraftverket, om hvilket der ved
forskjellige leiligheter har vært skrevet i ETT.
Kraftverk Berlin West.
Krigstank som transformatorstasjon.
241
I :

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free