Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 20, 1930
ved jordet nullpunkt mellem fase og jord. Strømmen
begrenses foruten av spredningsreaktansen og de ohmske
motstander også av ankerreaksjonen, som igjen er sterkt
avhengig av maskinenes belastningsforhold før kort
slutningen. Som strømkilde for den vedvarende kort
slutningsstrøm kan man kun regne med generator som
blir mekanisk drevet.
kaldt støtgenerator for 2500000 Volt. Generatoren
består av kondensatorer som under ladning er parallel
koblet i 12 grupper. Ladningen skjer med likerettere
gjennem motstander. Ved utladning kobler gruppene
sig automatisk i serie ved hjelv av gnistgap. Utlad
ningen foregår over en svingningskrets, hvis konstanter
bestemmer formen av spenningskurven. Det strøm
støt som batteriene kan levere er ca. 15 000 Amp.
Energien er så stor at den virker som et lyn og kan
spalte kraftige trestammer.
Den momentane kortslutningsstrøm for større turbo
generatorer vil inkl. likestrømsleddet beløpe sig til ca.
18 ganger normalstrømmen, medens den vedvarende
3-polede kortslutningsstrøm vil være omkring 2 ganger
normalstrømmen.
Meget interessante er prøver som er gjort med
denne støtgenerator for å bestemme beskyttelsesverdien
av den før omtalte overspenningsbeskyttelse med spen
ningsavhengige dempningsmotstander. Til en isolator
for 15 kV blev parallelkoblet et beskyttelsesapparat
for samme driftsspenning. Ved utladning med 2 500 000
Volt viste det sig at overspenningsbeskyttelsesapparatet
beskyttet isolatoren så den ikke slog over.
I industrielle anlegg hvor man anvender relativt
lave spenninger sä man kan benytte generatorspenningen
til motordrift, vil der ved større kraftstasjoner eller
sammenslutning av flere kraftstasjoner optrede meget
store kortslutningsstrømmer. I sådanne tilfelle er det
nødvendig å begrense kortslutningsstrømmen. Dette
kan skje ved at man anvender en høiere maskinspen
ning og transformator, ved ä opdele driften eller ved
å benytte reaktansspoler.
Foruten de nevnte apparater til overspændings
beskyttelse er der en mengde andre som dessverre
ikke kan gå nærmere inn på her.
I den senere tid har man været spesielt opmerk
som på det uheldige i at der ophopes for mange
beskyttelsesanordninger i et anlegg. Man har derfor i
størst mulig utstrekning forsøkt å bygge maskiner og
transformatorer etc. med så sterk isolasjon at de kan
motstå i allfall en del av de overspenninger som op
treder, og man er nu kommet så langt at beskyttelses
spoler eller kondensatorer samt brytere med forkoblings
motstande i stor utstrekning kan sløifes.
Det er meget almindelig å koble reaktansspoler
mellem maskinene og samleskinnene. Denne kobling
fordrer dog at generatorspenningen kan settes så høit
at den dekker spenningstapet i reaktansspolene ved
normal belastning. Ved vedvarende kortslutning vil
spenningen settes betydelig ned, så det kan være fare
for å belastede asynkrone motorer kan kippe eller
synkrone motorer kan falle ut. Tiltross for disse ulem
per er dog denne kobling meget anvendt i middels
store anlegg.
For å undgå for stort spenningstap i reaktansspolene
foran de enkelte generatorer kan man også anvende
reaktansspoler i samleskinnene mellem hver generator.
Ved kortslutning i en utgående kurs vil strømmen fra
en generator begrenses av dens forkoblede reaktans
spoler, medens strømmen fra de andre generatorer også
må passere en eller flere av reaktansspolene i samle
skinnene. Mest effektivt er det å fornye hver utgående
kurs med reaktansspoler.
Vanskeligheten med å skaffe en god beskyttelse
mot overstrøm har meldt sig suksesivt efter hvert som
kraftstasjonene har vokset og sammenkobling av flere
stasjoner har funnet sted.
Jeg vil kun i förbigående nevne de driftsraessige
overstrømme som f. eks. opstår ved innkobling av store
kabelnett eller transformatorer. I følge W. Linke er
innkoblingsstrømraen for en transformator 8—10 ganger
normalstrømmen. Strømstøtene er dog meget kortvarige
og volder ingen nevneverdige vanskeligheter.
De mekaniske og spesielt de termiske virkninger
på grunn av den momentane kortslutningsstrøm er
meget store. Der blev fremvist kurver som illustrerte
disse forhold og viste, at man ved en relativ liten
utvidelse av en kraftstasjon kunde få helt utillatelige
påkjenninger i det forhåndenværende nett.
Langt værre er det å behandle kortslutningsstrøm
raene. Settes spenningen ved en kortslutning pludselig
ned til o, så vil alle maskiner og transformatorer som
har vært magnetisert av driftsspenningen, yde en strøm
som flyter mot kortslutningsstedet. Strømmen begrenses
av spredningsreaktansen og den ohmske motstand i
strømkretsen. Til denne vekselstrøm adderer sig en
likestrøm, hvis størrelse avhenger av metningen i jernet
i det øieblikk kortslutningen fant sted, og som i prak
tiske tilfelle varierer mellem o og 80 % av ampli
tuden av den samtidig optredende vekselstrøm. Den
overlagrede likestrøm försvinner meget hurtig, efter ca.
5 perioder. Vekselstrømmen synker teoretisk efter en
e-funksjon praktisk noe avvikende herfrå i løpet av
4—5 sekunder ned til den vedvarende kortslutnings
strøm.
Opstår skadelige overstrømme og kortslutninger i
en del av anlegget, så må denne kobles ut.
For kobling under belastning i høispente fordelings
anlegg er det hittil utelukkende benyttet oljebrytere.
Der vistes et billede av en moderne oljebryterrekke
10, 600 Amp. og for 200 000 kVA utkoblingsydelse.
Bryteren har en oval kjele som utholder et betydelig
trykk. Lokket er meget solid konstruert, likesom hver
enkelt del av bryteren har vært viet den mest inngå
ende omtanke.
For større utkoblingsydelser anvendes oljebrytere
av forskjellig konstruksjon. Jeg vil her kun nevne
brytere med slukningskammere. Den garanterte utkob
lingsydelse for en sådan bryter efter rekke 10 og for
Den vedvarende kortslutningsstrøm er forskjellig
enten den optreder over alle 3 faser, over 2 faser eller
Beskyttelse mot overstrøm.
247
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
