Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 20. 15. juli 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
1930, No. 20
relébeskyttelse avpasses i forhold til hinannen og
gis en ensartethet som sikrer driftskontinuiteten ved
innlredende feil. Skaffer man ikke disse betingel
ser tilstede på forhånd, vil man lett risikere å gjøre
bitre erfaringer med hensyn til driftssikkerheten
ved den utvidede samkjøring. Jeg har vist hvordan
en kraftsammenslutning som så sig stillet overfor
denne opgave, bar grepet saken an, og de resultater
man her kom til er efter min mening en brukbar
basis for bedømmelse av problemets stilling også
hos oss. Jeg føler mig overbevist om at distanse-
releet i en eller annen form er fremtidens løsning
av relébeskyttelsen for friledningsnett.
*
Henvisninger.
1) Smlg. Styff: Jordslutninger i amerikansk og
europeisk driftspraksis, ETT 1923, side 102 ff.
2) Schmolz: Die Entwicklung des Kurzschluss
schutzes in den 110-kV-Leitungsanlagen der
Bayernwerk A.G. ETZ 1928 side 455, ETZ 1929
side 597, side 1399.
3) Smlg. Mjelstad: En ny spenningstransformator.
ETT 1930, side 162 ff.
Oslo tekniske Mellemskole. 3. Nevn hvilke motorer er brukbare for enfaset
vekselstøm. Förklar i korthet, illustrert ved koblings
skisser, hvordan de settes igang.
Eksamen 1929.
I avgangseksamen deltok på den elektrotekniske
avdeling 12 elever, hvorav 10 bestod eksamen. Av
de elever som dimittertes gikk 6 sterkstrømslinjen og
4 svakstrømslinjen.
2. dag.
1. I en Wheatstones målebro gir strømkilden 3
Volt. Fra den ene pol går der ledning til to
parallellkoblede motstander a og c, hvis motstand er
henholdsvis 1 Ohm og 3 Ohm. Mellem disse mot
standers endepunkt er galvanometret innkoblet, som
har motstanden 50 Ohm. Av broens to andre mot
stander er b = 400 Ohm tilknyttet a og d = 795
Ohm tilknyttet c. Endepunktene av b og d er til
knyttet strømkildens annen pol. Da motstandene ikke
ikke er proposjonale, får man strøm gjennem galvano
metret. Denne strøm skal beregnes.
Der blev gitt følgende opgaver ved skriftlig eksamen:
A. SterkstrømsUnje.
1. dag.
1. I en likestrømsmagnet av vanlig hesteskoform
er tverrsnittet for kraftlinjene overalt i det magnetiske
kretsløp 20 cm2 og der er ialt 200 000 kraftlinjer.
Kraftlinjenes lengde gjennem hvert luftrum er 0,75
mm. Magnetviklingen er spunnet med tråd av dia
meter 0,2 mm. uisolert, den gjennemsnittlige lengde
av hver vinding settes til 25 cm., strømtettheten i
viklingen er 3 amp. pr. mm.2 og viklingens drifts
temperatur 65° c.
2. Der overføres fra en kraftstasjon til en fabrikk
15 000 k\V ved 50 000 Volt trefaset vekselstrøm gjen
nem ledninger av tversnitt (3X120) mm2 på avstanden
80 km. Effektfaktoren ved overføringens endepunkt
er 0,7, og her nedtransformeres effekten til spenningen
5000 Volt.
a) Beregn magnetens trekkraft på ankeret. b)
Beregn hvor mange ampere-vindinger man må ha til
magnetens magnetisering, når jernets magnetiske mot
stand settes ut av betraktning, c) Bestem hvor stor
spenning man må ha til magnetens drift, d) Hvor
ledes skal viklingen utføres, når man ønsker å drive
magneten med noe lavere spenning enn den man
har beregnet under sp. c)?
Da overføringen fører med sig store efifekttap i
fjernledningen, overveies anlegg av en fasekompensator
bestående av tre kondensatorer tilknyttet hovedspen
ningen 5000 Volt, for at man med bibehold av den
forhåndenværende fjernledning kan opnå mindre efifekt
tap. Ved de efterfølgende beregninger medtas ikke
transformatorstasjonens efifekttap og magnetiseringsstrøm.
2. En likestrøms shunlmoTor er påstemplet 50 hk.
440 Volt, 1000 omdr. pr. min. 93 amp. I tomgang
optok ankeret ved normal hastighet og raanetisering
4,8 amp. Ved 420 Volt, mens magnetviklingen optok
i,x amp. Man antar at de mekaniske og magnetiske
tap i ankeret samt effekttapene i magnetviklingens
strømkrets er like store ved alle belastninger av mo
toren. Motstanden av selve ankerviklingen måltes
under børstene og var 0,15 Ohm ved 150 C., og spen
ningstapet forårsaket av overgangsmotstanden mellem
børsteholdere og kommutator settes til 3 Volt ved alle
belastninger.
a) Hvor stor strømstyrke og hvor store efifekttap
har man i fjernledningen, og hvor mange kVA fører
transformatoranlegget før fasekompenseringsanlegget til
knyttes? b) Når man vil bygge fasekompenserings
anlegget så stort, at effektfaktoren ved fjernledningens
endepunkt er 0,9, hvor mange kVA skal fasekom
penseringsanlegget ha, når der bortsees fra efifekttap
i dette? c) Hvor stor strømstyrke må fjernledningen
overføre efterat fasekompenseringsanlegget (sp. b.) er
satt i drift, og hvor mange kW tapes nu i fjernled
ningen? d) Hvor mange kVA må nu transformator
anlegget føre? e) Hvor stor strømstyrke går gjennem
hver kondensator, når de skal tilknyttes driftsspenningen
5000 V?
Beregn for drifttemperatur 65° C. på grunnlag av
nevnte data en tabell for motorens virkningsgrad og
avgitte hestekrefter, når man ved belastning har føl
gende verdier av den strøm som motoren optar fra
nettet: a) 46,5 amp. b) 93 amp. c) 139,5 amp.
255
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0309.html
