Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lysbuen kort
efter brytningen.
Pressluft
Lysbuen ved
strømmaksimum.
Pressluft
Fig.
2) bevegelig kontakt,
3) issolasjon,
4) stempel,
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 20
600 Amp. med de samme yttre dimensjoner som den
foran omtalte almindelige oljebryter er 400 000 kVA.
sin maksimale verdi. Det mellemste billede viser lys
buen idet strømmen går gjennem null. Man ser at
lysbuens tversnitt ved den bevegelige kontakt er meget
lite. Jonene som under normale forhold vilde bevege
sig med en hastighet av 20 til 50 m./sek., blir av
den utstrømmende luft feiet ut med en hastighet av
over 500 m./sek. Ved oscillogrammer har man be
stemt fordelingen av jonene på de forskjellige steder
i lysbuen, som vist i den ved siden inntegnede kurve.
I almindelighet vil brytere som belästes med den
utkoblingsydelse som garanteres eller endog med større
påkjenninger, ikke forårsake noen ulempe. Der kan
dog opstå mekaniske feil i en bryter så dens utkob
lingshastighet blir forminsket, eller der kan inntrede
overslag på grunn av fuktig olje, urene krypeflater etc.
1 sådanne tilfelle kan en lysbue bli stående mellem
2 faser, hvorved der utvikles gass som kan eksplodere,
og det mangler dessverre ikke eksempler på bryter
eksplosjoner som tildels har forårsaket store ulykker.
Det har derfor vært et utbredt ønske å skaffe brytere
for høispent vekselstrøm hvor der ikke anvendes olje
eller andre brennbare stoffer. En sådan bryter blev
omtalt av prof. Petersen ved hans foredrag ifjor
sommer, og turde det være av interesse å høre litt
nærmere om denne bryter.
Lysbuen ved
strømmens gjen
nemgang gjen
nera null.
Lysbuetversnittet
og de tilstedevæ
rende joner ved
a, b, c, og o til
svaret strømstyr
kens momentan
verdi som er an
tydet i oszillo
gramraet
Det nederste billede viser lysbuen kort efterat bruddet
er skjedd. For ikke å hindre lysbuen i å innstille sig
som den vil på den faste kontakt, har kontaktene helt
naturlig fått rundt tversnitt. Efter bruddet trekkes den
bevegelige kontakt inn i blåserurnmet hvor der hersker
et stort overtrykk. Samtidig renses dette rum for joner
som ennu strømmer ut fra den glødende kontaktspiss.
På grunn av begge disse årsaker vil lysbuen ikke tende
påny. Den annen ende av lysbuen er delvis utenfor
trykkluftsonen og har ingen tendens til å bli revet av.
Bruddet skjer derfor utelukkende ved den bevegelige
kontakt. Varigheten av lysbuen avhenger av strøm
styrken i utkoblingsøieblikket og varierer fra o til V2
periode.
’. 5. Prinsippskisse for trykkluftbryter,
i) fast kontakt,
5) trykklufttilførsel for innkobling,
6) trykklufttilførsel for utkobling,
7) utkoblingsbevegelse,
8) tilkoblingsklemmer.
Ideen til luftbrytere av denne art er ikke ny.
Det har vært gjort mange forsøk som dog alle er
strandet på grund av konstuktive mangler. Forslaget
til den nu foreliggende brytertype er fremsatt av professor
S. Ruppel, Frankfurt a/M, som også sammen med
AEG har fullført konstruksjonen av bryteren. Prinsippet
for bryteren vil fremgå av fig. 5. Den bevegelige kon
takt er kegleforrnet og ligger i innkoblet stilling an
mot den faste kontakt som har et traktformet hull,
hvorigjennem, trykkluften og lysbuen kan blåses ut.
Utkoblingen skjer ved at stemplet 4 drives ned med
trykkluft, men før dette kan skje må cylinderen som
omgir kontaktene, være satt under trykk med 10 til
15 atm.
Fig. 7 viser en trykkluftbryter rekke 10 for 600
Amp. Inn- og utkobling skjer fra en trykkluftcylinder.
Impulsene for inn- og utkobling gis fra små magneter
som betjenes med fjernstyring.
De 2 her omtalte brytere av rekke 10 blev den
26, juni 1929 prøvet i AEG’s prøvefelt i nærvær av
representanter fra lyske elektrisitetsverker, og jeg vil
her få lov å referere noe om disse prøver.
Den før omtalte normale oljebryter uten sluknings
kammer blev først utkoblet med dens garanterte ut
koblingsydelse 200000 kVA og derefter med 380000
kVA. Som det fremgikk av det viste oscillogram, varte
kortslutningen fra strømmen blev innkoblet og til bruddet
fant sted ca. 5 perioder.
Innkoblingen skjer ved at stemplet får trykkluft fra
den motsatte side, hvorved dette og den bevegelige
kontakt drives opad. Ved innkoblingen anvendes ikke
trykkluft om kontaktene. Fig. 6 antyder hvorledes
man nu pä grund av de foreliggende undersøkelser
forestiller sig at slukningen skjer. Det øverste billede
viser lysbuen efter bruddet mens strømstyrken har
De målte verdier under brytningen var; spenning
før kortslutningen 12 kV, utkoblingsstrøm 21 000 Amp
Fig. 6. Lysbuens slukning,
248
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
