Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 21
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
som foruten å være bygnings-, maskin- eller elektro
ingeniør dessuten er helt inne i kjemi og fysikk.
hver plass nede i salen var opsatt almindelige radio
mikrofoner samt en liten tavle, hvor man stillet vise
ren på det sprog man ønsket. Diskusjonsinnleggene
var for største delen innsendt på forhånd og över
satt og blev så oplest i radioen, på f. eks. tysk og
fransk samtidig som taleren fremla sitt innlegg på
f, eks. engelsk. Denne del av arrangementet funk
sjonerte utmerket. For innlegg som ikke var översatt
på forhånd gikk overføringen slik for sig at tolkene,
som var plasert under talerstolen med ansiktet mot
denne, talte inn i en trakt som var bundet rundt
munnen på dem, samtidig som de med ørene fulgte
taleren. Dette krevde selvsagt store sprogevner og
stor tankerapphet hos tolken, så overføringen av disse
innlegg blev ikke førsteklasses, men stort sett var
sprogoverføringsanlegget et betydelig fremskridt like
overfor den gamle metode.
Gruppe 23: »Kraftøkonomiens verdensproblemer<i.
hadde en særlig interesse for Norge på grunn av
herrene Kinck, Norstrand og Stuevold Hansens rappor
ter om kraftoverføring Norge—Tyskland, som hørte
til denne gruppe. — Der var usedvanlig mange disku
sjonsinnlegg, særlig fra norsk hold. De omcandlet
sakens forskjellige sider, teknisk, økonomisk og politisk.
Direktør Jahncke ved Elektrowerke A. G. fremla
det tyske syn på overføringsplanen som gikk ut på
at overføring av kraft fra Norge til Tyskland er meget
vel mulig både teknisk og økonomisk, men først må
to betingelser opfylles, nemlig: 1) Tyskland må øke
sitt behov for »grunnbelastningsstrøm* med et par
milliarder KWh, d. v. s. strøm med en årlig brukstid
av 6000 timer eller mere. 2) Tysklands hovedfor
brukscentrer må forbindes med storkraftledninger.
Fagmøtene begynte med gruppe nr. 1 : »Elektri
sitet i landbruk og husholdning 1, hvor der forelå flere
interessante rapporter, der iblandt en norsk om »Elek
trisk opvarmning av drivbenker og friland« av drifts
ingeniør G. Jacobsen ved Akers Elektrisitetsverk.
Denne rapport fikk en meget god mottagelse, og det
var tydelig å merke både av rapportene og disku
sjonen at interessen for jordbrukselektrifisering var
levende.
Disse betingelser er ikke opfylt idag, men vil bli
det om 10 år, derfor kan der ventes ennu et par år
med utarbeidelsen av nøiaktige og detaljerte planer,
ikke minst på grunn av at man til den tid vil ha
nye og verdifulle erfaringer på kraftoverføringsteknik
kens område å bygge på.
(Foredraget og diskusjonsinnlegg vil bli inntatt i
senere nr. av ETT. Red.).
Den svenske direktør Arvid Ruths gjorde opmerk
som på nødvendigheten av dampakkumulatoranlegg som
momentan reserve for å gjøre overføringen sikker og
mere effektiv.
Gruppe 12; »Faste brenselsstojfer<s. var særlig viet
opberedningen av kull og de nyeste mekaniske meto
der herfor, og dessuten salgs- og ömsetningsformer
for kull. —
Dagen efter dette fagmøte holdt Generaldirektør
dr. Oskar Oliven sitt foredrag om Europas storkraft
linjer, et av konferansens 7 store hovedforedrag.
Gruppe 24: » Vassdragsreit*. Så forskjellig denne
er i de forskjellige land, kunde man dog spore et
ønske om å komme hinannen imøte så meget som
mulig, iallfall i rent retts- og lovteknisk henseende,
og der blev besluttet at Verdenskraftkonferansen skulde
søke samarbeide med Nasjonenes Forbund om en
»internasjonalisering» av vassdragsrettslige spørsmål.
Han påviste deri først hvorledes kraftteknikkens
vekst, særlig de stadig høiere overføringsspenninger
har åpnet større og større muligheter for kraftutveks
ling, således at den ulempe som ligger i de store
avstander mellem produksjonsstrøk og forbrukscentra
i fremtiden vil kunne opheves til like stor glede for
så vel de kraftproduserende som de kraftforbrukende
land. — Han nevnte også tidsforskjellen som kunde
utnyttes til å utjevne belastningstoppene i øst-vestlig
retning, mens forskjelligheten i årstider kunde brukes
til utjevning i nord-sydlig retning. Foredraget tok
hensyn til den fremlagte kraftoverføringsplan fra Norge.
Gruppe 2 : » Elektrisitet i industri og handverk «
var bl. a. viet de mange midler og metoder som streber
henimot et forminsket kraftforbruk ved elektrokjemiske
prosesser. — Hensiktsmessig belysning og elektrofiltere
for røk og gasser var også temaer som blev behand
let her. —
Gruppe 9: »De enkelte lands brenselsøkonomi«, be
handlet bl. a. spørsmålet om overføring av faste brenn
stoffer til flytende.
Dr. Oliven konkluderte med å si; Fordelene ved
et europeisk storkraftnett, nemlig utveksling og kompen
sering av elektrisk kraft, bedre utnyttelse av eksiste
rende kraftanlegg, utbygning av hittil uutnyttede kraft
kilder og forsyning av størst rnulige landområder med
billig elektrisk strøm er så betydelige at løsningen av
dette store problem må bli til et av dagens brennende
spørsmål.
Gruppe 32 : »Forskningsarheider« opviste et høist
forskjelligartet stoff som gav et levende inntrykk av
hvor intenst der arbeides rundt hele jordkloden på
fremskritt på hvert eneste spesialområde. — Ingeniørene
Aasiads og Søgnens bemerkelsesverdige nye metode til
bestemmelse av vannføringen i elver hørte til denne
gruppe. Men la os komme tilbake til fagmøtene; gruppene
33 og 34 : Standardiseringsproblemer, statistikk og ut
dannehe lå i periferien av konferansens arbeide, men
bød dog på meget av interesse. Verdenskraftkonfe
ransen som institusjon støtter selvfølgelig standardise
ringstanken og den har innledet et samarbeide med
den internasjonale standardiseringsorganisasjon.
Diskusjonen i denne gruppe viste at verden venter
på to ting: Organisasjon av forskningsarbeidet i hvert
enkelt land med ordnet samarbeide mellem landene.
Mange skjulte krefter kan derved bringes for dagen
og megen spilt raøie kan undgåes. — Dernest venter
man på en ny teknikkertype: Forskningsingeniøren
258
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
