Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 20
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
følsomhelcn, seiv ved kortslutning på uttaksgjen
nemføringene i en stasjon. Der er således ikke noen
«død zone» ved disse reléer, Videre kan betydnin
gen av at man ved enhver utløsning får en distan
seangivelse til feilstedet ikke overvurderes. Når
man tar i betraktning at der ved disse forsøk blev
anvendt stavstrømtransformatorer med normal pri
mærstrøm ca. 330 Amp., hvis oversetningsforhold
varierer med strømmen, må den opnådde distanse
angivelse med en midlere feil på ca. 11 % betraktes
som meget tilfredsstillende.
beltlinjene til Karlsfeld korrekt, mens reléet Me—
Nu løste ut med 0,5 + 0,1 sek. Bryteren Nii—-Me
blev selektivt ulkoblet, forøvrig med noe lengere tid
enn beregnct på grunn av en feil ved strøratransfor
matorene i Niirnberg, en feil som først blev opdaget
efterat prøvene var avsluttet og oscillogrammene
utregnet. Imidlertid fait anleggene ut av tritt, og
ringen blev derfor også opdelt mellem Landshut og
Regensburg. Forsøket blev derfor gjentatt noe se
nere, og nu blev anleggene liggende inne i synkron
isme. At anleggene ved trefase kortslutninger har
tilbøielighet til å falle ut av tritt, skyldes at der
over et trefaset kortslutningspunkt i motsetning til
et tofaset, ikke kan overføres energi som kan holde
anleggene sammen. Pendlinger opstår der alltid,
men hvorvidt anleggene faller fra hinannen, er av
hengig av utenforliggende årsaker, således belast
ningsfordelingen i øieblikket, generatorenes sving
masse og turbinregulatorenes innstilling. Ved slike
pendlinger mellem anleggene vil feilstedet bli avla
stet, og almindelige overstrøm-tidsreléer vil over
bodet ikke få anledning til å løse ut. Således sank
ved en trepolet kortslutning på linjen Karlsfeld—
Landshut strømmen i Landshut under reléets arbei
de ned på 23 % av normalverdien, samtidig som
lysbuemotstanden steg til 240 Ohm, altså det dob
belte av den normale driftsimpedans. Men tross
dette blev feilstedet selektivt frakoblet på begge si
der, bare med en forøkelse i relétiden fra 0,5 + 1,3
sek. til 0,5 + 1,8 sek.
Distansereléenes innbygning.
Distansereléer på hovedlinjene i el samkjørt nett
vil derfor være det første skritt til å skaffe en sik
ker drift. Reléene har et så lavt VA-forbruk at de
kan tilknyttes stavstrømtransformatorer i oljebryter
gjennemføringene for de høiere spenninger. Den
største utgift ved installasjonen blir da sikkert kun
spenningstransformatorene, som for de høiere spen
ninger blir uforholdsmessig dyre, forsåvidt som de
ikke allerede er forhånden for isolasjonskontroll og
energimåling. Jeg vil ikke undlate å peke på at der
også på dette område er kommet konstruksjoner på
markedet, som vil gjøre installasjon av distanse
reléer lettere overkommelig, nemlig kaskadespen
ningstransforraatoren av Siemens’ og isolermantcl
transformatoren av Brown Boveris fabrikat.3 Begge
konstruksjoner reduserer anskaffelsesomkostningene
for spenningstransforraatorer for høiere spennin
ger til en brøkdel av hvad man før har måttet regne
med. Spesielt er den sistnevnte fordelaktig, fordi
den på grunn av sin store belastningsevne også kan
tjene som stasjonstransformator i koblingsstasjoner,
hvor hovedtransformatorer ikke blir opstillet.
Prøver med stor nettbelastning.
De her nevnte prøver blev foretatt med den min
ste forekommende nettbelastning, for nettop å prø
ve om de optredende små kortslutningsstrømmer var
tilstrekkelig til å sette reléene i funksjon. Ved stor
nettbelastning vikle betingelsene for reléenes arbei
de bli betydelig gunstigere, fordi startstrømmen
blev større og lysbuemotstandenes innflydelse min
dre. Til kontroll blev imidlertid enkelte prøver re
petert, således forsøket med den tofasede, jordede
kortslutning på den ene dobbeltlinje Karlsfeld—Mei
tingen, og nu med en ydelse av 380 000 kVA. Som
tidligere nevnt var relétiden for delstrekningen i
mellemtiden blitt forøket fra 0,5 + 1,1 sek. til 0,5
+ 1,3 sek., og releet Ka—Me II løste også ut med
nøiaktig denne distanseangivelse. Under forsøket
inntrådte forøvrig en förbigående jordslutning på
den tredje fase i Karlsfeld, som slukket efter 0,44
sek. Feilen var således et øieblikk en dobbelt jord
slutning og en trefaset kortslutning, uten at dette
forstyrret reléenes riktige arbeide.
Brown Boveri-reléet har som jeg viste en mcget
brukbar distansemåler for angivelse av feilstedcts
beliggenhet i forhold til de utløsende oljebrytere.
Ved de enkle jordslutninger får man jo ingen utløs
ning av oljebryterne og følgelig heller ingen distan
seangivelse. Har man imidlertid anledning til å ta
linjen ut av drift og overføre den enkle jordslutning
til en dobbelt jordslutning, f. eks. ved å jorde en av
de sunde faser i kraftstasjonen, kan man også her
få oljebryteren til å løse ut og dermed få angitt di
stansen til det ukjente feilsted.
Distansereléer og samkjøring.
Yi er ber i Norge kommet svært langt i retning
av teknisk samkjøring, idet de administrative orga
ner for denne iallfall her på Østlandet er skaffet til
veie. Da imidlertid driftsforstyrrelsene får en desto
større rekkevidde jo mere sammenkoblet anleggene
er, vil det av hensyn til driftssikkerheten lønne sig
å drive nettene opdelt lengst mulig, og iallfall så
lenge vannforholdene tillåter det. En utvidet sam
kjøring vil imidlertid bli nødvendig hvis den gjen
sidige kraftreserve til enhver tid skal kunne dispo
neres på rette sted, men dette krever at nettenes
Resultatet au prøvene.
Resultatet av de tilsammen 13 kortslutningsfor
søk, som blev gjort under de ugunstigst tenkelige
betingelser, var at distansereléene i enhver hense
ende opfylte kravene til en selektiv utløsning. En
spesiell betydning må tillegges det faktum at lys
buemotstanden var tilstrekkelig til å sikre retnings-
254
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
