Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Erdöl und Teer. 1925. Hefle 28. Översatt av F. M. Arbo Høeg.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 25
spesifik vekt. F. eks. hadde nr. 1 fra firma A. en spe
sifik vekt på 0,84.
1925 s. 451.) Hvis man vil gjennemføre en systematisk
regenerering med Fullerjord, må man alltid foreta rens
ningen før oljen har fått et høiere syretall enn det
ovenfor anslagsvis angivne på 0.6.
Den annen måte å foreta rensningen på er ved å
filtrere oljen gjennem Fullerjorden. Denne fremgangs
måte har for det meste vist sig lite rasjonell i jord
oljeindustrien. Man kan med sikkerhet anta at rens
ningen ved røring i agitator er fordelaktigere, da
Fullerjorden derved for det meste blir langt bedre
utnyttet.
Men også oljer med betraktelig høiere syretall lar
sig rense med godt utbytte. Efter en metode som er
utarbeidet i A. E. G. transformatorfabrikk, kem. lab.,
som med gode resultater har gjennemført den i forsøks
skala, og som nu efter opsettelse av et større anlegg
vil benytte den i praksis, har det vist sig at alle brukte
oljer kan regenereres så godt at de ikke på noe vis
lar sig skille fra nye, ubrukte oljer. Men gjennem
førelsen av denne regenerasjon er altfor vanskelig til
at ikke-fagfolk kan utføre den med håp om brukbart
resultat.
Fullerjorden kan gjentagne ganger regenereres, men
dog med synkende virkningsgrad. Regenereringen er
dertil altfor omstendelig til at den er lønnsom for små
mengder. Det vil formodentlig være det fordelaktigste
å seige den avpressede, [eller hvis man ikke har en
kammerfilterpresse av tilstrekkelig ruminnhold, oljehol
dige Fullerjord til »einschlägige« fabrikker. Det eksisterer
forskjellige firmaer som foretar opberedning av Fullerjord.
Man kan derfor håpe at det innen ikke altfor lang
tid vil komme Fullerjordarter i handelen som er i be
siddelse av en betraktelig høiere absorbasjonsevne oven
for de spesielle forandringsprodukter som finnes i brukte
oljer. Hittil er, så vidt man vet, de fleste Fullerjord
arter blitt opsluttet med saltsyre, og besidder derfor
meget hyppig en sogar svakt sur karakter. Kanskje
kan det lykkes ved en annen opslutningsmetode å frem
stille Fullerjord, som kan være betraktelig bedre egnet
for rensningen av brukt olje. Derved vil mengden av
de oljer som med godt resultat lar sig rense ved hjelp
av Fullerjord, stige betraktelig, og det vil være mulig
å opnå en langt bedre økonomisk utnyttelse av de kost
bare oljer som benyttes, ikke alene i transformatorer,
men også på andre gebeter.
Nu opstår det spørmål: Hvilke brukte oljer skal
man regenerere med Fullerjord? Svaret lyder: Sådanne
oljer, hvor rensningen gir et godt resultat og er rasjonell.
Det har nu vist sig i praksis, som det også er klargjort
ved enkelte eksempler i den eksperimentelle del at
rensning av oljer med for høiGsyretall ikke er fordel
aktig. Inntil syretall på 0.6 er resultatet tilfredsstillende
og den nødvendige Fullerjordmengde ikke for stor. Man
burde alltid kunne klare sig med 10%.
Hittil er transformatoroljer i almindelighet først blitt
utskiftet når syretallet er vesentlig høiere. (Se v. d.
Heyden og Typke. Erdöl und Teer, hefte i 1925
s. 14. Retningslinjer for rensning og gjenvinning av
brukt transformator- og bryterolje. Mitt. d. V. d. E.W.
Elektroteknikken griper stadig inn på nye områder.
Den sprer sig raskt og får ustanselig nye avgreninger.
En av disse grener er radioen, som i løpet av få år
er vokset op til en stor branche for sig alene.
og de meteorologiske meldinger gir beskjed om hvor
ledes været skal bli på de steder hvor skibet da be
finner sig. Men ofte må lastebåten i våre dager snu
eller forandre kurs, når radiotelegram kommer til skibets
kaptein med ordre om at skibet skal anløpe en annen
havn enn den hvortil skibet oprinnelig var bestemt.
Også sjøfolkene har fått merke teknikkens raske
utvikling. Ikke bare maskinfolkene, men også dekks
folkene har fått merke at vi nu lever i teknikkens
tidsalder. Man er ikke lenger henvist bare til solen og
stjernene for navigering av de kostbare, hurtiggående
skib med de verdifulle ladninger. Ikke heller behøver
man å seile på måfå, uvitende om værutsikter og uten
forbindelse hverken med reder eller befrakter.
Radioutstyret ombord i et skib bestod oprinnelig av
en gnistsender og en krystallmottager. Sä kom påbudet
om nødsender, derefter kom lampemottagere, peileappa
rater, rørsendere, telefonapparater og kortbølgeapparater.
Mange norske skib har alle de ovenfor nevnte
stasjoner og apparater, mens andre ikke er så vel utstyrt.
Radioen har gjort en hel omveltning i navigeringen
til sjøs. Radiopeilinger og tidssignaler, værmeldinger
og stormvarsler, pressenyheter, samt den stadige radio
telegrafiske forbindelse med land, har helt omkalfatret
navigatørens tjeneste ombord.
Av alt nytt som kommer lages der en mengde
typer, og radiotelegrafisten som skal betjene skibenes
radiostasjoner, må kunne klare denne tjeneste på en
tilfredsstillende måte enten man har den ene eller den
annen stasjonstype ombord i fartøiet. Følgen av dette
er at det radiotekniske pensum den vordende radio
telegrafist må gjennemgå på skolen nødvendigvis må
bli ganske stort, og skolens radiolaboratorium må der
som det skal svare til hensikten, være utstyrt med flest
mulig av de stasjons- og apparattyper som anvendes
ombord.
Radiopeilingen virker like godt i overskyet vær,
eller i storm, som i solskinn. Man kan ta krysspei
linger og få skibets posisjon bestemt seiv om solen ikke
har vært å se på 8 dager.
Ved hjelp av tidssignalene fra de kjempestore radio
stasjoner, kan kronometret til enhver tid kontrolleres,
Oslo Sjømannsskoles radioutstyr.
Radiotelegrafistenes utdannelse, og
326
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
