Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 21 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ved møte i gruppe 23; »Tariffpolitikk* presiderte
direktør N. Traaholt. Der blev fremlagt og diskutert
en rekke forslag som tok sikle på, ved hjelp av hen
siktsmessige tariffer å skape en så jevn belastning
som mulig for elektrisitetsverkene, et spørsmål som
alltid har vært diskutert og som vil fortsette å bli det,
ikke minst efteråt der har åpnet sig nye perspektiver
for Mellem-Europa ved dekning av bunnbelastningen
med vannkraftelektrisitet fra Norge.
delige opgaver. I klar förståelse av betydningen og
rekkevidden av disse opgaver er det at Verdenskraft
konferansen nu i Berlin har vedtatt statutter for sin
damkomité, en institusjon hvis norske avdeling snarest
vil tre i virksomhet.
Gruppe 1 3: Tekniske fremskritt i vannkraftteknikken
omfattet mange interessante enkeltheter, deriblandt den
norske rapport fra overingeniør H. Sørbye om forde
lingsrørledninger foran turbinene.
Gruppe 4: »Forgasning ved høie temperaturer« og
gruppe 5; »Avsetningsforhold for gassa, gav verdifulle
oplysninger om moderne gassfjernledninger, som er
blitt almindelig særlig i U. S. A.
Gruppe 15 : Opsamling av store kraftmengder, sluttet
sig nær til föregående gruppe, idet den særlig be
handlet de store tyske pumpeverk for opsamling av
energi, som har en samlet ydelse av 600 000 kVA. Også
dampanlegg til opsamling av kraft fikk en utførlig omtale:
I gruppe 22 ; Scerproblemer i de forskjellige landes
elektrisitetsøkonomia. var det særlig Sovjets femårsplan
om utbygning av 5 mill. kW som vakte interesse ved
sine enorme dimensjoner. Bak disse utbygginger lurer
imidlertid alltid spørsmålene: Hvem skal betale og hvad
skal kraften brukes til, herpå er ennu ikke gitt noe
svar.
Gruppe 21: Sterksirøms- og svakstrøms anleggs gjen
sidige innflytelse på hinannen var selvfølgelig meget
aktuell og diskusjonen om hvem der rettelig burde
redde kringkastingen for alle de forstyrrelser den er
utsatt for avfødte resolusjoner som gikk i motsatt
retning, et visstnok korrekt billede av hvor delt op
fatningene står i dette spørsmål.
Gruppe 27: »Skibskrafta og gruppe 31 »Mekanisk
kraftoverføringa beskjeftiget sig med dieselmotorspørs
mål også for lokomotiver. Gruppe 6: Valg av krafttype var et tema som
kunde beskjeftige en konferanse for sig. Blandt de
enkeltspørsmål som diskutertes var sådanne som: Rå
kraft (kull, olje o.s.v.) kontra ferdigkraft (elektrisk
strøm, gass o.s.v.) til bruk i fabrikker.
Gruppe 7 : »Bygging og drift av store kraftanlegga
behandlet en rekke enkeltspørsmål, særlig i forbindelse
med dampanlegg, som f.eks. røkplagen.
I gruppe 30: »Automobil og Flyvemotorera. hadde
den finske professor H. Kyrklunds rapport om drift
av biler ved hjelp av tregass særlig interesse for Norge.
Gruppe 16: De enkelte lands vannkraftokonomi, om
fattet bl. a. overingeniør Edvard Svanøes rapport om
Aura Kraftanlegg, samt mange projekter for utnyttelse
av tidevannet.
Gruppe 18; »Bygging av store generatorer, transfor
matorer og andre elektriske maskineri behandlet mange
av de enkeltprobleraer som tvinger sig frem på grunn
av kravet om ekstra store maskiner som f.eks. ned
tettelse av varmetap, forbedring av kjølingen ved damp
turbogeneratorer, materialer med bedre styrkeegenskaper
etc. etc. Denne gruppe var særlig rik på rapporter
bl. a. av beskrivende innhold om moderne elektrisk
maskineri: Generatorer, likerettere, transformatorer o.s.v.
Gruppe 8; Eabrikkanlegg med kombinert kraftøkonomi.
De store muligheter som ligger i kombinasjonen av
opvarmning og kraftproduksjon blev ivrig diskutert.
Gruppe 1g : Schalteanlegg, fjernavlcsnitiger, fjern
styringsanlegg gav en god oversikt over disse ytterst
nødvendige hjelpeanlegg.
Gruppene: 2 5 Lovgivning og statskontroll vedr.
gass- og elektrisitetsindustrien, 28 Naturoljers overfø
ring til motorbrensel, 29 Stasjonære forbrenningsmo
torer, 17 Samarbeide mellem forskjellige slags kraft
kilder, 11 Kjeler og fyringsraåter, bragte alle sammen
interessante enkeltheter som det vil føre for vidt å gå
inn på i en oversiktsartikkel.
Gruppe 26: »Dampjernhaner og elektriskejernbaner, «
var meget fyldig og bragte meget nytt om de store
fremskritt som damplokomotivet stadig gjør; høiere
kjeltrykk, kullstøvfyring etc., og likeså en rekke raporter
om enkeltheter ved elektrisk drift, deriblandt særlig om
lønnsomheten av elektrisk jernbanedrift, et ømt punkt
som gjør at baneelektrifiseringen skrider altfor langsomt
frem i forhold til de indirekte fordeler elektrifiseringen
medfører.
På denne konferanse var som en nyhet arrangert
syv store hovedforedrag, hvortil også offentligheten
hadde adgang. De slo meget godt an på grunn av de
aktuelle emner som blev behandlet og bidrog meget
til å gjøre konferansen kjent i videre kretser. De 7
foredrag var professor Einstein om det fysikalske rum
og eterproblem, professor Serruys om nye former for
rasjonalisering, H. Foster Bain om mineralenes betyd
ning i en av kraft avhengig verden, generaldirektør
Oliven om Europas storkraftlinjer, professor Eddington
om atomenergien og Dr. Enstrøm om maskinkraft som
kulturfaktor.
Gruppe 20:» Samkjøring og lastfordelinga behandlet
problemer som er aktuelle i Norge, ikke bare samkjørin
gens organisasjon, men de mange tekniske hjelpemidler
som nu står til dens rådighet blev alsidig belyst.
Gruppe 14: »Dämmera. omfattet fpruten de vanlige
rapporter med generalreferat, også en generalrapport
fra Verdenskraftkonferansens nyoprettede spesialkom
misjon for store dammer. Norge bidrog med en grundig
rapport fra Dr. techn. Fredrik Vogi om »Beregnings
grunnlaget for hvelvdammer«. De kombinerte krav til
enorme opstuvningshøider, absolutt sikkerhet og en
rimelig pris har stillet den moderne dambygger bety
De store hovedforedrag.
259
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
