Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 23, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
1) Kardandrift (smlg. fig. 39) har vært forsøkt
ved en rekke sporveier, sist i Wien. Erfaringene
med denne er stort sett meget dårlige, særlig er
dette tilfelle hvor vognene ikke har spesielt under
stell. Man mener at kardanakslen blir for kort,
hvorfor bevegelsene blir for store. I Berlin beteg
nes det som en stor mangel ved de nye leddvogner
at de har kardandrift, i Niirnberg og Ruhrort er
kardanvognene stadig å se i verkstedene o. s. v.
Man må derfor si at for tiden er det iallfall ikke
anbefalelsesverdig å anskaffe kardanvogner.
nelle (uten understell); men man har anordnet
noen meget brede dører, dobbelte skyvedører, hvor
ved på- og avstigningen lettes, og ophold på stoppe
stedene forminskes. En merkbar reduksjon av stop
pestedsopholdene har man opnådd i Köln med de
før omtalte vogner (Smlg. fig. 30). Disse vogner
er nemlig utstyrt med hele tre dører, idet den
midtre dør er inngangsdør, mens all utgang fore
går gjennem endedørene.
Dette er alle vogner av den normale type med
motorer i tramophengning. Ved å forandre selve
motormonteringen kan man opnå vesentlige for
bedringer, og man har da forsøkt en rekke løsnin
ger, nemlig 1) kardan drift, 2) Buchlidrift, også
med kardanaksel, 3) Oerlikon og Sécheron’s nye
sporvognsmotor, 4) B. B. C/s anordning med dob
bel tannhjulsoversetning og 5) skrå fortanning.
Felles for alle disse anordninger er at oversetnings
forholdet mellem motor og drivaksel kan gjøres
større. Derved kan man anvende hurtigløpende
motorer, hvilket igjen har til følge at motorene
krever mindre plass o: man kan anvende mindre
hjuldiameter og et mere lavtliggende vogngulv. De
fire førstnevnte anordninger har videre bl. a. føl
gende fordeler:
a) En større d,el av motorvekten blir fjæret.
b) Tannhjulene løper i oljebad o: de arbeider mere
lydløst og med mindre slitasje. De tre første an
ordninger er endelig spesielt fordelaktige for vog
ner med smalt spor, da de krever mindre plass i
bredden. Samtlige nevnte anordninger undtagen
Buchli-driften kan brukes og har også vært benyt
tet for boggivogner.
2) Buchli-driften i sin nyeste og nuværende
form er vist i fig 40. Man har også her kardan
aksler, men ved hjelp av det spesielle hjulpar midt
under vognen blir drivhjulene styrt på en sådan
måte at hjulakslen alltid følger angjeldende kurvers
radius. Denne anordning har i ganske kort tid vært i
drift i Wien. Det lille hjulpar er hverken adhe
sjonsvekt eller bremsevekt, hvorfor dets akseltrykk
bør være lite. Ved originalkonstruksjonen viste det
sig imidlertid at akseltrykket var for lite, hjulene
hoppet ofte av sporet. Man har nu kunstig forøket
akseltrykket ved hjelp av fjærer fra vognkassen, og
nu løper vognen meget godt, spesielt har den en pen
og rolig gang i kurver, hvad jeg seiv hadde anled
ning til å overbevise mig om ved en prøvetur. Vog
nen har kun vært i rutemessig drift i ganske kort
tid. Man kan derfor ennu intet si om hvordan den
vil bevare sig i driften.
3) Den av Oerlikon og Sécheron konstruerte
sporveismotor (fig 41) har vært prøvet i Ziirich og
Ziirich—Oerlikon—Seebach. I Ziirich, hvor alle de
Fig. 39-
Sporveismotor med kardanaksel (S.S W.).
Fig. 41.
Langstillet sporveismotor med Oerlikon drift.
Øverst skjematisk, nederst et fotografi.
Fig. 40. Sporvognunderstell med Buchlidrift.
0verst snitt, nederst grunnriss medvognen i en kurve medR=l7m
Sporvidde 1435 Dreiepunktavstand 3900
Hjuldiameter 870 Motorenes timeydelse 2X55 kW
Hjulstand 4200 • Tannhjulsoverselning I; 10
Vekt av understell 5000 kg.
309
’M SM* ¥Sä r rrT^fTrriilti m
t I
t 1. Winwiraa mif 1
’r~ ~t ] fedemder Kupplung j
3 n
Fl^fT
Backenbrerraf j
1 -ilr ][«»«tntegtf
JIL « «»Otlsdi«ewig 1 1 6c/nebei«t»
p. ’ ’ .. ’L .
f’ ’
+ —’’Ss?B s SE’"-i
V <j |[g Ss]| J
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
